Miljø – og naturvern.

Olje – og energiministeren kritiserer Naturvernforbundet for en bakstreversk holdning: mot ytterligere vannkraftutbygging, vindmøller og naturødeleggende kraftlinjer.

Det er nu engang slik at vi i Norge er selvforsynt med vannkraft – forutsatt at krafteksporten ikke fører til tomme vannmagasin. Det ville være en klimamessig fjær i hatten for Staten om Norge kunne bidra til kraftforsyningen i Europa, slik at atom, kull- og gasskraftverk kan sjaltes ut. Det å bygge opp et kraftoverskudd i Norge for eksport, er et langt lerret å bleke. Veien å gå er ikke å bygge ut de siste rester av uberørte vassdrag. Vi må forvalte naturmangfoldet i et langsiktig perspektiv. Uberørt og tilgjengelig natur er også mangelvare i Europa – ikke bare ren energi.

Petroleumsvirksomheten er svært kapitalkrevende både mht. penger og kunnskap, og reduserer derfor våre muligheter til å utvikle teknologiske løsninger for å nyttiggjøre oss alternative energikilder: jordvarme, havstrømmer og varmt vann fra Mexicogulfen.

Vindkraft er ikke regningssvarende. Luft er en dårlig energibærer, og er også ustabil. Vindkraft er en løsning i land uten alternativer.

Statnett legger kraftledninger i sjøen til Europa. Hvorfor er dette umulig innenfor Norge? Sannsynligvis fordi vi ikke har kommet så langt at miljø – og naturødeleggelser blir gitt noen pengemessig verdi.  

Energisparing er en del av veien å gå for å øke energioverskuddet. Vi må derfor få en omfattende nasjonal satsning på sjøvannsbaserte varmepumper, jordvarme og et distribusjonsnett for denne energien. Det er også mye å hente i å forsterke overføringslinjer for el.kraft – og å plassere kraftkrevende virksomheter i nærheten av kraftverkene.

De største Co2 utslippende er innenfor petroleumsvirksomheten i sjø og på land – og er det største hinder for å kunne redusere utslippene. Til tross for dette – og at Stoltenbergs ”Månelanding” ble en krasjlanding – så tiljubles et hvert nytt olje- eller gassfunn. Dette henger ikke på greip. Finansministeren mener at det er bedre å ha ”pæeng på bok”( for eksempel i høyst usikre verdipapirer i andre lands virksomheter) enn å bygge ut landets infrastruktur m.m. Et alternativ er å la olje og gass bli værende under sjøbunnen til glede for fremtidige generasjoner. Kanskje knapphet på olje og gass vil tvinge oss –og andre – til å satse mer på fornybare energikilder?     

Norge ynder å fremstille seg selv som ”den beste i klassen” når det gjelder naturvern og klimapolitikk. Hvordan kan det ha seg at Statoil – et statsselskap – får anledning til å bedrive utstrakt miljøkriminalitet i Canada? Er det den velkjente unnskyldningen: dersom vi ikke gjør det, så vil andre gjøre det? Vi vil gjerne redusere vårt eget forbruk av fossil energi, men har ingen skrupler når det gjelder å ”pushe” olje- gass til andre land. Moral og etikk innen politikken er luftige begreper –.

Naturvernforbundet, avd. Salten

Dag Neiden