Mange beboere i Tromsø har uttrykket sterk misnøye i avisene og utpekt ulike konsekvenser av den planlagte bolig-utbygginga i Tromsømarka, mellom Solneset og Mortensnes i Tromsø.

20. februar 2025 arrangerte Naturvernforbundet i Troms sammen Tromsø Natur og Ungdom en felles markering utenfor Rådhuset i Tromsø. Tusen takk til alle som møtte opp for å demonstrere mot dette planlagte, fæle naturinngrepet!

Vi står sammen i kampen for bevaring av nærnatur og en av de få områdene i Tromsø kommune hvor vi enda finner sammenhengende belter med gammelskog.

Lokallaget Tromsø og Omegn bidro til Forum for natur og friluftsliv Troms sin høringsuttalelse om Plan 1939 Solneset i Tromsø kommune.

Naturvernforbundet i Troms skrev i sin kronikk datert 02.01.25;

I Tromsømarka, mellom Solneset og Mortensnes, planlegger Bonord å bygge 393 boliger i prosjektet kalt Vestskogen. Sammen med den allerede vedtatte detaljreguleringa for Solneset, legges det til rette for 509 boliger i området. Om vi regner fire beboere i snitt pr. bolig, tilsvarer dette en ny bydel på størrelse med en liten nordnorsk kommune. Til sammenlikning har Karlsøy kommune 2237 innbyggere.

Mot slutten av 2024 behandlet kommune- og byutviklingsutvalget (KOBY) det massive byggeprosjektet, som ikke bare vil ødelegge verdifulle naturområder, men også ramme byfolkets nære natur- og rekreasjonsområde på Tromsøya. Med 8 mot 3 stemmer vedtok KOBY, i strid med administrasjonens anbefaling, å sende den omfattende planen på høring. Det betyr at utbyggingen og naturinngrepet er flere skritt nærmere realisering. Vedtaket gikk i utbyggernes favør fordi Aps representanter stemte med borgerlig side.

Kommuneadministrasjonen foreslo å avvise planen bl.a. fordi den bryter med kommunens forpliktelser i byvekstavtalen og vedtatte målsettinger om nullvekst og miljø. Dersom disse målsettingene ikke oppfylles, står byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø med finansiering av kollektivtransport og sykkel- og gangveier i fare. Byggeprosjektet kan derfor ikke bare føre til ødelagt natur, men også økonomiske konsekvenser for Tromsøs innbyggere.

Ikke i tråd med kommunens miljømål og nasjonale føringer

Administrasjonen begrunnet også avvisningen med at planforslaget ikke er i tråd med miljømål i kommuneplanens arealstrategi og nasjonale føringer på området. Det ble vist til at øyas sentrale grøntområder vil bli mindre, få færre naturtyper og områder for rødlistede arter:

«Det vil bli mindre areal å fordele dyr og mennesker på, og graden av forstyrelse vil øke i de resterende delene av grøntområdet på Tromsøya. I vurderingene av konsekvensene for naturmangfold vurderes dette som den største negative konsekvensen av planforslaget. Nedbygging av et urørt naturområde, med uttak av masser og terrenginngrep utfordrer flere av kommunen sine målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020–2032» (møtedokumenter).

Målsettingen om å ta vare på naturmangfold og unngå unødvendige naturinngrep vil bli kraftig utfordret. Og kanskje enda mer urovekkende, utbyggingen på Solneset vil åpne for ytterligere byggepress på området mellom Solneset, Mortensnes og Skihytta.

Området er svært viktig for folk i Tromsø

Området mellom Solneset skole og Skihytta er mye brukt, ikke bare av folk fra Hamna og Mortensnes, men av hele Tromsøs befolkning. Området er registrert som nærturterreng med verdien «A – Svært viktig friluftslivsområde» i kommunens friluftskartlegging:

«Den direkte konsekvensen av en utbygging av plan 1939 Solneset er en fullstendig endring av landskapet og utelukkelse av friluftslivet i området som er foreslått bygget ut. Blant annet må skiløypa, som i dag går gjennom området, legges om. Følelsen av å gå «langt inni skogen» vil erstattes av en løype i synsavstand fra boligbebyggelse med lys og støy. Turorientering, o-løp, løping, sykling og gåturer i skogen, sopp- og bærplukking i området vil bli rammet ved utbygging.»

At Solneset ikke er en gunstig plassering av en ny bydel med tanke på kollektivtilbud, og at belastningene på veinettet dermed vil øke, lar vi ligger her. Derimot er det grunn til å reflektere over hva administrasjonen og kommunens arealplanleggere sier om andre virkninger.

All natur i området vil bli borte

Det er ikke lystig å lese hvordan naturverdier i området vil bli påvirket. Om dette uttaler administrasjonen at lokaliteten Hamna 3, som «utgjør en naturtype med svært høy kvalitet, vil bli nedbygd. På grunn av et krevende terreng vil i hovedsak all natur bli borte i områdene som blir bygget ut» (vår utheving).

Ringvirkningene på omkringliggende natur områder blir også store. Bevaring av eksisterende sti- og løypenett i området er ikke mulig. Skiløypa som i dag går gjennom området, må kuttes eller legges om. Det samme gjelder stier i nærområdet. Inngrepet vil dessuten skape presedens, idet det blir vanskelig å nekte liknende inngrep i fremtiden.

Det unike med Tromsø er kort vei til relativt store områder med intakt natur, stier, skiløyper og rikt dyre- og fugleliv. – Vi er ikke så sulteforet på areal at vi trenger å spise av Tromsøs mest brukte turområde, uttalte Jacob Berg Lofthus til iTromsø etter at han hadde satt seg inn i Bonords byggeplaner tidligere i høst. Det er lett å si seg enig med Lofthus. Han tror heller ikke at tromsøfolk har fått med seg hvor stort dette prosjektet faktisk er, hva som foregår, og hvor nært vi faktisk er at planene blir vedtatt. Også her tror vi Lofthus har rett.

Å la være å ødelegge er enkeltere enn å reparere

Å la være å ødelegge naturen er langt enklere enn senere å forsøke og restaurere den, uttaler professor Dag O. Hessen til forskning.no. Til Dagsnytt 18 den 23.12 utalte han dessuten at det først og fremst er de bynære, artsrike, og mye brukte naturområdene som står mest i fare i Norge, og at det er arealnedbygginger som utgjør trusselen.

Tromsø trenger ikke bli som Manhattan

Solneset-utbyggingen utgjør en av de absolutt største enkeltutbyggingene på Tromsøya, og det er vanskelig å forstå at ansvarlige politikere, med både klimakrise og naturkrise hengende over oss, med vitende å vilje kan gå for et slikt naturinngrep. Inngrepet vil ramme det siste, store ubebygde område med frisk, intakt natur på øya, ja det sies at det er den eneste plassen på øya man kan stå uten å se kunstig belysning nattestid. Tromsø vil aldri bli like stor som Manhattan, men om vi ikke tenker oss om, kan øya ende opp med å bli like nedbygd med betong og asfalt. Det har vi ikke råd til.