Statens rolle i oppdrettsnæringa – Slapp kontrollør hjemme og profittjeger borte

Leserinnlegg fra Naturvernforbundet i Vestnes.

I profittjaget omkring oppdrettsnæringen er det flere aktører som er grove miljøsyndere. Det er en svært negativ kjede det handler om, som sørger for krakk i våre og andres økosystemer. 85 % av lakseproduksjonen i Chile i 2003 var i regi av utenlandske investorer. De er i overveiende grad norskeide: Skretting, Ewos, Cermaq, Marine Harvest. Hvor mye legger de igjen av sitt overskudd til de fattige lokalsamfunnene i Chile? Blir det mye igjen for de egentlige eierne av ressursene? Den Norske Stat eier 43,54 % av aksjene i Cermaq. Er dette bærekraftig utviklingsarbeid i statlig bilateral ånd? Chilenske fattige kystfiskere er de senere år fratatt kvoter i økende grad. Kvotene er overført til havfiskeflåten som leverer direkte til lakseforprodusenter.

Ewos ønsker å doble produksjonskapasiteten for fiskefor i Florø. De vil øke fra nåværende 160.000 tonn til 320.000 tonn. Konsernet hadde 30.000 tonn kapasitet for relativt kort tid siden. Ewos tjener stort på å produsere fiskefor som medvirker til krakk i økosystemene, Forgiganten er investor i Chile og merkelig nok kritiseres forgigantene Ewos eller for den del Skretting knapt nok fra myndighetenes eller miljøbevegelsens side. Det er mye som burde ha sett mer dagslys i spillet omkring produksjonsøkninga i oppdrettsnæringa. Det går anslagsvis med 4 kilo villfisk for å produsere 1 kg forpellets til oppdrettsnæringa. Dette er kun hel råfisk, og mer går derfor bort i svinn. Anslaget er forsiktig. Et ekstremt sløseri med ressurser, i forhold til at dette kunne ha vært en særdeles viktig ressurs brukt til menneskemat i utviklingsland. Industrifisket etter arter som kolmule, tobis og øyepål medfører også massiv ungedødelighet blant våre sjøfugler. Sjøfuglungene får ikke mat når næringsaktører billedlig og praktisk sett river den ut av nebbet deres. Det snakkes om en reduksjon på 70 % av de totale bestandene av sjøfugl, og alkefugler er snart utryddet fra faunaen.

Atlantisk laks er en introdusert art i Chile. Den hører Mao ikke til der naturlig. I snitt rømmer det 1 million laks som ikke tilhører økosystemet hvert år. Vi bekjemper fremmede organismer på norsk jord, og eksporterer egen art inn i fremmede økosystemer for å tjene penger. I Canada har luseproblematikken forårsaket av norsk oppdrettsindustri medført stor reduksjon av stillehavslaks.

Følgende er et utdrag fra de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond når de investerer oljeformuen i utlandet:”Fondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettigheter. Grov korrupsjon, eller alvorlige miljøødeleggelser”

Naturvernforbundet i Vestnes

Leder, Bernt Gjelsten Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen