Meningsløs vannkraftutbygging.

Det er befolkningen nå og i framtida som må betale prisen for denne grådige energipolitikken. Det har aldri vært og vil aldri bli grønn politikk å ødelegge vassdrag.

7. oktober presenterte Rana Blad en skrytereportasje om anleggsarbeidene i Smibelg og Storåvatn kraftverk i Rødøy kommune som nettopp har startet opp (Smisto Kraft AS). Overskriften var «Krafttak i ødemarka…skal gi strøm til 10500 husstander», dvs. ca. 210 GWh eller nesten et halvt Altakraftverk. Krafttaket i ødemaka består bl.a. av nærmere 27 km med tuneller, «bortrenskning av en hel del løse fjellmasser over tunnellinnslag», tørrlagte elver og oppdemte vann på hver side av det vernede Gjervalvassdraget, i alt 110 km2 tapt villmark.

Nordland har allerede et kraftoverskudd på rundt 40%. Ca. 5000 GWh (5 TWh) eksporteres for tiden ut av fylket vårt hvert år og overføringslinjene har begrenset kapasitet. En ny 420 kV-linje må bygges gjennom inngrepsfrie naturområder for å sende Smisto-krafta sørover. Foruten enda mer tapt natur gir dette befolkningen på Helgeland og i Salten økt nettleie. Dette er ingenting annet enn en fullstendig meningsløs vannkraftutbygging.

14.05.14 uttrykte Statkraft, i et høringsnotat til Olje- og energidepartementet, bekymring for det økende kraftoverskuddet i Norden. Bekymringen omhandlet følgene av elsertifikatsystemet, men også lav etterspørselsvekst (gledelig sett fra naturvernsynspunkt).

«Foruten enda mer tapt natur gir dette befolkningen på Helgeland og i Salten økt nettleie»

De «grønne sertifikatene» som det også kalles så fint, er en ren subsidieordning finansiert av skattebetalerne for utbygging av vann- og vindkraftverk som det ellers ikke ville vært økonomi i å bygge ut. Det er rett og slett ikke behov for krafta. Prosjektleder Stig Grønli i Salten Kraftsamband (som eier 50 % i Smisto Kraft AS) innrømmet i Rana Blad 15.01.15, sitat: ”Prosjektet er finansielt avhengig av ordningen med såkalte grønne sertifikater, og skulle dét la seg gjøre må anlegget være i produksjon innen utgangen av 2020.” (elsertifikatsystemet utløper 31.12.2020). M.a.o., det nye kraftverket i Rødøy, eller alle småkraftverkene for den del, ville aldri blitt bygd om det ikke var for elsertifikatsystemet.

Innføringen av de såkalte ”grønne sertifikatene” ble begrunnet med at de skulle bidra til å erstatte fossil energi (kull, gass og olje) med klimanøytral energi (vann og vind, først og fremst). Men slik fungerer det ikke, noe Statkraft påpekte i nevnte høringsbrev. Faktum er at kraftoverskuddet i Norge eksporteres til kontinentet via dyre kabler og stort linjetap. Tilbake får vi i stor grad fossil produsert kraft til europeiske strømpriser. ”Det har vist seg at separate mål for fornybar elektrisitetsproduksjon undergraver effekten av ETS (Det europeiske kvotehandelssystemet) som virkemiddel”, skrev Statkraft i høringsbrevet.

Det er befolkningen nå og i framtida som må betale prisen for denne grådige energipolitikken. Det har aldri vært og vil aldri bli grønn politikk å ødelegge vassdrag. Resultatet er at stadig mer natur blir tapt for dyreliv og naturopplevelser. Allmennheten må videre bære de økte kostnadene ved utbygging av ulønnsomme vannkraftverk samt økt nettleie. De eneste som tjener på dette (dvs. penger) er kraftselskapene, store som små.

Naturvernforbundet sier et tydelig nei til skattesubsidiert spekulasjon i vannkraftutbygging! Vi spør: Med hvilken rett har vår generasjon – for et lite mindretalls personlige vinning – lov til å vandalisere naturen fremtidige generasjoner skal arve? Nei, valget står ikke mellom fossil ødeleggelse av klimaet eller teknisk ødeleggelse av vassdrag og fauna. Svaret på miljøutfordringene er energiøkonomisering, mindre forbruk og bedre fordeling. Bare slik kan vi overlevere en levelig klode til våre barn, barnebarn og barnebarns barn.

Dag Johansen

Naturvernforbundet i Rana og omegn