Innspill til Planprogram for kommunal forsøk med snøscooterløyper

Naturvernforbundet mener fortsatt at planarbeidet må utsettes i påvente av at de juridiske spørsmålene rundt lovligheten av forsøket blir avklart i Stortinget og av Sivilombudsmannen.

Naturvernforbundet i Nordland har utarbeid denne uttalelsen i samarbeid med Naturvernforbundet i Rana og omegn, Norsk Ornitologisk Forening, Rana lokallag og Rana Zoologiske Forening. Vi legger utkastet til Planprogram for Rana kommune til grunn når det gjelder henvisninger. http://www.rana.kommune.no/natur_og_miljo/forsoksordning_scooter/Sider/side.aspx

Naturvernforbundet mener fortsatt at planarbeidet må utsettes i påvente av at de juridiske spørsmålene rundt lovligheten av forsøket blir avklart i Stortinget og av Sivilombudsmannen.

Stortingets utredningsseksjon konkluderer i brev av 18.12.2013 med at forsøksloven verken gir hjemmel til å innføre en slik forsøksordning med etablering av snøscooterløyper, eller til å utvide ordningen. Regjeringa sin parallelle oppstart med endring av Motorferdselsloven bekrefter også at forsøket ikke er reelt. Oppretting av skuterløyper for fornøyelseskjøring er da også i strid med formålet for Motorferdselsloven, ifølge Stortingets utredningsseksjon.

Sivilombudsmannen har nå tatt saken opp til behandling etter klage fra  Den Norske Turistforeningen (DNT), Friluftslivets fellesorganisasjon («FRIFO») og Virke.

Vi mener kommunen har et selvstendig ansvar for at det ikke settes i gang ulovlig planarbeid med skuterløyper for fornøyelseskjøring. Erfaring fra Finnmark/Nord-Troms og forsøkene i de 7 kommunene fra 2000 til 2005 tilsier at det er politisk umulig å reversere motorisert fornøyelseskjøring i utmark.

På tross av Naturvernforbundets klage registrerer vi at planarbeidet prioriteres for fullt i kommunene på Indre Helgeland. Forskriften er i alle fall ikke gyldig før stadfesting av Kommunal- og moderniseringsdepartementet forligger, og vi er uforstående til det hastverk og de prioriteringer kommuneadministrasjonene legger opp til.

Regional planprosess etter Plan- og bygningsloven

Hemnes, Rana, Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner gjennomfører nå en samordnet planprosess om den nye ”forsøksordningen” i nært samarbeid med Storuman kommune i Sverige, kan vi lese av planprogram og saksdokumenter. Vi kan ikke se at forskriften åpner opp for grenseoverskridende løyper.

I og med at kommunene legger opp til et felles løypenett og samordnet planprosess for fornøyelseskjøring på tvers av kommunene, krever Naturvernforbundet at det gjennomføres en Regional Planprosessen etter Plan- og bygningsloven. Dette vil etter vår vurdering gjøre det lettere for sivilsamfunnet til å forholde seg til planprosessen, utprøving og evaluering.

Naturvernforbundet minner også om at natur- og friluftslivsorganisasjonene ikke ble tatt med på råd da de samme kommuner utarbeidet planer for sammenhengene skuterløyper som prosjekt i Indre Helgeland Regionråd. Skuterforeningen i Hemnes var med i prosjektgruppa. Folkehelseperspektivet var fraværende.

Naturvernforbundet ber med dette og på nytt om et møte med kommunene, helst samlet, for å drøfte planprosessen og våre innspill til planprogrammet.

Planprogrammet for utredning av konsekvensene for folkehelsa er uklart og  mangelfullt, og må bli et sentralt tema for møtet. Vi forutsetter at kommunene stiller med saksbehandlere med kompetanse på de ulike tema.


Innspill til de ulike punkter i Planprogrammet
2.2 Regionale føringer

Å bevege seg rundt i naturen med motorkjøretøy uten at det dekker et nødvendig transportbehov, er en brutal måte å forsyne seg av naturherligheter på. Mennesker søker ut i naturen til fots eller på ski for naturopplevelser, stillhet og ro. Støy og forstyrrelser fra motorkjøretøyer er ødeleggende. 

Ønsket om å kunne kjøre kun for fornøyelsens skyld og lysten til å drive motorsport, må vike i naturen. Motorsporten og alle typer ekstremkjøring må henvises til egne avgrensede arenaer.

Vakre ord som «rekreasjonskjøring» blir brukt for å gi motoriseringen et skinn av friluft og aktiv livsstil. Å gå på ski i naturen er helsebringende, å kjøre snøskuter er det ikke. Motorferdsel defineres ikke som friluftsliv i Norge.

Erfaringer fra forsøk med fornøyelseskjøring
Dette punktet må ta inn i planprogrammet og utredes dersom etablering av skuterløyper skal bygge på eksisterende kunnskap og frambringe ny erfaring. Arbeidet er ikke utredet fra Regjeringa og må derfor gjøres av de kommuner som velger å gå inn i forsøket.

Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening, Rana lokallag og Rana Zoologiske Forening er i utgangspunktet skeptisk til etablering av et løypenett for fritidskjøring med snøskuter. Vi kan ikke se at dette er en fritidsaktivitet som bør oppmuntres, og vi er tvilende til at effektivt oppsyn kan etableres. Erfaringer fra Sverige, Finland og forsøksvirksomhet i Norge viser at det er store utfordringer med ordninger som den foreslåtte. Vi vil også peke på at dette er en form for aktivitet som står i sterk motstrid til folkehelse og tilrådinger om tilrettelegging for fysisk aktivitet i fritid og dagligliv.

Motorisert ferdsel øker også folks aksjonsradius dramatisk. Mer kjøring vil derfor også uvegerlig føre til ytterligere press på fauna i de stadig minkende inngrepsfrie naturområdene. Dette vil i sin tur vanskeliggjøre bevaringen av mangfoldet av truete arter og naturtyper. Vi viser her til erfaringer fra Sverige og Finland, der også vegetasjon i vernede områder blir påført kjøreskader fra økende ulovlig kjøring som følger i kjølvannet av tilretteleggingen av skuterleder. Vi ber om at utredningen innhenter forskningsbasert erfaring fra våre naboland.

Slippes først fornøyelseskjøringen løs, vil det være en invitasjon til utvikling av en motorkultur, spesielt blant unge. Vokser den, vil den fort få en dominerende posisjon og fortrenge mykere naturnære aktiviteter som forutsetter ferdsel til fots eller på ski. Det må også nevnes at motorferdsel i terreng er farlig. Skred utløses og andre alvorlige ulykker med dødelig utgang skjer stadig i tilknytning til bruk av motorkjøretøyer i terreng. Trolig dreier det seg alltid om ulovlig kjøring fra skuterløypene. Det er store mørketall om skadeomfang, og det må legges opp til pliktig registrering.

2.5 Kommunens adgang til å etablere løyper
Erfaring fra forsøkskommunene viser at adkomst til skuterløypene er en stor utfordring og produserer mye ulovlig kjøring, samt mange og unødvendige dispensasjoner. Adkomst til skuterløype må tas opp som tema i planprogrammet og konsekvensutredningen for samtlige traseer.

Motorsport, ekstremkjøring med skuter og lek med skuter er forbudt i utmark. Det skal eventuelt skje på egne baner. Dette er heller ikke hjemlet i forsøksordninga. De nevnte aktiviteter er like fullt av de største utfordringer knyttet til erfaringene fra skuterløyper for fornøyelseskjøring.

Vi registrere også at den gamle forsøksordningen, som Hattfjelldal har vært en del av i over ti år, opphører 30. april 2014. Klima- og Miljødepartementet presiserer i brev til Fauske kommune at all forvaltning skal være etter nasjonal lov og forskrift.

3. Planprosessen og medvirkning
Dette er et omstridt forsøk. Det må legges opp til medvirkning utover det lovens minimum krever om formelle høringer. Miljøinformasjonslovens intensjon om dialog og samarbeid må legges til grunn. Vi reagerer derfor sterkt negativt på at Rana kommune har avist forespørsel om møte for en breiere informasjon og dialog med interesserte før oppstart av planarbeidet.

Naturvernforbundet har heller ikke, slik vi ba om i januar 2014, fått møte saksbehandlerne samlet fra de samarbeidende kommuner for fremme av skuterløyper for fornøyelseskjøring på Helgeland.

3.1 Planprosess
I og med at planarbeidet gjelder en forsøksordning for en avgrenset tidsperiode, må planprosessen også inneholde et punkt Evaluering og  punkt  Avslutning av forsøket/Eventuell avvikling av løypenettet.

3.1.4 Høring og offentlig ettersyn – kommunedelplan
Det må redegjøres for klageinstanser og klagerett.

3.2 Organisering av planarbeidet
Samarbeid med nabokommuner
Avsnittet gir god begrunnelse for en Regional planprosess i og med at kommunene legger opp til et felles løypenett og samordnet for fornøyelseskjøring på tvers av kommunene.  Vi krever derfor at det gjennomføres en Regional Planprosessen etter Plan- og bygningsloven. Dette vil etter vår vurdering gjøre det lettere for sivilsamfunnet til å forholde seg til planprosessen, utprøving og evaluering. Vi ser ingen grunn til at kommunene tvinger de frivillige organisasjoner til forholde seg til 5 forskjellige kommuner når de likevel fører en samordnet planprosess.

Vi kan ikke se at Forskriften åpner opp for grenseoverskridende løyper. Dette må eventuell dokumenteres i planprogrammet og konsekvensutredes om det skal være en del av planarbeidet.

4. Kunnskapsgrunnlaget/ev. ny kunnskapsinnhenting
Det er en rekke spesifikke tema knyttet til forsøket som ikke er opplistet som vi mener må utredes. Disse tema burde vært en del av forslaget til planprogrammet og sendt på høring.

Da det ikke foreligger et sentralt opplegg for følgeforskning og evaluering, må det utarbeides et kommunalt evalueringsprogram som tilfredsstillers krav til et forsøk av dette omfang og betydning.

4.1 Naturmangfoldloven
Våre foreninger er særlig opptatt av hvilke konsekvenser, i form av forstyrrelser, økt snøskutertrafikk kan ha for den ville faunaen. Da det foreløpig er et planprogram som er under utarbeidelse, vil vi peke på følgende forhold som viktige å ta hensyn til:

–         Områder med fjellrevhi må hensynstas i særlig grad. Dette gjelder også hi som ikke har vært benyttet i seinere år. Myndighetene nedlegger betydelige ressurser i forsøk på å ivareta den norske restbestanden, og på sikt er håpet at arten skal kunne reetablere seg i større deler av fjellheimen. Da vil også tilgjengeligheten av historiske hi / hilokaliteter være viktig.

–         Også områder hvor jerv ofte anlegger hi bør unngås.

–         Skutertrafikk må kanaliseres bort fra kjente reirlokaliteter for jaktfalk og kongeørn. Disse artene etablerer seg på hekkeplassene så tidlig at skuterkjøring ennå er aktuelt. Også hønsehauk kan berøres, avhengig av i hvilken grad et løypenett defineres under tregrensa, og også denne artens reirplasser må unngås.

–         Løypetraseer må kanaliseres bort fra storfuglleiker, og også bort fra områder med konsentrert vinteropphold av elg (dersom slike er kjent).

4.2 Folkehelse
Problemstillingene i det utsendte planprogrammet er uklare og lite uttømmende når det gjelder konsekvenser for folkehelsen. Det bør derfor lages et eget utredningsprogram for folkehelse slik Folkehelseloven forutsetter og sendes på høring. Folkehelsearbeidet utfordres sterkt av motorferdsel i utmark. Motorferdsel er ikke friluftsliv. Det kan være aktuelt å kreve ekstern og uavhengig utredning, noe vi vil komme tilbake til.

I første omgang ber Naturvernforbundet om å bli invitert inn til dialog og samarbeid om temaet med den folkehelsefaglige kompetanse kommunes selv rår over.

St.meld. nr. 39 (2000-2001) om  Friluftsliv må også legges til grunn:
« opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

– Det enkle friluftslivet – for alle
– Fremmer helse og miljøvern
– Ikke-konkurranseorientert og ikke-motorisert.”

4.5 Verneområder
Her må en også ta med nøkkelbiotoper, verneverdige områder, hensynskrevende arter og kjente leveområder som ikke er vernet.

4.7 Særskilte hensyn
Dette er en lite spesifisert sekkepost over utredningstema som må konkretisere i Planprogrammet i egne punkter og senere utredes.

I tillegg mener vi at følgene tema må inn i planprogrammet og utredes:

1) Opplegg for evaluering og følgeforskning.

Det foreligger ikke tilfredsstillende sentralt opplegg for dette slik forsøket forutsetter.

2) Det må avklares hvordan forsøket eller løyper kan avvikles om ikke innfrir mål og krav.

3) Opplegg for kontroll og etterlevelse av regler og forbud mot ulovlig kjøring. Obligatorisk GPS-sporing på alle enheter (tilsvarende funksjonalitet som AIS i sjøfarten)

Regjeringa har redusert de særskilte bevilgninger til kontroll av motorferdsel i utmark samtidig som den har utvidet forsøket kraftig. Politiet opplyser at de ikke har ressurser til nødvendig kontroll i dag. Ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal uttaler til Helgeland Arbeiderblad at altfor mange kjører utenfor løypene. Ordfører Almås sier også at jungeltelegrafen ofte advarer skuterkjørere før politiet ankommer. 

4) Begrensning av tillatt motoreffekt og kamhøyde på alle enheter

5) Kostnader knyttet til etablering, vedlikehold og oppsyn med, i og utenfor snøscooterløyper legges direkte på brukerne ihht forurenser-betaler-prinsippet

6) Ansvar for etterlevelse av påbudte ferd-leder/respekt for forbudsområder pålegges snøscooter-organisasjonene

7) Stenging av løyper der ulovlig kjøring utenfor løypenettet ikke opphører.

8) Konsekvenser for reiseliv
Utgangspunkt i forsøkets er å skape kritisk refleksjon omkring rekreasjonskjøring med scooter som et reiselivstilbud. Reiselivsnæringa er opptatt av å fremstå naturvennlig – såkalt bærekraftig reiseliv. Samtidig er den underlagt samme krav til forsiktig forvaltning av naturverdier dersom den skal kunne beholde sin autentisitet.