Stø kurs mot mørklegging?

Den stadig mer anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge har blitt et hett tema, aktualisert av et økende gap mellom tilgangen på kraft og forbruket. Gapet vil bli ytterligere forsterket gjennom utvidet produksjon av aluminium i Sunndalsøra, Ormen Lange-utbygging på Aukra og økt produksjon ved Hustadmarmor i Fræna. Ordene «mørklegging» og «kraftkrise» dukker stadig oftere opp når situasjonen i regionen skal beskrives. Er løsningen dermed ny krafttilgang – koste hva det koste vil?

Midt-Norge har lenge vært et område med underskudd på kraft, men de nyeste industriplanene har aktualisert og vil forsterke problemene. Energiproduksjon og -distribusjon har konsekvenser for natur og miljø. Flere alternativ har vært oppe i debatten. Et av de verste, forurensende gasskraftverk er heldigvis avvist av miljøvernministeren.

For lite kraft i et område innebærer at produksjons- og forbrukssiden ikke er sett i sammenheng. Til tross for at det er på forbrukssiden mange av de billigste tiltakene finnes, dreier diskusjonen om kraftbalansen i Midt-Norge seg først og fremst om hvordan vi skal skaffe til veie mer kraft i regionen. Naturvernforbundet utfordrer derfor Statnett og andre til å tenke nytt om virkemidler og fokusere på å redusere kraftforbruket.

I den grad ordet krise kan brukes til å beskrive energisituasjonen i Norge, må det være om satsingen på fornuftige oppvarmingsløsninger. Det er en varmekrise vi har, ikke en kraftkrise. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming er en viktig forklaring på at vi har verdens høyeste forbruk av elektrisitet per innbygger. Myndighetenes innsats for å endre dette har vært og er fortsatt for dårlig. Opprettelsen av Enova har vært positiv, men det trengs mye mer penger til energiomlegging for å få til den nødvendige reduksjonen i bruk av strøm til oppvarming.

På forbrukssiden finnes de billigste tiltakene for å skape balanse i kraftregnskapet. Når vi vet at disse er uten miljøkonsekvenser, er det her hovedinnsatsen må settes inn. Naturvernforbundet har derfor utfordret myndighetene til å gjøre Midt-Norge til en pilotregion for satsing på energiomlegging, blant annet gjennom tilskuddsordninger for fornybare varmekilder som pelletskamin og varmepumper og andre energisparetiltak.

Økt satsing på bioenergi har også et stort potensial, og kan redusere forbruket av elektrisitet til oppvarming. Det er store muligheter for å produsere fornybar varme basert på rivingsavfall, gjengroingsvirke og skogsressurser. På den måten oppnås miljøgevinster både i form av redusert strømforbruk, redusert klimaforurensing, pleie av kulturlandskapet og fornuftig utnyttelse av avfallsressurser.

Paradoksalt nok utvikles noen av verdens mest effektive varmepumper i Norge, men når vi kommer til bruken av dem er vi fortsatt sørgelig langt etter for eksempel Sverige. Forholdene for å bruke varmepumper er imidlertid svært gunstige både i Midt-Norge og resten av landet. Det er tilgjengelig store mengder varme i omgivelsene i form av blant annet sjøvarme, jordvarme og mild kystluft, og vi har en relativt lang fyringssesong. Når varmeenergien som kommer ut fra varmepumpa er tre-fire ganger større enn den elektriske energien som puttes inn, er det åpenbart at vi har mye å hente her.

Også en satsing på vindkraft kan gi et betydelig positivt bidrag til energiforsyningen – uten klimaforurensing. Det er imidlertid viktig at utbyggingen ikke skjer på bekostning av viktige naturverdier. Derfor må myndighetene og utbyggerne sørge for å plassere vindparkene riktig, slik at naturmangfoldet ikke blir truet.

Statnett er i gang med å se på muligheten av å hente kraft inn i regionen fra andre deler av landet via nye kraftlinjer. Disse vil skape store sår i verdifull natur. Linjen som tegnes gjennom Sogn og Fjordane til Møre og Romsdal har en bredde på 40 meter og med master som er like høye vil et areal tilsvarende anslagsvis 1400 fotballbaner bli direkte beslaglagt. Kraftlinjen kan også komme i sterk konflikt med blant annet verdensarvområdet i Geirangerfjorden. Det arbeides dessuten med økt overføringskapasitet fra Nordland, noe som også vil føre til store naturinngrep. Ved bruk av sjø- eller jordkabel blir miljøkonsekvensene vesentlig mindre, selv om en slik løsning vil koste mer.

Mye kan sies om kraftsituasjonen i Midt-Norge, men ikke at den preges av god samfunnsplanlegging. Det er lite tegn til samordning når store industribedrifter får lov til å øke sin kraftkrevende produksjon i en region som allerede har et kraftunderskudd. Samtidig som Hydro avvikler aluminiumsproduksjonen i Årdal i Sogn – der det er god krafttilgang – utvider de produksjonen sin på Sunndalsøra, der det er underskudd på kraft. Kostnadene ved å få dette til å gå i hop, både økonomisk og miljømessig, slipper Hydro unna. Riktignok har olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sagt at Hydro har et ansvar for å bidra til å få balanse i kraftregnskapet, men det er dårlig med virkemidler.

Statnett har også lansert mobile gasskraftverk som et akuttiltak for å skaffe til veie strøm i en krisesituasjon. Påskuddet for å lansere den mest forurensende kraftproduksjonen i landet i nyere tid er faren for mørklegging og annen elendighet. Det er også verdt å merke seg at mørklegging og industridød har vært brukt som pressmiddel for miljøfiendtlige kraftutbygginger gjentatte ganger. Et nærliggende eksempel er påstandene om nedlegging av Norske Skog på Skogn uten et gasskraftverk på plass.

Naturvernforbundet forstår bekymringen for kraftmangel i Midt-Norge, men det er verken nødvendig eller akseptabelt at natur og miljø skal ofres. Nå har vi tvert imot en anledning til å gjøre regionen til et utstillingsvindu for miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk. Mulighetene finnes. Finnes det også politisk mot og vilje?

Kronikk av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Ja, dette er ein viktig sak! Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen