Klage på tillatelse ved lokalitet Gåsholman

Klage på tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved lokalitet Gåsholman i Brønnøy kommune gitt til Codfarm AS i brev av 10.03.2022.

Ad: Saksref: 2021 / 949
Klage på tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved lokalitet Gåsholman i Brønnøy kommune gitt til
Codfarm AS i brev av 10.03.2022.

Naturvernforbundet anmoder om bekreftelse på at denne klagen er mottatt innen fristen, og at den sendes uavkortet til Miljødirektoratet.

Utgangspunktet for denne klagen, er Statsforvalterens rolle i slike utslipps-saker. Nemlig som førstelinje-forvalter av forurensingsloven, og Statsforvalterens håndtering vil derfor ha stor påvirkning av den videre behandlingen av saken. Det oppfatter vi som et stort ansvar for å ta riktige avgjørelser.
I det påfølgende klageskrivet har vi derfor gått nøye igjennom saken, og har bl.a. tatt opp tema som muligens ikke er Statsforvalterens område, men som førstelinje-forvalter etter vår mening har plikt til å sørge for videre utredning av korrekt myndighet på området før eventuell tillatelse gis etter forurensningsloven.

Saksbehandlingsfeil nr.1 : På side 1 står selve vedtaket med uthevet skrift: «Tillatelsen er vedlagt og gjelder 2340 tonn MTB matfisk torsk ved lokalitet Gåsholman fyr i Brønnøy kommune.» Men på side 2 skriver Statsforvalteren, sitat: «….., med maksimal tillatt biomasse torsk (Gadus morhua) på 2340 tonn. Det legges opp til en produksjon på 2500 tonn biomasse årlig,…..» Statsforvalteren skriver ingen ting på side 2 imot Codfarm AS sine planer om produksjon av 2500 tonn/år.

Betyr dette at Statsforvalteren tillater en høyere produksjon enn fastlagt i selve vedtaket? Forskjellen er ikke ubetydelig, nemlig + 160 tonn/år.
Kort sagt, hva er vedtaket?

Urenset utslipp
Tar vi utgangspunkt i 2340 tonn/år og regner grovt sett 10 mennesker på tonnet (siden det ikke er 2340 tonn i anlegget til enhver tid) så vil Codfarm AS sitt torskeoppdrettsanlegg slippe ut urenset kloakk fra en kystby på 23.400 mennesker. Hvilken norsk kystby får lov til dét? Er det 2500 tonn/år som blir gjeldende, tilsvarer det urenset kloakk fra 25.000 mennesker.
Når skal myndighetene sette en stopper for det store tapet av nitrogen og fosfor til havet fra en oppdrettsnæring, som ifølge Miljødirektoratets egen statistikk, årlig slipper ut mer av dette enn all (renset) kommunal kloakk, landbruk og industri til sammen? (referanse:

https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1252/m1252.pdf)

Samtidig vet vi at verden er på full fart inn i en fosformangelkrise, og fosfor tapt til havet lar seg aldri gjenvinne (referanse:

https://www.theguardian.com/environment/2019/sep/06/phosphate-fertiliser-crisis-threatens-world-food-supply)

Utslipp av disse fæces- og fôrrestene med sitt innhold av nitrogen og fosfor vil medføre eutrofiering av havbunnen i nærheten av oppdrettsanlegget hvilket igjen fremmer algevekst og gjengroing av den rike havbunnfaunaen slik at biomangfoldet reduseres. Dette er dokumentert av dykkerundersøkelser under og rundt oppdrettsanlegg og forklarer erfaringen til Kystfiskarlaget, som er at kysttorsken nettopp forsvinner fra områder med oppdrettsanlegg. Kystfiskerne har blitt nødt til å gå stadig lenger ut fra kysten for å få fangst i slike områder. Samtidig har kysttorsken kommet på Artsdatabankens rødliste. Dét understreker alvoret med fortsatt vekst i åpne oppdrettsanlegg.
I Toftsundet og sørover til Gåsholman er det dokumentert, men ikke fullt ut kartlagt at det er store gyteområder for torsk. Fiskeridirektoratet frarådet Codfarm AS sitt oppdrettsprosjekt den 10.05.2021 med begrunnelse at gyteområdene for kysttorsken i Toftsundet og rundt Gåsholman er av mye større utstrekning enn det som ligger inne i eksisterende kartløsning og at det er satt i gang arbeid for å dokumentere dette, jf. Statsforvalterens utslippstillatelse side 12. Vi mener det må være en opplagt saksbehandlingsfeil (nr. 2) at Statsforvalteren, som skal forvalte forurensningsloven, på samme side 12 skriver at gyte-, beite- og oppvekstområder ikke er inkludert i begrepet forurensning, og ligger til andre sektoretaters myndighet å vurdere. Med andre ord ikke vedkommer Statsforvalteren å vurdere hvilket heller ikke er gjort. Det er her Naturvernforbundet mener at det er en plikt for Statsforvalteren og oversende saken til rette myndighet for vurdering før den endelige tillatelsen blir gitt.

Vi siterer fra forurensningslovens §1 (lovens formål) 2. ledd: «Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.» (vår understrekning) Utslippene fra et evt. torskeoppdrettsanlegg på Gåsholman vil nettopp kunne skade kysttorskens evne til produksjon og selvfornyelse ved eutrofiering og nedslamming av bunnfaunaen. Det er derfor statsforvalterens plikt å ta stilling til dette, og videresende til rett instans uten opphold før vedtak om tillatelse kan tas.

Gen-forurensning
Et annet felt som Statsforvalteren ikke har gått grundig inn i, men stort sett bare har tatt tiltakshavers opplysninger i et par e-mailer datert 20.01.2022 og 16.02.2022 som sannhet, det er faren for genforurensning fra oppdrettsanlegget. Disse nevnte e-mailer var altså ikke tilgjengelig for høringsinstansene i første runde og er det heller ikke nå, i og med at de bare er referert i samtykkende ordelag av Statsforvalteren og derfor ikke fullt ut mulig for andre å gå etter i sømmene og vurdere kunnskapsgrunnlaget/dokumentasjonen. Vi vil mene at også dette er en saksbehandlingsfeil (nr. 3) ved at tiltakshaver her har en intern linje til forvaltningsmyndigheten som ikke er fullt ut tilgjengelig for offentligheten.
Saken er at torsk gyter i åpen sjø og at eggene kan flyte over visse avstander og spre oppdrettstorskens gener. Dette blir et helt uforutsigbart biologisk eksperiment.

Kunnskapsgrunnlag om virkninger og risiko for påvirkning på viltlevende torsk er fortsatt mangelfullt. Det er grunn til å anta at det foreligger en reell risiko for genetiske interaksjoner mellom oppdrettstorsk og villtorsk, samt risiko for spredning av sykdom til villfisk eller påvirkning av økosystemene på andre måter (Bjørn et al. Rapport fra havforskningen. 2021).
https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-22

Statsforvalteren refererer på side 2 Codfram AS sine påstander at 6. og 7. generasjons oppdrettstorsk og fôret til oppdrettstorsk medfører liten fettreserve til rognen hvilket, sitat: «….bidrar til at dersom man skulle få en eventuell gyting så vil sannsynligheten for at kjønnsproduktene overlever i vill populasjon være svært begrenset.» På den annen side refereres Codfarm AS sin e-mail lenger ned på samme side 2 på at, sitat. «Codfarm AS skal bruke lys for å utsette gytemodning.» Det betyr at tiltakshaver vet at sjansen for gyting i åpen sjø opplagt er til stede, og at det dermed er reell fare for genspredning.

Konsekvensene av en sam-gyting mellom kyst- og fjordtorsk og oppdrettstorsk, vil resultere i at den stedegne torsken vil bli betydelig redusert, eller til og med borte fra store områder. Tar vi erfaring fra lakseoppdrett, vil det enten resultere i egg og larver som ikke klarer å overleve i åpen sjø, eller hybrider, som ikke kan formere seg videre. På grunn av de tallrike lakseoppdrettene langs kysten, er allerede kyst-torsken og vill-laksen på rødlista på grunn av gytefelt ødelagt med slam fra anleggene og hybridisering av laksen.

En annen side ved lyssetting av oppdrettsmærene er hva slags dyrevelferd dette vil være for torsk som er fanget og ikke kan unnslippe. Dyrevelferden innen oppdrettsnæringen er generelt kritikkverdig. Avdelingsdirektør Edgar Brun i Veterinærinstituttet skriver i innledningen til den siste Fiskehelserapporten 2021, sitat: «Årets Fiskehelserapport er igjen en bekreftelse på at helse- og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk ikke er god.» (referanse: https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2021/fiskehelserapporten-2020)

Impregnering
Hvilket konkret stoff er det Codfarm AS skal bruke til impregnering / mot groing på mærene? Dette kommer ikke fram i søknaden fra Codfarm AS eller i den utslippstillatelsen Statsforvalteren har gitt. Kan dette være det giftige kobberstoff som ellers er forbudt som bunnstoff i båter? En såpass viktig utelatelse er en mangel i utslippstillatelsen.

Fôringsrør
I samme gate er mangel på opplysninger om hvilken type materialer som skal brukes i fôringsrørene. Vanligst til nå i oppdrettsnæringen er bruk av plastrør som fôringsrør, sannsynligvis av økonomiske årsaker. Dette er svært problematisk og burde heretter ikke tillates siden mikroplastpartikler nå også er påvist i mennesker. En undersøkelse fra Nordlandsforskning fra 2019 basert på 1000 simuleringer av fôring gjennom enkeltslanger av plast konkluderte med utslipp av rundt 60 tonn mikroplast i året fra norsk oppdrettsnæring (referanse:

https://www.researchgate.net/publication/336937887_Delrapport_HAVPLAST_Marint_avfall_fra_havbruksnaeringen/link/5dbbf94e92851c81801df0d7/download)

Dette kan ikke fortsette. Men i henhold til Statsforvalterens utslippstillatelse står Codfarm AS helt fritt til å velge materiale i fôringsrørene siden dette temaet ikke er omtalt eller vurdert overhodet. Naturvernforbundet mener dette er nok en grunn til å oppheve Statsforvalterens utslippstillatelse til Codfarm AS.

Gytefelt
Det er nedsatt forbud mot å anlegge oppdrettsanlegg i gyteområder langs kysten. Dette kartverket fra Fiskeridirektoratet som har flere kart-lag som viser gyteområder, spesielt for torsk, er dessverre temmelig mangelfullt, og utdatert. Kartet baseres på intervjuer langt tilbake i tid, for området sør og nord for Gåsholman.
I det datagrunnlaget som Fiskeridirektoratet tilbyr gjennom kart over kystnære data er i dag gyteområder i det aktuelle området påført som mindre isolerte flekker, og ellers trukket langt nord i sundet. Dette stemmer ikke med fangst, observasjoner eller beskrivelser av hva et gyteområde omfatter (der voksen gyteklar fisk samles). Fiskeridirektoratet innrømmer da også at dette er usikker informasjon basert på tolkninger av gamle intervjurunder. De er også klar over at fisket i gyteperioden foregår utenfor de markerte områdene i kartet, basert på observasjoner av garnsettinger. Havforskningsinstituttet har på sin side tatt prøver i det utvidede området og «gjort funn av større mengder ny-gytte egg». Altså en klar indikasjon på at det her er et gyteområde.
Grunnen til at dette ikke er påført dagens kartdata blir blant annet forklart med at det her er snakk om «innsigstorsk» – mobile kysttorskbestander – og at disse foreløpig mangler et eget kartlag i dagens kartdata. Altså at dagens kartdata ikke kan benyttes som dokumentasjon på villtorskens faktiske gyteområde her. Derimot har mer stasjonære bestander «fjordtorsk» et eget kartlag – Gytefelt torsk MB – slik det kan sees i Torgfjorden. Her har gyteområdene fått en større og mer sammenhengende utstrekning.
Verken fiskere og andre lokalt kjente, Fiskeridirektoratet eller Havforskningsinstituttet kan derfor bekrefte hva dagens markeringer av gyteområder sør i Toftsundet faktisk indikerer eller bidrar med av reell informasjon. Men alle vet at villtorsk gyter der, og det finnes fangstgrunnlag, observasjoner og prøvetagninger som indikerer det virkelige gyteområdets utstrekning. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag som til nå verken har kommet fram i planene for sjøarealene eller i diskusjonene om akvakultur. Et oppdrettsanlegg slik det er omsøkt ved Gåsholman, vil ha en betydelig negativ effekt for kyst-torsken, som allerede befinner seg på rødlista.

Fastboende
Informasjonen om området inneholder også faktafeil fra tiltakshaver. De opplyser at det kun er ferie/fritidsboliger på Gåsholman og i det nærmeste området, og ingen fastboende. Dette er feil. Turid og Johan Nordvik er fastboende, og befinner seg året rundt bare en kilometer unna det planlagte oppdrettsanlegget.

Naturvernforbundets konklusjon i denne klagen er at Statsforvalteren i Nordland uten opphold må trekke tilbake den utslippstillatelsen som ble gitt Codfarm AS den 10. mars 2022 for oppdrettsanlegget ved Gåsholman

Mo i Rana / Brasøy den 31.03.2022.
Med vennlig hilsen
Dag R. Johansen (sign)                                                  Bjørn Økern (sign)