Uetisk og dårlig rovdyrforvaltning
Å skyte vårgroggy, svekkede dyr, som er blant de aller mest truede pattedyrene vi har, representerer forvaltningspraksis på et lavmål. Det er forbud mot slik jakt i norsk natur, men paradoksalt nok ikke overfor bjørn, til tross for at den er klassifisert som sterkt truet!
Nordland har ikke nådd målet om to ynglende bjørn slik Stortinget har vedtatt for å sikre en levedyktig bjørnebestand i Norge. Rovviltnemnda har i tillegg tildelt bjørnen i et område i høgfjellet langs Svenskegrensa som faglig er vurdert uegnet til å oppnå ynglende bjørn. Derfor vil kanskje aldri målet om to ynglinger bli nådd. Da vil det alltid være omstridt med skadefelling. Naturvernforbundet er ikke imot skadefelling, men da må bestanden tåle det og uttaker etisk akseptabelt
Det er umulig å se forskjell på hann- og hunnbjørner, noe som gjør at man risikerer å skyte binner som har unger liggende igjen i hiet. Konsekvensen for ungene blir selvsagt katastrofale.
– I tillegg til at jakta er uetisk, er den også upresis. Ingen vet om bjørnene som nå skytes er de samme som vil gjøre skade til sommeren. Så seint som høsten 2011 avslo Direktoratet for Naturforvaltning søknad om vårsnøjakt. l begrunnelsen pekte de på at vårjakt på bjørn ofte vil ha «svært usikker effekt» i arbeidet med å redusere konflikten med beitedyr i det aktuelle området.
I en slik situasjon skal man ha gode grunner for å skyte ut bjørn. Mistanke om at den kan gjøre skade i området to måneder senere, er i alle fall ikke en god grunn. Dette er tvert om økologisk uansvarlig og et stort tilbakeskritt for norsk naturforvaltning.
Erling Solvang