Regntøy søkes

Klimaendringene kommer. Noen er virkelig bekymret for dette, og det burde jo alle være, men det er jo så mye i mediene om det at vi blir jo mer lei enn redd. og hvordan vi skal få folk til å forstå at dette er et stort og viktig problem vet jeg ikke, hva er det som ikke er prøvd? Drastiske konsekvenser blir det uansett. Det at kjendiser står frem som gode forbilder og kjører miljøvennlige biler er jo noe som er helt topp, men det er jo litt egoistisk også. De står fram i media og sier at de vil ha tilbake snøen her i Norge. Men det at snøen er borte for oss er jo nesten ett luksusproblem, men for andre står dette mellom liv og død. Men hva med alle konsekvensene klimaendringene har ellers? Er det slik den neste generasjon er? Først meg selv, så meg selv, og alle andre etter det. Hvor har all kjærligheten blitt av? Eller skal jeg si hvilken kjærlighet?

Jeg synes ikke at vi bare skal tenke på oss selv. Vi må også tenke på alle menneskene som lever på jorden. Vi må også tenke på jorden. Hvis huset vårt brenner ned, kan vi flytte til et annet hjem. Men vi kan ikke flytte fra jorden. Jorden gir oss mat og vann, den gir oss varme og luft. Men vi mennesker er ikke takknemmelige nok, vi svarer med og «drite i det»

Vi kaster fra oss søppel. Vi bruker unødvendig mye strøm, kjører alt for mye med bil når vi kunne brukt kollektive framkomstmidler, vi kjøper heller utenlandske varer i stede for økologiske, og bruker alt for mye tid og penger på fossile energikilder enn fornybare.

Vindmøller ødelegger utsikten. Er det ikke en liten dobbeltmoral der? Hvilken utsikt er det vel om 50 år? Ikke den samme vakre verden da tenker jeg. Men hvis vi faktisk hadde fylt vårt vakre, langstrakte land med noen vindmøller ville det faktisk utgjøre noen dråper i havet. Er det noen vits å bruke så mye energi og penger på det da? Hvis vi stoppet alle utslippene i verden bare for en time, ville det utgjort et enormt tap på utslipp på verdensbasis. Hvis hele Norges befolkning hadde gitt en krone hver til og stoppe klimaendringene hadde vi hatt ca fire millioner kroner. Litt hjelp her og litt hjelp der kommer vi langt med. Det er ikke for sent å stoppe klimaendringene i dag, men i morgen kan det være for sent.

Neste gang vennegjengen samler seg foran pelletsovnen og forteller spøkelseshistorier, skal jeg fortelle om klimaendringene. Og da tror jeg at det er mange som sover med lyset slukket, tross for at de er redde.

Ina Haukvik, nestleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom