Svar frå Norsk Grønnkraft AS

Epost til Naturvernforbundet i Møre og Romsdal 16. januar 2007.

Fra: Karlsen Gjermund [gk(a)norskgronnkraft.no]
Sendt: 16. januar 2007 09:49
Til: foldengp(a)start.no
Kopi: moreromsdal(a)naturvern.no
Emne: «Gir vasskraft aktive bygder»

Til Øystein Folden.

Hei, og takk for hyggelige samtaler under småkraftseminaret på Steinkjer i desember.

Jeg leser med stor interesse ditt innlegg ”Gir vasskraft aktive bygder”, der du stiller spørsmålstegn ved om småkraftutbygging fører til større aktivitet og sikring av bosetting i bygdene.

Dette er et meget sentralt tema, og gjennom vår hyppige kontakt med grunneiere / fallrettshavere landet rundt får vi mange innspill rundt dette.

Som du nevner i ditt innlegg er det vanskelig å peke på noe fasitsvar, det er mange meninger og få konkrete ”bevis” uansett vinkling.

Det nærmeste vi kommer pr i dag er vel Masteroppgaven til Otto Hustoft fra september 2006 (Institutt for Miljø- og Biovitenskap, Ås).

Du kjenner helt sikkert godt til denne 57 sider lange rapporten med tittelen: ”Lokal verdiskaping av småkraftverk”.

Denne rapporten tar for seg de økonomiske virkningene, og konklusjonen hans er at ”resultatene av utregningene viser at den totale verdiskapningen fra småkraftprosjekter er stor, og de økonomiske ringvirkningene er like store som den direkte verdiskapingen”.

Ringvirkninger kan være så mangt, alt fra øket omsetning i nærbutikken, til øket optimisme i bygdene med mindre fraflytting / nedlegging som et mulig resultat.

Det er selvfølgelig mange forbehold / svakheter i en slik rapport, men en viss pekepinn vil den allikevel kunne gi.

Som et konkret eksempel på at vannkraft kan gi mer aktive bygder, kan jeg fortelle om en grunneier jeg selv nylig har vært i kontakt med i Lærdal i Sogn og Fjordane.

Han bor på et tradisjonsrikt gårdsbruk, der bl.a. dyrehold har vært levegrunnlaget gjennom mange generasjoner.

Etter hvert har det blitt mer og mer vanskelig å kunne leve av dyrehold, og virksomheten har stadig blitt redusert.

Som en konsekvens av dette har dattera til den aktuelle gårdbrukeren valgt å flytte fra gården ettersom hun ikke så noe framtidig livsgrunnlag der.

Bonden har pr. i dag ca 100 vinterfòrede sau, og fikk nylig pålegg om å installere brannvarslingsanlegg. Dette vil koste i overkant av 100.000 kroner, noe han ikke ser seg i stand til å investere i.

Alternativet hans er derfor å redusere antallet dyr til under 30 – slik at han slipper å installere brannvarsling – noe som vil føre til nedlegging av driften ettersom det ikke gir levelig økonomi.

Imidlertid viser det seg at han også sitter på fallrettigheter i en elv som går nærmest usynlig i et juv i bakkant av eiendommen hans (noe som er grunnen til at han aldri har tenkt på å utnytte denne elva).

Produksjonspotensialet her er ca 10 GWh / år, noe som vil gi en såpass god ekstrainntekt at ikke bare bonden velger å opprettholde drifta, men dattera vurderer nå å flytte tilbake og overta gården ettersom livsgrunnlaget sikres ved å utnytte vannkraften.

Dette er et helt ferskt og konkret eksempel, og personlig tror jeg det aktuelle området vil være mye mer attraktivt både for turister og lokalbefolkningen ved at bosettingen på gården opprettholdes, slik at det er et levende miljø, og ikke enda en fraflyttet gård som blir liggende brakk.

Med vennlig hilsen

Gjermund Karlsen
Markedssjef

Norsk Grønnkraft AS Postboks 17 1701 Sarpsborg

Sentralbord:
Mobil:
Internett: E-post:

+47 69 11 25 10
+47 99 44 12 00 http://www.norskgronnkraft.no gk(a)norskgronnkraft.no

Masteroppgåve om verdiskaping frå småkraft