Sammen med andre organisasjoner i nettverket Forum for Natur og Friluftsliv Troms har Naturvernforbundet i Troms og Naturvernforbundet i Nordreisa levert høringsuttalelse på Regional plan for klimaomstilling i Troms 2026-2038! En stor takk til koordinator i FNF Troms for et solid arbeid!

Utdrag fra vår høringsuttalelse:

Klimaomstilling og bærekraft: Hva innebærer det for våre samfunn?

Vi anerkjenner at klimaomstilling er en kompleks og krevende prosess, særlig i distriktskommuner med små fagmiljø og begrensede ressurser, slik planutkastet selv beskriver (s. 5–6). Dette understreker behovet for fleksible retningslinjer og kunnskapsbasert tilnærming som tar hensyn til lokale forhold. Derfor bør planen åpne for flere bærekraftsbaner for bærekraftig samfunnsutvikling og integrere
urfolks og lokal kunnskap, i tråd med IPCC og et kunnskapsgrunnlag i utvikling. Vi vil begrunne dette standpunktet i det følgende:

Planen har overveiende fokus på grønn vekst og teknologiske løsninger. Planen omtaler ikke at det finnes flere veier til bærekraftige samfunn, slik figuren basert på rapport fra FNs Naturpanel nedenfor illustrerer og som vi en rekke ganger har spilt inn i denne og andre planprosesser. Figuren nedenfor viser at grønn økonomi kun er én vei, og at alternativer som degrowth, post-growth, earth stewardship og naturvern også bør vurderes i tråd med oppdatert kunnskapsgrunnlag om hva bærekraft kan bety. Vi mener åpenhet om ulike løsninger vil berike arbeidet og åpne for gode diskusjoner om hvordan vi kan bruke ulike løsninger for bærekraft til vår fordel i arbeidet med klimaomstilling i Troms.

I planutkastet vises det til nasjonale strategier. Veikart 2.0 for Grønt industriløft bygger på prinsippene for grønn vekst, med mål om økt verdiskaping og eksport parallelt med utslippsreduksjon. Dersom den regionale planen kun følger samme spor, risikerer vi å låse oss til en smal tilnærming som ikke tar høyde for alternative bærekraftsbaner og verdiperspektiver som IPBES og IPCC fremhever som muligheter.

I 2022 kom Naturpanelets rapport om naturverdier og verdsetting av natur: sammendrag tilgjengelig her – og i anledning vår Natur i nord- konferanse 2024 fikk vi en presentasjon av denne rapporten fra Miljødirektoratet, tilgjengelig (powerpoint og opptak) her. Figuren under er hentet fra Miljødirektoratet sin presentasjon:

Forskningsrådet satser på mer kunnskap veier til bærekraft i sitt program
«Arealer under press»

Forskningsrådet har i 2024 tildelt midler til forskning som utforsker ulike tilnærminger til bærekraft gjennom utlysningen ‘Arealer under press’. Blant prosjektene er:

• Dont Waste (NGI): Utvikler beslutningsverktøy for gjenbruk av overskuddsmasser fra utbyggingsprosjekter, med vurdering av miljøpåvirkning og kobling til sirkulær økonomi.
• Co-creating sustainability pathways for rural Norway (NINA): Utforsker samskaping av lokale bærekraftsbaner, inkludert grønn vekst, vekstfri utvikling, økokulturell forvaltning (Earth Stewardship) og naturvern, med hensyn til lokale verdier og rettferdig fordeling.
  
  – Dette viser at nasjonal forskningspolitikk anerkjenner flere veier til bærekraft, i tråd med figuren fra IPBES som illustrerer ulike verdiperspektiver: Green Economy, Degrowth/Postgrowth, Earth Stewardship & Biocultural Diversity og Nature Protection.
  – Planen bør speile denne bredden i hva bærekraft kan bety og muligheter denne bredden kan gi i å finne frem til løsninger. Ved å integrere kunnskap og perspektiver fra slike forskningsprosjekter kan Troms fylke utvikle en mer robust, fremoverlent og rettferdig klimaomstilling.

INNSPILL
Vi mener det kan være nyttig om følgende elementer vurderes implementert i planen:

• Vurder strategier for inkludering av ulike bærekraftsbaner som supplement til grønn vekst.
• Integrer relasjonelle verdier gjennom tiltak for natur og biokulturelt mangfold.
• Anerkjenn naturens egenverdi som et selvstendig mål, ikke bare som virkemiddel for
  utslippsreduksjon.
• Integrer urfolks og lokal kunnskap i klimatiltak, i tråd med IPCCs anbefalinger (SRCCL)

Innspill plantema, tiltak og mål

Vi vil i det følgende kommentere og komme med innspill der vi har forslag til endringer, kommentarer eller øvrige innspill.

Redusere klimagassutslipp i Troms

Mål 1: I Troms reduserer vi de direkte klimagassutslippene med 52% innen 2035 og er et lavutslippssamfunn i 2050

Transport er et viktig område å kutte i klimagassutslipp og vi støtter langt på vei de vurderinger som er gjort for persontrafikk. Samtidig mener vi at for eksempel cruise – og flytrafikk ikke skal basere seg på «en vokse inn i himmelen» målsetning. Naturens tålegrenser og sosial bærekraft er viktige rammeverk og utgangspunkt for å vurdere disse spørsmålene.

INNSPILL
Vi viser til planretningslinje nr 5 og vårt forslag til endring for å ivareta slike hensyn.

Om industriutvikling, energi og bærekraft: «Kommunal planlegging spiller også en avgjørende rolle i å sikre attraktive areal for industri- og næringsutvikling. Negative konsekvenser av ny utbygging kan reduseres gjennom vurdering av gjenbruk og effektiv utnyttelse av allerede utbygd areal. Eksisterende og nye næringer krever forholdvis store areal, i tillegg til nettkapasitet og energi. Behov for areal og tilgang på tilstrekkelig energi må ses i sammenheng med interessekonflikter
som kan oppstå i situasjoner med ulike ønsker rundt arealbruk- og formål. God arealplanlegging er et viktig verktøy for å sikre en bærekraftig samfunn- og næringsutvikling, hvor sosiale, økonomiske, og natur- og miljømessige aspekter avveies på en god måte» (planutkastet s. 29)

«Etablering av grønn industri og elektrifisering av eksisterende næringer og transportsystemer vil kreve mye strøm, og NVE forventer en betydelig økning i kraftetterspørsel i Norge frem mot 2040 og videre mot 2050.» (planutkastet s. 30)

INNSPILL

Når det gjelder strømbehovet oppfatter vi at det fremkommer ulike analyser og
konklusjoner på dette området- se for eksempel et nylig oppslag i mediene: Ny rapport anslår kraftunderskudd – NVE uenig. Dette gjør debatten om behov og prioritering krevende.

Klimaomstilling og bærekraft: Hva innebærer det for våre samfunn? Vi viser til del 2 og utvidet forståelse av begrepet bærekraft og mener disse kan supplere dagens retning og skape synergier innen fremtidens næringsliv, særlig innenfor energi, gjenbruk og sirkulære løsninger som adresserer utfordringen med forbruksvekst. Det er reelle målkonflikter mellom fornybar energi, industribygging og hensyn til naturmangfold og sosial bærekraft- og derfor verdt å utforske hvordan vi kan begrense eller fjerne disse konfliktene og dilemmaene.

Vi mener målene om energieffektivisering er svært viktige – særlig siden Norge henger etter på dette området pr. i dag og det ofte er en såkalt vinn-vinn målsetning.

Når det gjelder strømbehovet oppfatter vi at det fremkommer ulike analyser og
konklusjoner på dette området- se for eksempel et nylig oppslag i mediene: Ny rapport anslår kraftunderskudd – NVE uenig. Dette gjør debatten om behov og prioritering krevende

Redusere klimafotavtrykket i Troms

Vi støtter tiltakene som fremmer gjenbruk, da dette er et viktig virkemiddel for å redusere ressursbruk og miljøbelastning. Gjenbruk bidrar til sirkulær økonomi og kan gi både økonomiske og miljømessige gevinster. Organisasjoner som Framtiden i våre hender Nord, Naturvernforbundet og DNT bidrar alle på ulike måter til gjenbruk og arbeid med sirkulære løsninger. Vi viser til forslag til planretningslinje
om frivillighet for å gi ekstra drahjelp til frivilligheten og deres bidrag og til del 2 for utdyping.

Klimarobust og klimatilpasset Troms

Vi oppfordrer til å vurdere om frivillighet kan inkluderes i mål og strategier på dette temaet- for eksempel gjennom å invitere til nettverksmøter som foreslått i NY planretningslinje. Vi håper også at arbeid med vannforvaltning i fylket kan bidra innen denne tematikken og det er spennende at lokal matproduksjon inkluderer urbant landbruk som vi har gode erfaringer med i Tromsø. Det er også gledelig at vi ser samdyrkingsinitiativ i distriktskommuner- herunder for eksempel Kåfjord kommune og Eden bygdehage (en møteplass for inspirasjon, læring og sosialt samvær).

Ivareta naturmangfold og karbonrike areal

Vi vet at hver tredje vurderte art er på rødlisten i Troms. Denne andelen er høyere enn andelen i Norge for øvrig, og det skyldes bl.a. at vi har mange arter som er truet av klimaendringer. Dette gjelder mange arter tilknyttet fjellet og mange av sjøfuglartene. (planutkastet).

Planforslaget belyser kunnskapsmangler og naturutfordringer i Troms- det er opplysende også for allmenhet og gir mulighet til å ta utgangspunkt i naturens tålegrenser i valg av tiltak og løsninger. Vi støtter behovet for representativt vern og flere kommunedelplaner for naturmangfold. Vi viser til:

1. Ny naturindeks: «Norsk natur betydelig redusert» her
2. «Energiutbygging er de siste fem årene hovedårsaken til så mye som 55 til 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur. … De største reduksjonene av inngrepsfri natur har skjedd i Vestland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.» Vi mener man med fordel kan inkludere denne informasjonen i forbindelse med omtale av arealregnskapet.
3. For dette plantemaet bør målformuleringen inkludere naturens ulike verdier slik FNs Naturpanel anbefaler. Det innebærer at egenverdi, relasjonelle verdier og instrumentelle verdier integreres i målene for naturmangfold og karbonrike arealer i den regionale planen for klimaomstilling: her

Innspill medvirkning og organisering

Forum for natur og friluftsliv Troms ved koordinator har deltatt på vegne av forumet i referansegruppe, workshop og høringsmøter. I tillegg har representanter fra organisasjonene deltatt der det har vært mulig for dem å stille. Vi har også levert skriftlig innspill til planprogrammet. Det er utfordrende å få innsikt i hvordan de ulike innspillene er vurdert og eventuelt tatt med i forslaget til plan som nå er på
høring. Dette mener vi det hadde vært en fordel om det var mulig å få innsikt i (en form for merknadsbehandling?). Særlig sett i lys av at det har vært omfattende medvirkning (flott at man legger til rette for det i en planprosess!) – men ikke like enkelt å spore hva medvirkningen konkret har resultert i.