Prosjekt Kystskogbruket.

Treslagsskifte/granplanting har det siste året fått økt oppmerksomhet i og med fremleggelse og behandling av Stortingsmelding 39 (2008 – 2009) om Klima og landbruk og Melding om kystskogbruket fra kystfylker fra og med Rogaland til og Finnmark – Prosjekt Kystskogbruket. Det tilrettelegges for en sterk økning i den offentlige støtten til granplanting/treslagsskifte, og settes opp høye mål for hvor stort areal som skal tilplantes med gran (treslagsskiftes).

1. Destruktiv spredningsevne og økologisk risiko:

Skogreising vil i stor grad være det samme som treslagsskifte, der diverse granarter er totalt dominerende. Det brukes fremmede, innførte treslag som eksempelvis sitkagran, lutzgran og diverse edelgranarter. I tillegg benyttes vanlig gran nord og vest for dens naturlige utbredelsesområde.

Flere tiår før hogstmoden alder produserer alle disse artene mengdevis med spiredyktig frø som spres, og villig spirer på innmark og utmark rundt plantefelt, tidligere selvsådde trær og ”hagetrær”. Ingen naturtyper skånes for spredningen, og natur som er sårbar, sjelden eller av andre grunner spesielt verdifull går tapt. Denne utviklingen går raskt og akselererer, innen et par hundre år vil treslag som sitkagran, lutzgran og vanlig gran ha nådd hele sitt økologiske potensial i skogreisingsstrøkene – naturen vår blir totalt forandret – utmarka dekkes med granskog!

Myndighetene har startet arbeid med å lage Norsk svarteliste. Utrolig nok har de ennå ikke klart å få til ei risikovurdering av introduserte bartreslag mens mer ”uskyldige” plantearter som hagelupin og rynkerose er behørig vurdert og klassifisert på svartelisten.

2. Biologisk mangfold:

Massiv utplanting av gran vil på bestandsnivå totalt forandre og utarme det biologiske mangfoldet. Lokale uerstattelige naturperler blir ødelagte, og opprinnelige, sjeldne og/eller verdifulle dyre og plantearter blir utradert. En mangfoldig underskog blir utradert og erstattet av et teppe med barnåler og et glissent lag av mose.  Planting av gran utgjør en stortrussel mot norsk natur.

Det er faktisk få plasser verden, som fortsatt har naturen intakt, som har blitt utsatt for et så hardt press som det treslagskifte norskekysten utsettes for.

En vil oppleve, og har allerede opplevd, at nye arter dyr og fugler kommer på bekostning av de eksisterende.

3.Folkehelse aspektet:

Tette, ugjennomtrengelige granfelt/plantasjer, avskjært av en og annen anlagt skogsbilvei vil for alltid fysisk hindre denne helsebringende ferdselen og i sterk grad redusere naturopplevelsen. Eksempler på at så har skjedd finnes i hele Nordland.

Store områder som tidligere ble brukt som turterreng, til skigåing, bærplukking og jakt, er i dag uframkommelige for både folk og dyr.

4. Turisme/reiseliv

Turisme er ei viktig næring langs kysten. Turister som kommer til Norge kommer ofte for å oppleve uberørt natur eller nær uberørt natur. Treslagskiftet forandrer vårt kulturlandskap og annen mer uberørt natur til det ugjenkjennelige. Vi tror at et så stor forandring på vår natur vil få negative konsekvenser også for reiselivet.

5. Klima

For at interessegruppene skal rettferdiggjøre sin visjon om fortsatt treslagskifte bruker de uttrykk som miljøskog og «lagring av CO2».

Dette gjør de ukritisk uten at noen form for konsekvensutredning. I denne sammenheng er det også på sin plass å peke på at det er flere uavklarte spørsmål vedrørende karbonbinding i/under jord. Eksempelvis hvor stor denne mengden er i forhold til karbonmengden bundet over jord (i trær og annen vegetasjon), og hvilken langsiktig effekt ulike skogbrukstiltak har på dette karbonlageret.

6. Reduksjon av beiteareal:

Ønske om store og gode beiteområder kan ikke forenes med fortsatt granskogplanting, skogbunnen i de opparbeidede granplantasjene er i høyden dekket med et meget sparsomt lag med mose og få tallige sopper, og har ingen eller svært begrenset beiteverdi for husdyr. Treslagsskifte/granplanting i stort omfang vil forårsake store problemer for gårdsdrift med beitedyr. Hverken byutvikling, hyttebygging eller noe annet kan måle seg med båndleggingen av beiteareal som treslagskifte utgjør. Derfor er treslagsskifte den mest effektive måten og legge ned norsk landbruk på.

7. Estetisk forurensning:

I Norge forekommer ikke gran naturlig nord for Saltfjellet, men er i stort omfang spredd med menneskehender de siste 75 år. Gran skiller seg her sterkt ut fra opprinnelig vegetasjon pga. form, farge og det faktum at den er vintergrønn. Men verst i denne sammenheng er den utformingen granplantefeltene har fått – rektangulært formede beplantninger som strengt følger det enkelte bruks eiendomsgrenser og strekker seg fra fjære/lavereliggende områder til skoggrensen/fjellet. Dette utseende bryter totalt med det ”uberørte villmarkspreget”.

Naturvernforbundet i Vesterålen har over lengre tid registrert at kulturlandskapet gror igjen og er sterkt bekymret over at vi tilfører landskapet mer skog, og i tillegg skog som ikke hører hjemme i vårt landskap.

Naturvernforbundet i Vesterålen ber staten om å stanse ”Prosjektet” som medfører bruk av fremmede treslag og treslag brukt utenfor naturlig utbredelsesområde til skogreising.

Naturvernforbundet i Vesterålen ber staten om å igangsette risikovurdering av de mest fremtredende fremmede (introduserte) bartreslagene brukt til skogreising/treslagsskifte.

Her må sitkagran, lutzgran og edelgran inngå.

Naturvernforbundet i Vesterålen ber staten om å gjennomføre en evaluering av alle aspektene ved utført treslagsskifte/skogreising i Norge.

Denne evalueringen må gjennomføres i samarbeid med alle interesseorganisasjoner og fagmiljøer

Naturvernforbundet i Vesterålen

– Tilsvarende dokument ble også vedtatt som uttalelse fra fylkestinget i Nordland etter forslag fra Frp i juni 2010 (sak 10/2590)