De riktige energitiltakene for både natur og klima
Av Naturvernforbundet i Nordland, Kaja Langvik-Hansen, leder, Dag Johansen, styremedlem og Arne Reidar Johansen, varamedlem
Det skrives i dag mye om utfordringer med fornybar energiproduksjon. Vi mener at vindkraft har vært en naturødeleggende og ustabil løsning, og vi ser at dette engasjerer folk. Noen mener at vi må ofre natur for å få fornybar energi og klimakrisen brukes som begrunnelse for å ta «litt» av naturen.
Som naturvernorganisasjon er det vårt mandat å tale naturens sak. Vi peker på løsninger som gjør at natur ikke skal og ikke kan ofres i det grønne skiftes navn. Menneskehetens utfordring er også en naturkrise som er minst like alvorlig som klimakrisen.
Verdens ledere har nå vært på klimakonferanse i Glasgow og deltatt på FNs digitale biomangfoldkonvensjon arrangert i Kunming i Kina. De fleste land ønsker nå å verne 30 % av naturen til lands og til vanns. Det er økosystemene på kloden som er de viktigste «tiltakene» for opptak av klimagasser. Jo mer natur som forsvinner desto mer forsvinner de naturlige prosessene som fanger CO2 og demper konsekvensene av oppvarming, for eksempel flomdemping i myr og intakt skog. Ikke minst er vi mennesker helt avhengig av intakt naturmangfold, for eksempel pollinerende insekter.
Det rimeligste og beste tiltaket også for klimaet er altså å bevare den naturen vi har.
Videre vet vi at energisparing vil redusere behovet for utbygging av ny energi. Bygg er den sektoren som bruker mest strøm i Norge, ca 65 TWh/år. 40 % av Norges energibruk går til bygg. Andelen har vært mer eller mindre uendret siden rundt år 2000. Her må vi virkelig øke innsatsen. Ikke bare bedre byggeteknikk og tiltak i gamle bygg, men også færre hytter, mindre boflate og flere kollektive løsninger. Arnstadutvalget fra 2010 mener energisparepotensialet i norsk bygningsmasse er på 40 TWh/år. HydroCen-gruppen ved NTNU i Trondheim har utfra tidligere vannkraftrestaureringer anslått potensialet i gamle vannkraftverk til ca. 20 TWh/år uten større naturinngrep
Energisparing i bygg kan gi store mengder strøm uten konflikter med utbygging i naturen. Det samme kan restaurering av gamle vannkraftverk. Det er spørsmål om politisk vilje.
Strømforbruket i Norge er på cirka 130 TWh årlig, og det planlegges for økt bruk av elektrisk energi for å fase ut fossil energi. I Nordland er det planer om batterifabrikker, datasentre, hydrogenproduksjon og annen kraftkrevende virksomhet. Noen er viktige næringer for fremtiden, andre må det stilles spørsmål ved og begrenses. Vi kan ikke unngå å spørre oss hvor strømmen skal komme fra[A/1] . Veksten kan heller ikke fortsette i det uendelige. Nordland har nå et strømforbruk på omtrent 10 TWh/år, og en årsproduksjon på ca. 17 TWh. Vi vet vi hva dette har kostet av vannkraftutbygginger. Nordland har allerede avgitt nok natur til storsamfunnet.
Noen sier at «det grønne skiftet» vil trenge 200 TWh elektrisk energi. Å produsere så mye elektrisk energi vil i praksis gi uakseptable naturtap. [A/2] Eksempelvis gir den enorme utbyggingen på Fosen 3,6 TWh – hvis det blåser – og er nå dømt ulovlig av Høyesterett for brudd på reindriftsamenes urfolkrettigheter. En ny nasjonal politikk for energi må baseres på politisk forvaltning og ikke som i dag, selge ut krafta etter høystbydende til et utømmelig europeisk marked med 7,5 – 10% linjetap. [A/3] Hittil i år er årsproduksjonen fra omtrent 2 ½ Altakraftverk forsvunnet/sløst bort på veien til Europa.
Energiløsninger som ikke krever nedbygging av natur må prioriteres. Foruten tiltak i bygningsmassen og restaurering av gamle vannkraftverk kan bruk av biogass fra søppeI, husdyr og slam samt solenergi og varmepumper fra luft, vann og jord være akseptable naturvennlige alternativer.