Interessen og deltakelsen på dette seminaret var overveldende. Man må nok lete lenge for å finne en konferanse der så mange kryssende interesser møttes. Gode og kunnskapsrike innledere slapp til, fra oppdrettere, kystfiskere, laksefiskere, sjøsamer, naturvernere, forvaltningsmyndigheter samt fagfolk og forskere innen marinbiologi. Det legges opp til at dette blir et årlig seminar i Nord-Norge.

Et par amatører fra Saltdalsfjorden fritidsfiskerlag satt der som ivrige lyttere. Petter Kristiansen og Ole Henrik Vik møtte spesielt fordi Skjerstadfjorden er i fokus for tida. Store oppdrettsaktører har søkt på konsesjoner for etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes, lengre ute i fjorden. Interessekonflikter mellom Marine Harvest / Gifas og etablerte oppdrettere, turisme, fiskere, fritidsfiskere, laksefiskere i Saltdalselva, ørret-sjørøyefiskere i fjorden og tilstøtende elver, naturvernere m. fl. må løses. En klassisk konflikt mellom oppdrettere og alle de som til alle tider har levd i pakt med naturen og høstet av denne, enten som yrkesutøvere, til livets opphold( noe tilbake i tid), eller gjennom friluftsliv og rekreasjon.  Tilsvarende interessekonflikter har nok funnet sted i utallige norske fjorder og langs vår lange kyst. I de siste årene har storkapitalen gjort sitt inntog i forhold til overtagelser og oppkjøp av oppdrettsanlegg, også i Nord Norge. Ordfører Laila Davidsen i Alta kommune sa at utviklingstrekk i oppdrettsnæringa er at aktørene blir færre og større, også storkapital fra utlandet, og at næringa vil øke produksjonen.

Det forventes altså økt press på naturområder i fjorder og kystsoner fra denne næringa. Det ble slått fast i et foredrag av Hild Marit Olsen, fylkesråd for kultur, miljø og helse i Nordland fylke. Hun poengterte at ”kystsonen er helt klart for alle”. Likevel var hun svært opptatt av oppdrettsnæringas framtidsmuligheter i f t matproduksjon og arbeidsplasser. Hun antydet endog at i interessekonflikter ville nok politikerne prioritere sjørelaterte næringer. Regjeringa legger opp til en 5 dobling av produksjonen av laks og ørret innen 2050. Vi går nok en spennende tid i møte når det gjelder kystsoneforvaltninga.

Hild Marit Olsen fortalte at produksjon av laks og ørret skal styrkes. Dette er allerede en meget viktig næring i Nordland fylke. Men den skal være bærekraftig. Denne formuleringa skal jeg komme tilbake til. Hun mente at arealforvaltninga i kystsonen må være kunnskapsbasert, forutsigbar, langsiktig og bærekraftig for alle aktører. Interkommunalt samarbeide ble foreslått i kartlegginga av friluftsområder, gyteplasser for vill fisk, vandringsområder og oppvekstområder for laks og ørretbestander, ville artsbestander, marinbiologiske forhold, turisme og verneområder.

Kommunene har ansvar og råderett over forvaltninga av fjorder og kystsoner i sine områder. Når det gjaldt arealplanligging var dette reell praksis i dag. Det skapte imidlertid bekymring blant delegatene da det ble gitt eksempler fra Tysfjord og Alta kommuner på at Nordland fylkeskommune og Fiskeridirektoratet overkjørte kommunale vedtak og ga tillatelser til økninger i oppdrettsvolumer til oppdrettsanlegg. Blir kommunene for svake i interessekonflikter med fylker og statlige myndigheter, eller storkapitalen?

Så tilbake til bærekraftig oppdrettsindustri.
Mange foredragsholdere brukte denne formuleringa, blant dem Erik Sterud- Norske Lakseelver. Han presiserte at det i forståelsen av”bærekraftig” oppdrett lå:

– ikke rømming fra merder, – ikke genetisk påvirkning av vill fisk, – ikke forurense naturmiljø,

– ikke påvirke vill fisk i f t lus, – være lønnsom.

Denne definisjonen vil bli lagt til grunn for innspill til ny havbrukslov der bærekraft og vekst for sjørelaterte næringer vil stå sentralt.

Miljøindikatorer for vellykkete og bærekraftige oppdrettsanlegg vil alltid være rømming, medisinbruk, fiskehelse, arealbruk, og lusproblemer. Flere foredragsholdere var klare på at store mengder lus i alt for mange anlegg, var oppdrettsnæringas største utfordring i dag. Store helseskader på fisken i merdene ble beskrevet. Smittefaren over til vill laks og sjøørret er urovekkende. Risikobasert overvåking, systemer for overvåking i f t lakselus ,rømminger m.m.,kan bli en ny type forvaltning i akvakulturområder.  Generelt satses det på reduksjoner i medisinbruk. I tillegg til leppefisk fokuser oppdretterne nå på bruk av rognkjeks. Disse har vist seg effektive som ”lusespisere”.     

Rømming fra merder var og er et stort problem. I de fleste tilfeller tar ikke oppdretterne ansvar for rømming fra egne anlegg. Ved en rømming fra et anlegg i Altafjorden gikk det to år før man fant fram til eieren. Merking av laks ble av flere innledere nevnt som et effektivt tiltak for å oppspore de ansvarlige eierne.

Oppdrettsnæringa er kommet for å bli. Det var alle enige om. Næringa gir arbeide til mange ute i distriktene. Folk kan bo heime. Direktør i oppdretternes landsforening, Jon Arne Grøttum, fokuserte på vårt globale ansvar for produksjon av mat. Markedet er evigvarende.

Det er også laksen og ørreten som fornybar ressurs. Han sa også at denne næringa er en klimavinner, gunstig bruk av areal ute i distriktene, verdiskapning og inntekter for folk og samfunn, effektiv ressursutnyttelse og et enormt framtidig potensiale. Odd Strøm fra Nova Sea AS hadde sammenfattende meninger her. Han fortalte om 40 års virksomhet rundt Lovund. Firmaets betydning for bosetting, positiv samfunnsutvikling i dette området i alle disse årene har vært og er meget viktig.

Beaska Niilas, N. S. Riksforb., og Arne Luther, tidl. direkt. Fiskeridirektoratet, avd. nord holdt foredrag med en god del sammenfattende innhold. Da storrederne / trålerne inntok fiskefeltene i nord, ble miljøhensyn, utfisking av fiskefelter, ilandføring til Nord Norske havner med dertilhørende arbeidsplasser, glatt forbigått. Fisken fryses og leveres til utlandet. Kysten utarmes og sjøsamer og kystfiskere blør. En vanvittig urettferdig fordeling av fiskeressursene. Enn videre uttrykte Luther stor skuffelse over Norges Fiskerlag som ”ikke hjelper kystfiskerne”. Han framhevet ”Smith-utvalget” . Her ble kystfolkets interesser godt ivaretatt.                              
 

Beaska Niilas snakket om kortsiktig tenkning i kystsoneforvaltninga.
Man skal tenke mange generasjoner fram i tid når valg i f t naturforvaltning skal taes. Sjøsamers – urbefolkning – rettigheter blir glatt oversett av myndigheter og oppdrettere. Grådighet og profitt regjerer.

Maren Esmark, Naturvernforbundet, åpnet seminaret. I sitt foredrag snakket hun litt om iskanten i nord, regjeringas utviding av leteområder nordover etter iskanten. En uansvarlig politikk i disse sårbare oppvekstområder for store fiskeressurser. Regjeringa snakker mye om olje og gass mens folk flest er opptatt av de fornybare ressursene. Lakselus og genetisk påvirkning av vill fisk er den største risikofaktor oppdretterne må klare å finne en sikker løsning på. Her var de fleste innlederne enige med henne.

Vi tror og håper at vi med Naturvernforbudnet’s initiativ til dette seminaret har fått en sterk aktør som vil ivareta kystfolkets interesser i vår framtidige kystsoneforvaltning.

En ting kan vi helt klart slå fast. Som arrangør av dette seminaret har Naturvernforbundet

inntatt en sentral rolle for å få til en kunnskapsbasert og langsiktig kystsoneforvaltning. Her kan kystfolket, fagpersoner og politikere møtes, kvesse klørne og forhåpentligvis bidra til en helhetlig og god forvaltning av fjorder og kyst. Så håper vi at flere politikere fra kommune og fylke, samt fra departementer møter neste gang.

Gratulasjoner til Naturvernforbundet’s Sven-Helge Pedersen, Jorunn Vallestad og Rolf Sigurdsen. De har planlagt og forberedt et prikkfritt arrangement med hele 90 deltakere.    

Saltdalsfjorden Fritidsfiskerlag
Ole Henrik Vik