Sammen med andre organisasjoner i nettverket Forum for Natur og Friluftsliv Troms har Naturvernforbundet i Troms levert en rekke høringsuttalelser i august måned.

Her er utdrag fra våre uttalelser.

Høringsuttalelse: Oppstart for revisjon av Kommuneplanens Arealdel og høring av planprogram for Storfjord kommune

Kommuneplanens samfunnsdel – satsningsområder som tas med videre inn i arbeidet med arealdelen.

1. Den gode oppveksten
   Det er positivt at kommunen har en klar målsetning om at barn skal ha gode læringsarenaer og et helsefremmende lokalmiljø. I denne sammenheng vil vi fremheve at en intakt natur med muligheter for å høste av naturen, friluftsliv, økosystemtjenester (som rent vann, luft med mer) og naturen som klasserom (Læring i friluft) er en stor del av denne målsetningen med arena for læring og lokalmiljø. Vi foreslår derfor følgende setning for å klargjøre denne sammenhengen for bedre måloppnåelse:
   
   Bevaring av naturverdier i kommunen er en viktig ramme for å oppnå målene på satsningsområdet, med betydning for både oppvekstmiljø, tilgang på naturtjenester og uteklasserom.
   
2. Det gode hverdagslivet
   «Vi skal ha helsefremmende omgivelser og tilbud som forebygger sykdom gjennom hele livet. Estetikk skal vektlegges i planlegging og drift, gjennom å blant annet stille krav til utforming, vedlikeholdsplaner og forskjønningstiltak.»
   
   Det er positivt at helsefremmende omgivelser trekkes frem- vi håper dette også inkluderer natur, kultur og landskapsverdier og uterommet i kommunen som har sterke kvaliteter pr. i dag.
   
3. Det attraktive nærings- og arbeidslivet
   «I Storfjord er primærnæringene viktig og vi skal bidra til utvikling av næringene, for å sikre sysselsetting og lokal matproduksjon. Vi skal bidra til at reindriften utvikler seg videre, både økologisk-, økonomisk- og kulturelt bærekraftig.»
   
   Det er positivt at kommunen ser verdien av primærnæringene i sin kommune og styrking av lokal matproduksjon- dette er positivt for kultur, natur og det å få mer kortreist mat. Vi gjør også oppmerksom på at utstrakt hyttebygging og andre reiselivsanlegg i LNFR områder utgjør en reell risiko for disse verdiene og erfaringer fra andre deler av landet viser betydelige negative effekter.
4. De gode rammebetingelsene
   «Arealbruken skal sikre bærekraftig planlegging av bolig- og næringsarealer. I sentrumsutviklingen skal den myke trafikanten og stedsutvikling være i fokus. Det skal bli lettere å gå, sykle og sparke, i, og mellom bygdene våre.
   
   Infrastruktur er viktig, og vi vil være pådriver for oppgradering av nasjonalt, regionalt og lokalt veinett. Vi er positive til jernbaneforbindelse i kommunen. Vi er åpne for fornybar energiproduksjon og ønsker å sikre at naturressurser forvaltes til fellesskapets beste.»
   
   Forum for natur og friluftsliv Troms mener det er positivt at kommunen har fokus på bærekraftig arealplanlegging, men vi savner et større fokus på å ta vare på og prioritere de store og betydelige naturverdiene kommunen rår over.
   
   Vi mener Storfjord kommune med sin vannkraft – som allerede har medført betydelig forringelse av naturverdiene i kommunen- ikke bør åpne for ytterligere kraftproduksjon i kommunen. Vi mener i denne sammenheng at utvidelse av vannkraft og vindkraft ikke vil bidra til mer bærekraft eller bolyst i kommunen. Vi viser til at vi tidligere har hatt seminar og befaring i kommunen om vindkraftutredning og viser i denne sammenheng til sammendrag fra dette arrangementet.
   
   Vi er også kjent med at en rekke brukere- både lokale og tilreisende- har uttrykt en stor og betydelig bekymring for at Storfjord skal tape svært viktige naturverdier ved ytterligere utbygging av kraftproduksjon.

Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen

I 2022 kom det en viktig rapport fra Naturpanelet som viste til at vi trenger å verdsette naturen på en annen måte enn i dag skal vi løse natur (og klima) krisen.

Sammendrag av de viktige funnene er tilgjengelige HER. Vi håper Storfjord kommune i planprosessen vil beskrive nettopp ulike verdier kommunen får fra naturen og åpne for gode prosesser der det er mulig å formulere disse- det tror vi vil være av nytte for videre utvikling i en kommune med så mye flott natur som Storfjord har. Det mest vanlige ifølge rapporten er dessverre følgende funn:

Til tross for det store mangfoldet av verdier vi får fra naturen, inkluderer de fleste
beslutningsprosesser kun et smalt sett med verdier. Det går på bekostning av både naturen, samfunnet og framtidige generasjoner. Beslutningsprosessene ignorerer ofte verdier for urfolk og lokalsamfunn.

I den samme rapporten kommer det også frem at det er ulike bærekraftsbaner
som kan vise vei til en mer bærekraftig fremtid og bevissthet rundt hvordan disse ser ut kan være positivt i planlegging. Det er utarbeidet en modell av dette i en norsk doktorgradsavhandling:

Modellen over ulike bærekraftsbaner identifisert av Naturpanelet er laget av
forsker Elisabeth Veivåg Helseth, presentasjon og opptak av henne på dette
temaet er tilgjengelig HER.

Medvirkning
Det er positivt at kommunen ønsker å legge til rette for god medvirkning. FNF Troms vil også oppfordre til en variasjon i hvordan møtene legges opp. Ikke alle er like komfortable i et typisk møterom, mange opplever det enklere å uttrykke seg for eksempel på en gåtur eller medvirkningsopplegg utendørs/ i nærheten av relevante saker å medvirke om. Dette er også prosesser som utforskes i regi av konvensjonen for biologisk mangfold der lokal kunnskap og tradisjonskunnskap er sentralt i mange saker.

Les uttalelsen i sin helhet:

Høringsuttalelse: Varsel om oppstart og høring av planprogram for kommuneplanens arealdel 2027 for Nordreisa kommune

Innspill til vedtatte satsningsområder vedtatt i samfunnsdel og førende for
arealplanleggingen:

FNF Troms skulle gjerne sett at naturverdier og nasjonalparkkommunen var et av satsningsområdene, men siden dette er vedtatte satsningsområder vil vi fremheve vårt håp og sterke ønske om at natur og friluftslivsverdiene blir ivaretatt og videreutviklet i en tid der natur- og klimakrise samt intakt natur er en helt avgjørende verdi for vår felles fremtid! Vi viser til beskrivelsene av satsningene:

• Landsby Nordreisa bygger videre på styrker innen reiseliv, kulturarv, nasjonalpark og servicetilbud. Gjennom strategisk utvikling og reiselivsplanlegging skal vi skape autentiske opplevelser for besøkende, samtidig som vi ivaretar innbyggere, næringsliv, miljø og kulturarv. Kommunen skal ivareta den samiske, kvenske og norske kulturarven, og styrke posisjonen som aktiv idretts- og kulturkommune – hvor videregående opplæring og skilinjen står sentralt. Vi vil forbedre sentrum og bygdesentre for å ha trygge og tilgjengelige steder for alle, med vekt på fortetting, myke trafikanter og universell utforming. Primærnæringene er viktig, og skal sikres
  areal til utvikling.
• Attraktiv Nordreisa skal være et sted der alle kan bygge et godt liv – enten du allerede bor her, ønsker å flytte tilbake, er ny i landet, eller søker en ny start. Lokalsamfunnet skal være inkluderende med sterke fellesskap, der mangfold verdsettes og nye innbyggere blir ønsket velkommen og støttet. Nordreisa skal tiltrekke nye og beholde innbyggere og ved å skape et attraktivt og levende sted med gode muligheter for arbeid, fritid og trivsel. Gjennom å bygge på våre fortrinn, skal Nordreisa være et sted for ønsker å bli værende, og lage seg et liv.
• Regionsenter Nordreisa vil styrke samarbeid med nabokommunene og andre regioner for felles vekst og utvikling. Vi vil satser på samarbeidsløsninger som skaper et velfungerende, bærekraftig og attraktivt bo- og arbeidsmarked. Som regionsenter bygger vi videre på kunnskap, næringsliv og service, og legger til rette for nye arbeidsplasser og gode levekår for innbyggerne. Kunnskapsmiljøene og servicefunksjonene er viktige for regionen.

Om arealbehov og målkonflikter
1) Vi minner om at det for friluftslivsformål ikke alltid er slik at reiselivsnæringen og lokale brukere har de samme behovene. Vi oppfordrer derfor kommunen i den videre prosessen til å ha dette med i de utredningene som gjøres og bruke lokal kunnskap for å belyse problemstillingen. Vi bistår gjerne med kontaktinformasjon til kunnskapsrike informanter dersom kommunen ønsker dette! Vår kontaktinformasjon finnes nederst på side 1 i dette dokumentet.

2) Under arealbehov ser vi ikke at for eksempel et svært konfliktfylt tema som
energiproduksjon er nevnt til å ha arealbehov. Mens under tema «målkonflikter» står det om at vindkraft og energiutbygginger er i konflikt med natur og friluftsliv blant annet. Det er vanskelig å forstå om kommunen har et arealbehov knyttet til energiutbygging eller om det målkonfliktene som er omtalt er det på generelt grunnlag. Vi mener det vil være mer tydelig om målkonfliktene korresponderte med arealbehov- eller at arealbehov ble oppdatert dersom de ikke er det.

I alle tilfeller er det klart at FNF Troms tidligere har spilt inn at vi ikke støtter
utredning av vindkraftproduksjon i Nordreisa av hensyn til natur, friluftsliv og
eksisterende næringer: Innspill til planer om vindkraftutbygging i Nordreisa kommune

Les uttalelsen i sin helhet

Høringsuttalelse: planprogram kommuneplanens arealdel for Kåfjord kommune

Innspill planprogram og arealstatus:

Det er positivt at det er gjort en jobb med å samle kunnskapsgrunnlag, utvikle dokumentet som viser arealstatus (men ikke arealregnskap?). Det er imidlertid utfordrende å sammenligne disse to dokumentene for eksempel på kunnskapsgrunnlag eller mer beskrivende tekst i både planprogram og arealstatus- noen steder er det også overlapp. Det er også vanskelig å forstå hvor det er reelle planer om utbygging eller arealavsetninger og der det er beskrivelse av mulige utfordringer. For eksempel er dette av stor betydning for interesser innen natur og friluftsliv i møte med planer om vindkraft og hyttefelt som et eksempel.

Satsningsområder- forankret i kommuneplanens samfunnsdel

«Mangfold og tradisjon Kulturen skal være tilgjengelig for alle –innbyggere og tilflyttere – og bidra til at flere velger å bo og bli i Kåfjord. Vi skal styrke vårt kulturelle mangfold gjennom en inkluderende satsing på samisk og kvensk kultur, med særlig vekt på det sjøsamiske. Som forvaltningsområde for samiske språk skal kommunen legge til rette for at språk og kultur bevares og utvikles for kommende generasjoner. Den samiske, kvenske og norske arven er grunnlaget for kommunens identitet og tiltrekningskraft. Gjennom satsing på kultur, frivillighet, folkehelse og næringsliv skal kommunen skape møteplasser og aktiviteter for alle aldersgrupper. Fellesskap, deltakelse og trivsel skal være i fokus. Kommunen vil gjøre det enkelt å gå fra idé til handling».

«Drivkraft Kåfjord satser på en bærekraftig framtid og jobber for å styre reiselivet, skape arbeidsplasser og øke bolysten. Gjennom tilrettelegging for lokale næringsaktører ønsker kommunen å skape vekst, verdiskaping og et attraktivt lokalsamfunn. Reiselivet løftes fram som en viktig næring, med mål om å utvikle et bredere tilbud samtidig som natur, kultur og lokalsamfunn ivaretas. Samspill mellom næringer er viktig, og kommunen ser spesielt potensiale i kreative næringer og digitale virksomheter. Kultur, kunst og håndverk er verdifulle bidragsytere til lokal økonomi og identitet. Gjennom strategisk samarbeid, god planlegging og støtte til både tradisjonelle og nye næringer skal Kåfjord være et sted der folk trives, bosetter seg og skaper. Primærnæringene skal videreutvikles med vekt på bærekraft, matberedskap og klimatilpasning.»

«Et hjem for alle Vi jobber for stedsutvikling og bolyst i hele kommunen. Kåfjord skal tilby et variert boligtilbud som møter innbyggernes ulike behov gjennom hele livet – fra førstegangsetablerere til eldre som ønsker en enklere hverdag. Det skal være mulig å bo sentralt i landlige omgivelser. Vi ønsker at alle skal ha mulighet til å finne bolig, og kunne etablere seg her. Myk mobilitet og nærhet til service og tjenester er viktige hensyn som skal bli ivaretatt. Boligmarkedet skal være inkluderende og tilgjengelig, der alle finner sin plass og føler seg hjemme i Kåfjord. Samhold og samarbeid Samhold og samarbeid er selve drivkraften for utvikling. Regionale samarbeid og samordning av tjenester vil styrke infrastrukturen. Vi skal samarbeide bedre internt og eksternt. Kåfjord skal fremme og styrke lokalsamfunnene. Frivilligheten er viktig for samhold, trivsel og tilhørighet. Vi er stolte av naturen, kulturen, og aktivitetstilbudene vi har.»

Innspill: Arealstrategi for KPA

«Naturen er viktig i kommunen, og skal ivaretas. Vi skal sikre områder for fremtidige generasjoner og for næringer som er særlig avhengige av naturen. Landbruk -og primærnæringsinteresser skal stå sterkt i Kåfjord.» (Planprogrammet s. 8).

FNF Troms støtter dette utgangspunktet for arealstrategien i den videre KPA-prosessen og det er nevnt en rekke gode tiltak for naturverdiene kommunen har ansvar for. Og i tillegg vil vi særlig kommentere følgende:

1) Jobbe for å oppfylle FNs naturavtale – Vurdere områder som er aktuelle for vern

FNF Troms støtter helhjertet at Kåfjord kommune utreder områder for vern da kommunen pr. i dag ikke har dette. I tillegg er det svært godt kjent at blant annet Kåfjordvidda har svært store naturverdier- blant annet botaniske og innen fugleliv/dyreliv. Dette er verdier som også er intakte i området som er berørt av vannkraftutbyggingen. Vi har tidligere spilt inn om disse verdiene i forbindelse med behandling av vindkraftsakene i kommunen.

FNF Troms er også kjent med at det er en rekke frivillige kartleggere fra ulike organisasjoner og enkeltpersoner som er aktive i kommunen- og særlig i fjellområdene- som vi gjerne tipser om dersom disse ikke er kjent for kommunen fra før. Nordnorsk botanisk forening, floravokterne i Nord-Troms og Midt-Troms Naturlag er organisasjoner som har kartlagt i kommunen over tid.

2) Ikke bygge ut vindkraft i urørt natur • Ikke åpne for utbygging av vindkraft i urørt natur – natur som fremstår som urørt av mennesket, eller ikke ligger i umiddelbar tilknytning til bebyggelse, infrastruktur og større naturinngrep • Sikre sammenhengende urørte naturarealer – ses også i sammenheng med nabokommuner

FNF Troms har tidligere gitt innspill til kommunen angående vårt syn på vindkraftplanene i kommunen (2022-2023). Vi mener fortsatt at naturverdiene sammen med kultur og eksisterende næringer ikke gir rom for industri uten å ødelegge svært verdifull natur. Det er derfor gledelig å se at kommunen gir uttrykk for at de er bevisst denne problemstillingen og hensynet til for eksempel Storfjord og Nordreisa kommune som også forvalter en helt unik natur. Vi vil likevel henstille til å være bevisst at det ikke «bare» er urørt natur som kan ha intakt natur av stor verdi- det ser vi blant annet på Kåfjordfjellet der det er kartlagt verdifull natur i området rundt demningen og i områder med for eksempel kraftlinjer. Vi mener derfor at det er intakt natur som gir et mer korrekt bilde avhva som er verdt å ta vare på.

Turisme og hyttefelt
«Fritidsbebyggelse har den høyeste arealreserven med hele 79 % urealiserte arealer. Det vil ikke være behov for nye avsetninger til fritidsbebyggelse ved rullering av ny plan. Noen av arealene bør vurderes for omdisponering, eller endret lokasjon.»

Vi mener det er positivt at kommunen erkjenner at endret lokasjon kan være nødvendig- vi oppfordrer til å vurdere nye areal til for eksempel turisme i forhold til lysforurensning, naturmangfold og friluftslivsverdier (og eksisterende næringer i kommunen som beitebrukere). Vi er kjent med at det allerede er slitasje på områder i kommunen der ferdselen er høy og der man dessverre ser de typiske utfordringene med mangel på toalett og annen infrastruktur- og der det kanskje er behov for å vurdere hvordan kanalisering kan foregå uten å ødelegge for lokalt friluftsliv, kulturverdier, natur og landskap. Hensynssoner er også et verktøy som er nevnt og vi støtter dette virkemiddelet. Overturisme er negativt for både bolyst, natur og friluftsliv og gode tiltak mot en slik utvikling vil være positivt.

Les uttalelsen i sin helhet:

Høringsuttalelse: planprogram for kommuneplanens arealdel 2027 for Skjervøy kommune

«Gripe mulighetene Gjennom samarbeid og innovasjon legger vi til rette for at gode ideer kan vokse og bidra til felles verdiskaping og et næringsmiljø rustet for fremtiden. Vi bygger videre på våre naturlige fortrinn og lokale initiativ. Gjennom støtte til private aktører og næringssatsinger, skaper vi vekst og trivsel i hele kommunen. Bygdene er en ressurs i dette arbeidet, og utvikles helhetlig for næring, møteplasser og opplevelser. Reiselivet er en viktig del av framtidens næringsliv i Skjervøy, og sikrer oss flere ben å stå på. Vi utvikler et bærekraftig reiseliv basert på havet og naturen, med respekt for kystfiske, samisk kultur og lokale tradisjoner.»

FNF Troms synes det er positivt at kommunen er bevisst på at reiseliv har avtrykk som kan være i konflikt med kystfiske, samisk kultur og lokale tradisjoner. Vi håper kommunen vil gjøre det de kan for å også ta vare på naturmangfold i en kystkommune med ansvar for sjøfugl, marint liv og øvrig naturmangfold. Kystkommunene har også friluftslivsverdier som både er sårbare og ettertraktede.

På side 49 i dokumentet Arealstatus finner vi disse tallene:

• Vern i Skjervøy per i dag 1%
• Inngrepsfrie områder i Skjervøy utgjør 66%
• Inngrepsnære områder i Skjervøy utgjør 34%
• Endring i Skjervøy siden 1988 -2,6%
• Kommunen i Norge med størst tap av inngrepsfri natur siden 1988 -8%
• Kommunen i Norge med størst tilbakeføring av inngrepsfri natur +1%

Skjervøy kommune har tapt mest inngrepsfri natur- og selv om det også har skjedd en tilbakeføring så er netto tap likevel større. Vi mener derfor at planprogrammet med arealstrategien i større grad kunne prioritert for eksempel hvilke områder som i størst grad er rammet av nevnte tap og hvor behovet for restaurering er størst.

Det er positivt at kommunen har et arealregnskap, men vi tror det ville vært enklere å sette seg inn dette dokumentet hvis det var tydeligere hvor man kunne finne det – dette da dokumentet heter «arealstatus» og man må lese nøye for å finne arealregnskapet. På side 72-75 i dokumentet arealstatus står det mye om arealdisponeringer, men lite om hvordan man faktisk skal jobbe med tap av natur (også som karbonlager!). Vi finner det også påfallende at for eksempel hensynet til
sjøfugl ikke er nevnt (det vi kan se) i dokumentene. En kystnær øykommune som Skjervøy har en særlig betydning som habitat for sjøfuglene – særlig når det planlegges en rekke tiltak i det som trolig er habitat eller har vært det for disse artene. Nedgangen til sjøfuglene regner vi mer er kjent.

Innspill arealstrategi

Det er positivt at kommunen ønsker å ta vare på myr, vurdere nye områder for vern! – ta hensyn til landbaserte tiltak som har betydning for fiskeriressursene, noe strengere strandsonepraksis enn krevet med mer. Likevel mener vi at arealstrategien legger opp til ønsker og behov som ikke fremstår uten betydelige dilemma og konflikter. For eksempel legges det opp til at man ønsker langt mer bruk av arealer til reiseliv og næring, man skal forsøke å unngå myr, terskelen skal være høy for å bygge osv- men vi ser ikke noen konkrete prioriteringer der for eksempel naturverdier/friluftsliv blir berørt. Det er vanskelig å se at strategien gir klare føringer og forventninger i det videre arealarbeidet- for eksempel er det brukt mye vendinger som undersøke, bør, kan osv.

Les uttalelsen i sin helhet: