Dagstur til Fondal lørdag 15.august – i anledning Friluftslivets År 2015!

Dagstur til Fondal, et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Salten og Fonndalens Venner, med åpen invitasjon til alle interesserte og med spesiell henvendelse til mange Natur- og Friluftsinteresserte lag og organisasjoner i Salten.

Vi ble således en gruppe sammensatt av folk fra Naturvernforbund og Fonndalens Venner, såvel som fra Fremtiden i Våre Hender, Salten Naturlag og uavhengige glade turgåere.

Etter en heller kjølig sommer, opprant vår dag med strålende sol og nærmest vindstille. Kjøreturen fra Bodø til brygga i Holandsvika tok sin tid, men endelig fikk vi luftet kropp og sjel på turen over Holandsfjorden med Engen Skyssbåt, en traver som har fraktet turister og annet godtfolk over fjorden i en mannsalder om ikke mer, med reisemål: eventyret oppunder Svartisen – og for noen, også tur PÅ isen. Da som guidede turer på Engenbreen, men det var ikke vårt mål denne dag. Vi søkte brebotna etter Fondalsbreen, se vedlagte fotos fra turen.

Fondal ligger ca 1 km vest for Engenbreen, som er fastlands-Europas mest fjordnære bre, med unntak av Grønland selvfølgelig. For to-tre hundre år siden kom breen enda ned til gårdstunet på Fondal med fare for at gården ville bli slukt av ismassene. Men Fondal gård klarte seg, og er idag en fredet plett med de to Nordlandshusene plassert høyt oppe på endemorenen (iskontaktdeltaet). Værre gikk det med nabogården i øst, som ble slukt av isen.

Idag er det fastboende folk på Svartisen gård, samt på Engengårdene oppe i lia nordvest for Svartisen gård. Fra Fondal må man ta veien langs stranden mot øst, så nord, og ultimativt kommer man til Engenbrygga, der Skyssbåten har anløp hele sommeren gjennom. Flo og fjære avgjør når man kan legge til ved Fondalsbrygga med Skyssbåten. På vår turdag kunne vi gå iland på Fondalsbrygga, men på ettermiddagen måtte vi gå hele strandpromenaden tilbake til Engenbrygga for å få skyss over fjorden.

Vel iland på Fondalsbrygga, er det en lang og stri oppforbakke for å komme til tunet. Det er alltid godt å kunne sette seg ned for en pust i bakken, når man er vel oppe. Man kan nyte fantastisk utsikt til alle kanter. I øst ses Helgelandsbukken med sine 1454 moh, i nord ses Holandsfjorden og fjellene sør for Glomfjord, i øst ser vi mot utløpet av fjorden – ofte med de vakreste solnedganger, men om sommeren er det sol døgnet gjennom, Fondal ligger rett nord for Polarsirkelen.

Etter en historisk orientering om Fondal gård og folka der opp gjennom tidene, ble vi guidet innover Fondalen av Sverre Birkelund, leder i Meløy Turlag. Det er mange dyretråkk og stier innover, men ingen merket sti foreløpig. Man går seg ikke bort, men man kan gå langt mer enn man har tenkt, dalen er ca 3 km lang og sikkert 1 km bred.

Innerst i dalen møter vi en breterskel. Den må vi klatre opp for å komme oss til brebotna på ca 200 moh. Det gjelder å ta flogene på «rett vis». Sverre har med nytt tau, som skal erstatte en gammel og sliten stålwire festet til bratte fjellveggen som klatrehjelp. Man kan klatre opp uten hjelpemidler, men ned igjen er det godt å ha tauet til hjelp.

Vel oppe i brebotna åpner det seg som en annen verden. Vi går innover i retning det lille hjertet, restene av Fondalbreen, løsrevet fra Svartisenmasivet, som henger over knausene langt der oppe. Breen kalver om sommeren, men brebotna er diger, så vi har god avstand til fjellveggen om det skulle løsne isblokker høyt deroppefra. De mange flotte bildene vi tok, får tale for seg selv.

Lengst inn mot Fondalsbreen tar vi lunch. Vår medbrakte (selvgående!) professor i geologi, Arne fra UiN, forteller villig om former og fenomener. Fra Salten Naturlag har vi også Helga med plante-kunnskap, og Sverre guide er slett ikke borte når det gjelder naturkunnskap av ymse slag. Det er en fryd å vandre i denne eventyr-verdenen sammen folk, som villig deler med seg av sine spesielle naturkunnskaper. Summa summarum, jeg tror alle gjerne tar turen til Fondalen og brebotna igjen. På båten fra Engenbrygga til Holandsvika var det mange godord om dagen, og håp om snarlig gjensyn med denne fantastiske naturperlen.

Med stor takk for støtten til å ta denne turen, Helene M. Børsting – Turansvarlig