Oljevern – en illusjon
Det skal lagres oljevernutstyr langs kysten. Et utstyrselement er en stor ”osteklokke” som skal plasseres over et utblåsningssted. Det var en slik innretning man etter mye om og men fikk produsert og plassert over den løpske oljebrønnen i Mexicogulfen. Inntil de fikk til dette, var katastrofen et faktum; store områder var forurenset/tilgriset av olje – og med de følgene dette hadde for hele økosystemet – fisk, sjødyr, sjøplanter og fugler.
Forberedelsene til å takle en tilvarende oljeutblåsning i vårt farvann burde påminne alle om at oljeboring er forbundet med en betydelig risiko for utblåsning. Vårt klima og kystlandskap vil forsterke en oljekatastrofe i forhold til den som fant sted i Mexicogulfen.
Driften av oljefeltene Nore og Skarv i Norskehavet, like sør av Lofoten, utgjør en sikkerhetsrisiko for det store økologiske systemet i havet rundt Lofoten, Vesterålen og Senja. I dag er det teknisk umulig å utføre opprenskningsaksjoner og katastrofehåndtering i havområdet ved Lofoten i vinterhalvåret, viser konsekvensutredningen ved petroleumsvirksomhet på Midt-Norsk kontinentalsokkel.
På grunn av Lofotens unike plassering i europeisk kultur- og naturhistorie, vil en oljekatastrofe i området føre til internasjonal oppmerksomhet på lik linje med Exxon Valdes ulykken i Alaska i 1989, Braer ulykken ved Shetland i 1994 og Deepwater Horizon ulykken i Mexicogulfen i 2010.
Det er ikke bare klimaet som vil forsterke en oljekatastrofe. Nærhet til kysten, sterke havstrømmer og vindretning vi kunne føre oljesølet mot land i ekspressfart.
Fylkeskommunen i Nordland har bevilget noen millioner til teknologiutvikling som skal gjøre petroleumsviksomhet sikrere i vårt barske klima. Det er vel og bra, men ulykker kan ikke forhåndsbestilles til å skje i blikkstille og sol. Katastrofens størrelse rår man heller ikke over.
Metaforen er ”russisk rulett”; man vet at det før eller siden vil smelle, men lokket av utsiktene til den store premien, tar man likevel sjansen på å delta i spillet.
Det er ikke bare fisken, sjøfuglene og det øvrige livet i havet som får svi ved en oljekatastrofe. Lofoten som turistmål vil være en saga blott. Det blir heller ikke så populært å bo i et forurenset område med ”svart hav” og oljeglinsende fjære. Man vil vel også savne måkeskrik.
Det er tragisk at så mange politikere har blitt ”oljeholikere”. De er ”avhengige” av å utvinne stadig mer olje og gass, uten omtanke for natur, miljø og etterslekten. Det er bare pengene som teller. Dag Neiden/ Erling Solvang Naturvernforbundet i Salten/Nordland