Byvekst og klima

Bodø har som de fleste byer en bilbasert byvekst – som resulterer i byspredning. Boliger blir bygget langsetter innfartsveiene. Konsekvensen av dette er store utslipp av klimagasser fra personbiler. Andre sider ved en slik byutvikling er at mange må bruke mye tid på arbeidsreiser. Den tiden det tar å reise mellom hjem og arbeid kunne vært benyttet til noe mer givende. Arbeidsreiser/pendling er vår tids største ”tidstyv”. Bymiljøet blir også skadelidende når alle bilene skal inn i byen og parkere.

De fleste byer forsøker å gjøre noe med dette.

Hva kan gjøres?

  • Stimulere til at det bygges flere boliger i sentrum og sentrumsnære områder, slik at behovet for bilbruk blir mindre. Samlebegrepet er fortetting.
  • Redusere bruk av privatbiler ved å innføre køprising, bedre kollektivtilbud, legge til rette for syklende og gående, samt redusere antall parkeringsplasser for de som benytter bilen til arbeidsreiser.

Hva gjør vi i Bodø?

  • Byområdet fortettes og deler av Rønvikjordene blir utbygget – men uten en overordnet og langsiktig plan. Bit for bit utbygging.
  • Byspredningen fortsetter, og etter råd fra Vegvesenet skal det bygges mer vei for å tilrettelegge for en fortsatt sterk vekst i biltrafikken. (En slik løsning på et kapasitetsproblem i veisystemet er utdatert).
  • Det skal bygges flere parkeringsanlegg for de som bruker bil til arbeidsreiser.
  • Kollektivtilbudet skal bli vesentlig bedre, og det skal tilrettelegges for gående og syklende.

Vil skal få både økt kollektivtrafikk og flere gående og syklende, samtidig som vi skal ha en stor vekst i biltrafikken. Dette henger ikke sammen!

Dersom Bodø skal ha noe håp om å redusere utslipp fra biltrafikken må det tilrettelegges for at en meget større andel av nye boliger bygges i sentrumsnære områder. Da kan folk lettvint komme seg rundt til daglige gjøremål på sykkel eller til fots.

Byplankontoret har vist til fortettingsmuligheter ved sanering – og det er bra. Slik fortetting vil imidlertid være tidkrevende og kostbar – prisen på de nye boligene vil bli deretter. Høy tomtepris vil også kunne føre til at utnyttelsesgraden blir presset oppover.

For effektivt å stoppe/forsinke byspredningen må derfor Rønvikjordene tas med som byutviklingsområde – og i sin helhet. Dette har også Bodø kommune gått inn for, men ble tvunget av Fylkeskommunen til å frafalle dette mot å få noen arealer til næring og offentlig virksomhet. Ingen områder til boligformål. Fylkeskommunen mener at Bodø kommunen ikke har behov for å planavklare nye boligområder de nærmeste 10 årene!

Det foreligger utredninger om jordenes bevaring til landbruksformål, uten at dette har ført frem til noen endringer i situasjonen; fylkeskommunen driver/har drevet en tapsbringende gårdsdrift.  Det ser ut til at fylkeskommunen og staten fortsatt vil eie grunnen, men forpakte den bort. De ser ikke ut til å lykkes med dette. Uansett vil eiendommene forbli landbruksområde, men hvor biter over tid vil kunne frigjøres til byggeformål – og sannsynligvis til markedspris. Dette gir ingen forutsigbar byutvikling – og den forurensende byspredning vil fortsette.

Planlegging av fremtidens byer er ”grønn og økologisk”. I Trondhjem er det under planlegging en ny bydel: ”Grønn by Brøset” som skal romme inntil 1800 boliger med tilhørende funksjoner for en komplett og klimanøytral del av byen. Mer informasjon om denne planen er å finne på Trondheim kommunes nettside. Planlegging av ”Grønn by Brøset” kan være til inspirasjon og mønster for planleggingen av Rønvikjordene og arealene til den nedlagte forsøksstasjonen.

I korte trekk kan en slik grønn og økologisk planlegging innebære:

  • Ingen biltrafikk innen boligområdet, og bilene parkeres under bakken.
  • Området mellom bygningene benyttes til gang- og sykkelveier, ”småskala” kollektivtrafikk, opphold, rekreasjon og hagebruk (kolonihager)
  • Alle takflater benyttes til grøntanlegg/drivhus.
  • Bebyggelsen skal være energibesparende både ved oppføring og bruk.
  • Eiendomsforholdet må være slik at området og bebyggelsen ikke blir spekulasjonsobjekt, men muliggjøre realisering av kommunens boligpolitikk. (Fornebu flyplass ble av staten solgt til høystbydende, og med det resultat at boligene ble for dyre for folk flest).

Det riktigste vil være at Bodø kommune fikk overta fylkeskommunens og statens arealer vederlagsfritt. De vil da fortsatt være i offentlig eie og disponeres deretter. Verdien av offentlig eiet byutviklingsareal skal ikke måles i kroner, men hva man kan få utrettet av byutvikling til befolkningens og klimaets beste.

Dag Neiden
Leder av Naturvernforbundet avd. Salten

Terje Cruickshank
Bystyrerepresentant for Venstre