Jeg har lest en rapport fra Bioforsk gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet.

Denne rapporten viser til tester på importerte planter og avdekker skremmende positive funn som referert:

Samlet ble det påvist 59 ulike stoffer, herunder 34 insektmidler og 25 soppmidler. Flere av plantevernmidlene er ikke tillatt for bruk her i landet.

Dette er en skremmende coctail og burde medføre økt fokus på befolkningens helseeksponering, deriblant potensiell fare ved omsetning sammen med matvarer.

Jeg har muntlig forsøkt å reise spørsmålet med Mattilsynet lokalt. De tenderte mot å avfeie mitt spørsmål som tullete og irrelevant. Samtalen kuliminerte med et utsagn om at jeg saktens kunne reise spørsmålet formelt til Mattilsynet.

Jeg har derfor følgende spørsmål:

* Hvilke kontrollregimer finnes i tilknytning til:

• Import av blomster – snitt‑/potte‑/løkplanter
• Norsk produksjon av snitt‑/potte‑/løkplanter

I tilknytning til omsetning gjennom kanaler som omsetter matvarer har jeg følgende spørsmål:

* Har Mattilsynet krav til plassering av blomster i butikkarealet?

* Har Mattilsynet regler for plassering av blomster i tempererte soner, eksempelvis i kjølerom?

* Har Mattilsynet regler for eventuell etterbehandling med kjemisk/syntetiske preparater i omtalte areal?

* Har Mattilsynet vurdert eventuell risiko knyttet til sammenblanding av kategorien planter/matvarer i vareflyten?

o Ved betaling i kasse?

o Ved bruk av handlevogner og handlekorger?

o Ved salg over disk?

Mine spørsmål er konkrete og burde ikke avstedkomme store utfordringer med hensyn til et hurtig og utfyllende svar (med henvisning til lov og forskrift). Jeg forventer et svar fra sentralt hold i Mattilsynet ettersom dette ikke er en sak av bare lokalt aspekt.

Med vennlig hilsen

Geir Ole Sætremyr Foreløpig svar fra Mattilsynet 22. juni 2010:

Hei.

Viser til e‑post nedenfor.

Jeg har i dag mottatt din henvendelse vedr. salg av planter i matbutikk.

Saksnummer er 2010/113613 og saksbehandlende enhet er Seksjon planter og vegetabilsk mat ved Mattilsynets hovedkontor.

Når det gjelder hvilke kontrollregimer som finnes i tilknytning til import og norsk produksjon av blomster, så blir dette regulert av Forskrift nr 1333 av 1. desember 2000 om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Videre er plantevernmiddelbruk ved produksjon av blomster i Norge regulert av Forskrift nr. 1138 av 26. juli 2004 om plantevernmidler.

Da det nå nærmer seg sommerferien er ikke alle fagpersoner tilstede, resten av spørsmålene dine må vi derfor komme tilbake til litt senere.

Hilsen

Mattilsynet, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen

Seksjon for planter og vegetabilsk mat Oppfølgingsspørsmål til Mattilsynet:

Takker for svar.

Slik det burde framgå av vinklingen på min e‑post er jeg opptatt av hvilken kontroll som føres i forhold til plantevernmiddel brukt i produksjonen og de rester av disse som finnes ved frambud til kunder.

Forskrift 1333 sier ingenting om dette, like lite som forskrift 1138 gjør det.

Jeg har ved tidligere muntlig henvendelse til forskjellige etater, Mattilsynet inklusiv, kun fått som svar at kontroll overlates aktørene i verdikjeden.

Jeg forventer derfor en drøfting av dette og svar på mine øvrige spørsmål så snart som mulig, ferien tatt i betraktning.

Med vennlig hilsen

Geir Ole Sætremyr Svar fra Mattilsynet:

Hei.

Viser til tidligere e‑post og sender med dette svar på dine spørsmål.

* Hvilke kontrollregimer finnes i tilknytning til:

o Import av blomster – snitt‑/potte‑/løkplanter

o Norsk produksjon av snitt‑/potte‑/løkplanter

Myndighetene har ikke funnet at det er faremomenter ved å håndtere prydplanter sprøytet med plantevernmidler når man kjøper disse i en butikk, og det er derav ikke fastsatt noen forskrift som setter grenseverdier for innholdet av plantevernmiddelrester i prydplanter. Med bakgrunn i dette fører derfor ikke Mattilsynet tilsyn med plantevernmiddelrester i prydplanter i forhold til helserisiko for forbruker, verken i importerte eller norskproduserte, kun i frukt, grønnsaker og annet som skal spises.

Norsk produksjon kan likevel kontrolleres med bakgrunn i forskrift nr. 1138 av 26. juli 2004 om plantevernmidler. Da kontrolleres bl.a. sprøytejournal, autorisasjonsbevis og lager for plantevernmidler. Videre kan også en bladprøve sendes til analyse for rester av plantevernmidler dersom Mattilsynets inspektører har mistanke om at det foregår ulovlig bruk av plantevernmidler, dvs. bruk av plantevernmidler på prydplanter som f.eks er godkjent til bruk i korn i Norge. Med bakgrunn i resultatene i Bioforsk sin rapport har hovedkontoret i år bedt distriktskontorene om å ha ekstra fokus på og føre tilsyn med bruk av plantevernmidler i veksthus for å avdekke eventuell ulovlig bruk.

* Har Mattilsynet krav til plassering av blomster i butikkarealet?

* Har Mattilsynet regler for plassering av blomster i tempererte soner, eksempelvis i kjølerom?

* Har Mattilsynet regler for eventuell etterbehandling med kjemisk/syntetiske preparater i omtalte areal?

Forskrift nr. 1623 av 22. desember 2008 om næringsmiddelhygiene innfører forordning (EF) nr. 852/2004. I forordningens vedlegg 2, kapittel IX, punkt 3 fremgår det at ”Næringsmidler skal i alle ledd av produksjonen, bearbeidingen og distribusjon beskyttes mot enhver form for forurensning som kan gjøre dem uegnet til konsum, helsefarlige eller forurenset på en slik måte at det ikke med rimelighet kan anses som egnet til konsum i den tilstanden.”

Med bakgrunn i dette kan man ikke benytte plantevernmidler i en butikk som selger næringsmidler. En slik bruk vil anses som en forurensning som kan gjøre næringsmidlene uegnet til konsum samt at det vil kunne medføre helsefare. Det er ingen regelverk som setter krav til at blomster oppbevares i tempererte soner, men med bakgrunn i punkt 3 i nevnte forordning bør blomster og næringsmidler stå på hver sine hyller i butikken for å unngå at et næringsmiddel blir forurenset fra en prydplante. Dette bl.a. for å unngå at jord drysser ut av blomsterpotten og for eksempel opp i en brødpose i hylla nedenfor.

For øvrig vil jeg også henvise til Matloven § 16 om næringsmiddeltrygghet, som sier at det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum.

* Har Mattilsynet vurdert eventuell risiko knyttet til sammenblanding av kategorien planter/matvarer i vareflyten?

o Ved betaling i kasse?

o Ved bruk av handlevogner og handlekorger?

o Ved salg over disk?

For alle plantevernmidler godkjent i Norge og EU er bl.a helse‑ og miljørisiko vurdert i forbindelse med at en søknad om et plantevernmiddel godkjennes eller avslås. En del av denne godkjenningen innebærer også å vurdere håndteringsfristen/behandlingsfristen det enkelte preparatet har.

Denne fristen sier noe om når man kan gå inn i et behandlet område uten verneutstyr eller håndtere/spise produktet som er sprøytet. Prydplanter og spiselige produkter kan ikke omsettes før denne fristen er passert, og det skal da ikke være fare for forbruker å håndtere blomster eller spise frukt/grønnsaker som er sprøytet.

Noen av overskridelsene i rapporten du henviser til er fra tredjeland. Også her skal plantevernmidler gjennom en godkjenning, men denne er ikke så streng som i Norge og EU – derav er det i dette prosjektet gjort funn av plantevernmidler som ikke er godkjent her i landet. At tredjeland ikke er like strenge med godkjenningen skyldes ofte mangel på informasjon på sitt eget språk om eventuelle risiko et stoff kan ha, men de fleste landene følger likevel anbefalinger, basert på WHOs risikovurderinger, om å ikke godkjenne de mest helsefarlige preparatene. Selv om en importert prydplante inneholder rester av et plantevernmiddel som ikke er tillatt i Norge konkluderer Mattilsynets toksikologer med at det er svært liten risiko for å bli utsatt for plantevernmiddelrester ved at blomster og mat kommer i kontakt med hverandre i handlevognen, ved betaling eller i andre sammenhenger.

Hilsen

Mattilsynet, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen

Seksjon for planter og vegetabilsk mat

Tlf: 64 94 43 78