Økt utvinning av fossile energibærere (olje, gass, kull) er en forutsetning for at klimagassutslippene kan fortsette å øke. Om man ønsker å redusere klimagassutslippene kan man gå til kilden, man kan redusere utvinning av fossile energibærere.

Det foregår mange, store og viktige diskusjoner om hvordan man kan redusere klimagassutslippene på kloden. Om man ikke finner revolusjonerende rensemetoder for CO2, må vi redusere forbrenning av fossile energibærere. Enten ved at det utvikles store, klimanøytrale energikilder til erstatning for fossile energibærere og ved at sluttbrukerne (verden) reduserer forbruket av (fossil) energi slik at produksjonen reduseres på grunn av redusert etterspørsel.

Det ser i avisdebattene ut til at teknologene har mindre tro enn politikerne og økonomene på at ”teknisk fiks” (rensing og utvikling av CO2-fri energiteknologi) kan bidra til den kraftige reduksjonen av klimagassutslipp som er nødvendig, innen den relativt korte fristen FNs klimapanel nå mener at vi har. Det finnes mange og sterke mekanismer som er til hinder for at redusert forbruk skal redusere etterspørselen, og dermed produksjonen av fossile energibærere.

En enklere og mer gjennomførbar strategi (som selvsagt krever stor politisk vilje og gjennomføringskraft) kan være å redusere utvinningen av kull, gass og olje.

Utvinning av olje, gass og kull er i stor grad regulert av nasjonene. OPEC-landene regulerer for eksempel sin oljeproduksjon ganske presist, og land som Tyskland og Norge subsidierer nasjonal kullproduksjon. I Norge er det Staten som tillater leteboring, tildeler konsesjoner og eier store deler av produksjonsapparatet for olje og gass (Statoil-Hydro). Myndighetene har dermed relativt god kontroll over utvinningen av fossile energibærere, sammenlignet med den kontrollen de har over teknologiutvikling og bruk/etterspørsel etter (fossil) energi. Om man ønsker å redusere klimagassutslippene på kloden, kan dette (i hvert fall i teorien) enklest og raskest gjennomføres ved at nasjonene beslutter å redusere utvinningen.

Norges klimagassutslipp har økt jevnt siden Kyoto-protokollen ble underskrevet. I følge NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, lå utslippene i 2004 ca 10 % over Norges Kyoto-krav. Det er rene CO2-utslipp som øker mest, disse økte i følge samme kilde med 27 % fra 1990 – 2004. Petroleumsvirksomheten sto for 30 % av CO2-utslippene og 25 % av de totale klimagassutslippene i Norge i 2004. Her har vi også den største absolutte veksten i klimagassutslipp. Siden 2004 har Norge blant annet bygget gasskraftverk på Melkøya uten noen form for rensing. Dette anlegget er bygget for å skaffe energi til å kjøle ned gass som skal eksporteres til utlandet. Som kjent kommer det også et gasskraftverk på Mongstad, forhåpentligvis vil man greie å rense og deponere deler av utslippene derfra. Utslippene fra petroleumsindustrien øker raskt.

Om olje- og gassproduksjonen skaper store CO2-utslipp i Norge, skaper den langt større utslipp i de landene hvor den forbrennes. Det er anslått at forbrenning olje og gass eksportert fra Norge står for ca 3 % av verdens klimagassutslipp. I tillegg pumpes pengene Norge tjener på olje- og gasseksporten inn i den store verdensøkonomien, noe som i seg selv bidrar til økt forbruk, økt etterspørsel etter (fossil) energi og økte CO2-utslipp globalt.

Dersom Norge ønsker å redusere nasjonale og globale klimagassutslipp, kan dette gjennomføres i løpet av relativt kort tid ved å redusere olje-, gass- og kullproduksjonen i Norge. Dette er imidlertid ikke vurdert eller diskutert verken i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge eller i andre sammenhenger (som jeg kjenner til). Det ville være interessant å se regnestykker på hva det vil koste, særlig i forhold til andre tiltak, å la større deler av olje- og gassreservene ligge slik at senere generasjoner selv kan vurdere om de ønsker å produsere dem. Det ville ikke minst vært interessant å sammenligne sannsynligheten for at man faktisk greier å redusere klimagassutslipp på denne måten i forhold til andre virkemidler som diskuteres.

Ensidig reduksjon av Norges produksjon av fossile energibærere kan neppe redde verden. Norge kan foreslå en internasjonal avtale om reduksjon av utvinning av kull, gass og olje. Denne kunne involvere alle stater som produserer kull, olje og gass eller kun de store eksportørene. Da kunne man fått endringer som monnet, og som kanskje kunne bidra til at klimagassutslippene reduseres – i tide.

Men hvilke konsekvenser ville dette få? Det er et komplekst spørsmål, som jeg ikke har kompetanse til å svare på. Men om man fikk til en faktisk reduksjon av utvinning av fossile energibærere ville det medføre økte energipriser. Dette ville sannsynligvis bidra til mer energiøkonomisering, mer energieffektivisering, mer forskning og utvikling på nye fornybare energikilder og raskere innfasing av kjent teknologi for kjent fornybar energi. Hvordan dette fungerer, kan energiforskerne sikkert gi gode svar på.

Den økonomiske veksten ville kanskje bli redusert eller snudd om energiprisene økte vesentlig. Det er neppe noen krise i seg selv. Som vi vet inngår både bomber, prostitusjon, plastdingser fra McDonalds og ganske mye annet som vi strengt tatt ikke ønsker eller trenger i BNP. Redusert økonomisk vekst eller ”økonomisk reduksjon” er vel heller en fordel, eller hele poenget, dersom målsettingen er redusert energiforbruk og klimagassutslipp. Men man må nok ha noen klare meninger om hvordan man skal forholde seg til virkninger på/for u-land om man valgte å gjennomføre dette.

Norge pumper olje og gass, så fort vi kan, for å fylle en av verdens største sparegriser med enda mer penger. Man skulle nesten tro at vi produserer det vi kan før reguleringer eller andre energikilder setter en stopper for inntektene (men så galt tror vi selvsagt ikke om våre klimabevisste politikere). Midlene skal brukes i fremtiden. Men når den fremtiden kommer da pengene skal brukes, kan det hende at de som skal bruke pengene heller hadde ønsket CO2en tilbake dit den kom fra enn penger på bok. Og tror vi egentlig på at pengene, investert i aksjer som kan tapes om for eksempel konsekvenser av klimaendringer skaker verdensøkonomien, fortsatt eksisterer når de skal brukes?

Det virker mye mer fornuftig å redusere produksjonen. Så kan fremtiden selv bestemme. Når den tid kommer kan det også hende at de greier å gjøre bruk av kull, olje og gass uten å samtidig skape klimagassutslipp.