En varslet katastrofe og hvordan ødeleggelsen kan begrenses.

Så er diskusjonen der igjen; skal Domus få lov til å ekspandere ytterligere, og hvilken virkning vil en tillatelse i så fall ha på forretningslivet i bykjernen. Bodø har to kjøpesentra – i bykjernen og på Stormyra – med en samlet forretningsflate som langt overgår behovet. Det betyr at noen forretninger ikke vil overleve konkurransen.

Dette vet alle. Domus er trygg på sitt konsept; innvendige handlegater og rikelig med gratis parkering, ryddige og vedlikeholdte publikumsarealer og ikke minst en eier som bestemmer det meste.

I bykjernen er det bare Glasshuset med tilgrensende forretninger som er i samme situasjon – bortsett fra at kundene må betale for å parkere. Dette innebærer et betydelig fortrinn for Domus som har valgt å la utgiftene til parkering inngå i driftsutgiftene – dvs. at forretningene i kjøpesenteret betaler for parkeringen.

Det begynner å gå opp for forretningsdrivende og gårdeiere i bykjernen at Domus vil vinne kampen om kundene dersom det ikke settes inn mottiltak.

Tiltakene vil være mer eller mindre effektive. Det første skritt kan være å ”pusse opp” fellesarealene. En nedslitt og sjuskete by er ikke tiltrekkende. Man kan begynne med å få til helhetlige overflater på fortauene, gjennomgående tineanlegg med felles varmepumpe og grøntanlegg. Mye av dette ligger i kommunens planer for sentrum. Realiseringen er uviss. Kommunen har mange ”hull” å putte pengene i, men på en eller annen måte må oppussingsarbeidet starte snarest. Motto for sentrumsplanen var/er ”Flere mennesker i byen”; flere som bor der og flere som besøker byens sentrum. Det må bli flere boliger i sentrum, enten ved nybygg eller ved at tomme og uhensiktsmessige kontorarealer bygges om til boliger. Det er foreslått å sanere godt vedlikeholdt bebyggelse for derigjennom å øke utnyttelsen av tomtene. Dette vil ta tid og de nye boligene vil bli kostbare. Med flere mennesker bosatt i sentrum vil kundegrunnlaget for forretninger i bykjernen bli bedre.

Forretningene kan tiltrekke seg bilister på handletur ved å tilby gratis parkering i de privateide parkeringsanleggene – slik som det gjøres på ”Trekanten” der det kan parkeres gratis i 2 timer. For å få til en slik ordning må gårdeierne gå sammen om å kompensere for garasjeeiernes tapte inntekter. Det å få flere avgiftsbelagte parkeringsplasser i sentrum er hensiktsløst så lenge private parkeringsplasser på Stormyra er gratis.

Det å bygge ”glasshus” er den mest effektive måten å få kunder tilbake til sentrum. Glasshusets tilblivelse var stormfull – og det var heller ikke ukomplisert å få gårdeiere til å inngå i et fellesskap – slik som i kvartalet mellom Storgaten og Sjøgaten.

Nøkkelen til suksess for sentrumshandelen er samarbeid mellom gårdeiere og en imøtekommende kommune – administrasjon og politikere. Uten et slikt samarbeid vil det bli smalhans for gårdeiere – og flere utstillingsvinduer med gråpapir.

Dag Neiden