NORDKRAFT/STATSKOG – VINDMØLLER I TYSFJORD – ET BEDRAG?

Informasjonsleder i Nordkraft, Sverre Mogstad, innleder i sin artikkel “mer positive til vindmøller” i Fremover av 14.mars ved å henvise til TNS Gallups Klimabaromenter i februar som viste at hele 84 % av de forespurte har postitive holdninger til vindkraft på land. Så følger han opp med nylige Stortingsvedtak som skal danne grunnlag for å øke den fornybare energiproduksjon til 67 %.

Nordkraft Vind og Statskog har søkt konsesjon for å bygge vindmøller henholdsvis på Sørfjordfjellet og Skogvannet i Tysfjord kommune.  Her er det panlagt satt opp 60 – 70 vindmøller på fjellet!  Disse industriprosjekt er altså planlagt i et unikt fjellområde hvor Norge er på det smaleste.  Naturvernforbundet i Narvik (NiN) og Narvik og omegn turistforening (NOT) har gjennom sine sentrale organisasjoner protestert mot all bygging i dette området. NiN og NOT har forøvrig tilsluttet seg en høringsuttalelse fra FNF (Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland).  Jeg kan vise til tidligere artikkel “Det meningsløse med vindmøller i Tysfjord” pr. 6. mars.

Mogstad sier lite eller så godt som intet om konsekvensene for naturinngrepene i området, men at vi må bare tåle det.

Han henviser som nevnt til galluper og Stortingsvedtak som skal gi et skinn av hvor inderlig ønsket vindkraftubygginger er.  Når er det slik en gang at selv ikke politiske vedtak eller mer eller mindre styrte galluper kan forandre på en del fysiske lover og økonomiske realiteter også i denne sammenheng.

La oss først se på de lokale forhold i Narvik kommune.  Svært få eller kanskje ingen kommuner er så beskattet av naturinngrep som gjelder utbygging av vannkraftressurser som Narvik kommune. Så å si alle elver og vassdrag er utbygget.  I tillegg er vindkraftanlegget på Nygårdsfjellet etablert.  Hvor kommer det neste? Skjomenfjellet med Statskog som utbygger? Infrastrukturen er der allerede, veier mv.  Narvik er definitiv en “kraftkommune” og produserer  altså en “vare” som er elektrisk kraft.   Et illustrende eksempel på maksimal utnyttelse av naturområder for elproduksjon i en kommune.

Nordland fylke har et estimert kraftoverskudd på 40 %.

Når det gjelder diskusjonen om vindmøller til elkraftproduksjon så har kraftbransjen og økonomer selv gitt uttrykt for stor skepsis til den økonomiske nytten av å bygge vindmøller.  Det er av bransjen foretatt beregninger for hvilket potensiale som ligger i fornybar energi ved å oppgradere samtlige vannkraftverk i Norge.  Det skal gi 10 (ti) ganger mer kraft enn hva som ligger i det totale vindkraftpotensiale i Norge.

Holder dette “vann” så kanskje det ville være noe smartere å utnytte eksisterende anlegg for å  øke elkraftproduksjonen i steden for å ødelegge dyrebare naturområder som kan bevares for framtiden?!   I tillegg må der bevilges store beløp for å subsidiere vindmølleanlegg.

Hva var totalkostnadene til vindkraftverket på Nygårdsfjellet og hva eventuelt vil det bli på Sørfjordfjellet/Skogvannet?  Hvor mye utgjør den subsidierte delen av finansieringen?   Hvor høy blir kWh-prisen for at vindmøllene i Tysfjord skal bli økonomisk lønnsomme?

Jeg vil også gjerne repetere fra min artikkel pr. 6. mars og sitere noe av det svenske Sivert Göthlin, (tidligere ansvarlig for driften av Vattenfalls elproduksjon og det svenske stamnettet) skriver i sin avisartikkel “Vindkraften både dyr och onödig”: Sverige går mot ett stort överskott av el under lång tid framöver. Att då snabbt med hjälp av subventioner bygga upp en mycket stor vindkraftproduktion innebär en gigantisk ekonomisk förlust för samhället.  Det märkliga är att mer vindkraft i stället kan verka höjande på årsvärdet av elpriset.  Redan i dag är exportöverskottet som löpande årsvärde lika stor som hela vindkraftsproduktionen.  Varför ska svenska folket genom elcertifikaten tvingas vara med och betala för stor export av vindkraft til Danmark och Tyskland ”.

Og så noen betraktninger fra økonomiprofessor Michael Hoel, UiO: Norge vil bygge ut sterkt subsidiert krafproduksjon (vindmøller/småkraft) og denne strømmen vil bli solgt til Europa for en billig penge.  Det er dårlig butikk å eksportere strøm til en lavere pris enn det koster å produsere den. Her registreres det altså et sammenfallende syn.

Norges største vindkraftanlegg med 68 vindmøller (Skogvannet/Sørfjord 60-70) ligger på Smøla.  Det båndlegger 18 kvadratkilometer og dominerer landskapet både på øya og store deler området rundt.  Hver vindmølle er 70 m høy og diameteren av de roterende vingene 83 meter.  De synes på flere mils avstand.  Likevel er årsproduksjonen for hele anlegget bare på litt over 10 % av produksjonen på den ene vannkraftstasjonen Tondstad som ligger bortgjemt i et fjell i Rogaland.  Det puslete utbyttet av et enormt maskineri kan også forklares ut fra hvor sakte vindmøllene går rundt.  I et varmekraftverk går maskineriet med 3000 omdreninger pr. minutt.  Det kan kanskje levere en million kilowatt.  Lar man nå det samme maskineriet gå med turtallet 15 omdreininger pr. minutt, som en stor vindmølle, går leveransen ned fra 1 million til 5000 kilowatt eller en halv prosent.  Dette skyldes fysikkens lover som sier at effekt er lik moment ganger vinkelhastighet.  Det kan ingen politiker gjøre noe med, uansett hvor mange milliarder skattekroner de bruker på såkalt forskning og fatttet politiske vedtak. Et annet stort problem med vindmøller er at de ikk kan bare stanses ved å skru av vinden, slik man kan med vann og damp som driver maskineriet i konvensjonelle kraftverk.  Vindmøller kan bare stanses ved hjelp av en mekanisme som dreier vingene til nøytralstilling.  Denne mekanismen kan dessverre svikte av og til, og konsekvensene er alvorlige. Det har inntruffet flere tilfeller av slike havari både her i Norge og utlandet. (ref. Odd W. Andersen, prof. i elkraftteknikk).

En vindmølle har forventet levetid på 15-20 år. Hva skjer etter dette når de skal demonteres og eventuelt erstattes av nye?

Vindkraft utgjør 1,37 % av den totale elproduksjonen i Norden.

Ifølge SSB (statistisk sentralbyrå) så har strømforbruket i Norge gått ned.  Når det gjelder klimaprognosene så skal det også bli varmere og våtere  blant annet i Norge.

Det er synd at denne refererte fagkunnskapen ikke inngår i Mogstads henviste galluper og Stortingsvedtak.

Dette må framstå som svært underlig selv for en vindmølle-entusiast når elkraftbransjens egne vurderinger er sammenfallende med økonomene, såvel i Norge som Sverige.

Baard Mikalsen
leder
Naturvernforbundet i Narvik