Ny strid om massedeponi i Ålesund: Snu alle steiner
I forbindelse med behandling av kommuneplanen for Ålesund har diskusjonen om lokalisering av deponier for gravemasser blusset opp igjen. Naturvernforbundet i Ålesund og omegn ønsker i den forbindelse å presisere vårt syn.
Det blir hevdet at kommunen har snudd alle steiner med hensyn til å finne alternatver for deponi. Ålesund kommune er en vesentlig grunneier og næringsaktør i og omkring avfallsdeponiet i Bingsa. Vesentlige deler av arealet er utleid på langsiktig avtale til næringsaktører (knuseverk etc. i området), samtidig er kommunen også involvert i å ta ut mer masse fra sitt areal, ref nylig påbegynt uttak oppover i fjellsida(innenfor gjeldende regulering)
Vårt forslag er som følger:
Kommunen inngår en avtale med anleggsbransjen der det foregår et koordinert mottak av gravemasser for videre sortering i følgende deler:
1) Forurenset masse for videre ansvarlig og forskriftsmessig håndtering.
2) Reine jord, grus og morenemasser 3) Øvrig steinmasser (frasortret fra gravemasser) og reine utsprengte gravemasser til videre knusing. Det burde ikke være krav til at knust masse skal ha sin opprinnelse i reint fjell. I de fleste sammenhenger blir den knuste massen i all hovedsak brukt til fyllmasse med alternativ overdekning.
Salg av rein jord/morenemasse og knust stein kan da gjøres til en verdi som i stor grad kan finansiere driften av sorteringa.
Derfor må Ålesund kommune ta steget ut og være villig til å legge til side noen av hattene de har på hodet til forskjellige tider og i forskjellige sammenhenger for øvrig.
Generelt er det viktig at for å få til konstruktive og brede løsninger må tuten i trakta lages slik at det blir mer attraktivt å søke alternative løsninger enn å ture fram etter «ledige» areal.
En vesentlig faktor knyttet til massedeponi (ref. Alvika) og forskriften som regulerer dette er at det kun er dokumentert rene masser som kan deponeres og at det uomtvistelig er grunneiers ansvar å rydde opp dersom det skulle vise seg at noen skulle ha etterlatt seg noe som ikke er ettter forskriften og som måtte medføre en større opprydding.
Ved alle framtidige saker/søknader om massedeponi må det stilles følgende uomtivisteige krav:
1. Dokumentert adgangskontroll og deklarerte masser.
2. En tilstrekkelig bankgaranti fra grunneier som er stor nok til å dekke alle eventuelle framtidige opprydninger som måtte komme.
Videre bør Ålesund kommune gå kritisk gjennom alle vedtak og anmerkninger knyttet til de tillatelser som er gitt til masseuttak i Bingsa, særlig med hensyn til terassering og anledningen til å sprenge seg til under kote 0 i det området som idag brukes til mellomlagring av knust stein og delvis til asfaltrester. Når det gjelder avrenning og utlekking av miljøgifter, behøver ikke deponering av rene gravemasser, slik som SFT definerer dette, å være et stort miljøproblem. Ved overholdelse av retningslinjene for hva som er rene gravemasser, samt nødvendig struktur for å fange opp avrenning etc. er ikke massedeponering som sådan en stor forurensningskilde (med unntak av transporten). Problemet er at mye av gravemassene i Ålesund ikke er rene masser. De er forurenset med tjærestoffer fra branntomter (hele sentrum er jo branntomt), med PCB fra maling og puss i et ukjent omfang, fra ulik næringsvirksomhet (gartnerier, impregnering av garn og annen småindustri) og fra avfallsdumping. Det er derfor viktig at det føres streng kontroll med hva som faktisk deponeres på et deponi for rene masser. Slik kontroll har det hittil vært dårlig med på våre kanter, i motsetning til for eksempel i Trondheim. Naturvernforbundet frykter derfor, med bakgrunn i erfaringer andre steder i nærområdet, at massedeponi blir en søppelfylling på billigsalg. Geir Ole Sætremyr er styremedlem i Naturvernforbundet i Ålesund og omegn. Han har telefon 90 85 41 20.