Publisert i Nordnorsk debatt 13.12.2025

Ett år er gått siden miljø-, naturvern- og klimaorganisasjonene og de to reindriftssiidaene på Kvaløya 13. desember 2024 leverte prosessvarsel til Kommunal- og distriktsdepartementet i Arctic Center saken. Organisasjonene krevde reguleringsplan 1875, for nedre del av heisanlegget med veier, parkeringsplasser og bygg, vedtatt i 2020, omgjort av departementet pga manglende konsekvensutrdning av naturmangfold og reindrift i planprosessen. En saksbehandlingsfeil som Tromsø kommune har innrømmet.

Henrik Romsaas

Ett år senere venter vi fortsatt på svar fra departementet. Vi er utålmodige, men har ikke dårlig tid. Hver måned kommer det nye avgjørelser og saker nasjonalt, regionalt og lokalt som alle styrker vår sak; å la naturen på Finnheia og Lille Blåmann forbli natur for vår og de kommende generasjonene.

2025 har i så måte vært et begivenhetsrikt år!

Allerede første uka av januar kom NRK med den store gravesaken om dramatisk nedbygging av norsk natur med manglende utredninger og intetanende politikere i kommune-Norge. «Naturen vi ofret med øynene lukket» dokumenterte hvordan 2700 fotballbaner natur hadde blitt nedbygd de siste fem årene i de hundre største utbyggingene i Norge. Gjennomgående var det svake eller manglende utredninger av konsekvensene for naturen i planprosessen.

NRK beskriver det i saken slik;

Og slik glir altså digre byggeplaner gjennom lokaldemokratiet vårt:

– I første fase blir naturen knapt nevnt.

– I andre fase sier sakspapirene at inngrepene ikke vil bety så mye for naturen.

– Og til sist blir planene vedtatt uten at sentrale myndigheter setter ned foten.

Lyder det kjent? Dette er historien om Arctic Center – kort oppsummert. Og den gjentar seg dessverre over hele landet.

NRK-saken skapte nasjonal oppstandelse. Politikere fra et bredt spekter av partier var enige i at lover og regler måtte følges.

Henrik Romsaas

I slutten av januar varslet byggesaksavdelingen i Tromsø kommune Arctic Center om at de kunne forvente et avslag på søknaden om dispensasjon for å legge gang- og sykkelveien til anlegget i en helt ny trasé – utenfor planområdet i et område avsatt til LNFR. Byggesaksavdelingen sa tiltaket krevde en planprosess som kommunestyret til sist må ta stilling til omfanget av. Varselet om avslag fulgte opp en tilsvarende sak en måned tidligere der Arctic Center fikk beskjed om at de kunne forvente et avslag på søknaden om midlertidig anleggsvei til midtstasjonen for stolheisen.

De to varslene om avslag fra byggesaksavdelingen var klare signaler om at plangrunnlaget for Arctic Center er for dårlig og utdatert. Gode og oppdaterte planer krever ikke en rekke dispensasjoner – slik Arctic Center har et vell av.

I mars kom Statsforvalteren i Vestfold og Telemark med et orienterende skriv til kommunene, etter kritikk av Sivilombudet; «Fremover vil Statsforvalteren som hovedregel oppheve vedtak som har mangelfulle vurderinger knyttet til naturmangfoldprinsippene. En mangelfull vurdering vil medføre at saken ikke anses tilstrekkelig opplyst, samt at det er usikkert om saken er vurdert på riktig grunnlag».

Overført til lokale forhold i Tromsø skulle dette tilsi en oppheving av reguleringsplan 1875 for Arctic Center. I planen finnes det ingen (!) naturmangfoldsvurderinger eller utredninger av konsekvenser for naturmangfold i planprosessen.

Henrik Romsaas

I mai kom Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) med en viktig avklaring om at 0-alternativet i konsekvensutredninger skal bygge på faktisk miljøtilstand – ikke eldre, urealiserte planer. Dette har direkte konsekvens for den eneste (!) konsekvensutredningen som er utført i forbindelse med Arctic Centers fire reguleringsplaner i løpet av 40 år; plan 1879 for hyttebyen baserte 0-alternativet på ferdig utbygget skianlegg. Denne måten å gjøre det på sier nå departementet at er feil. Selv om planen ikke ble vedtatt av politikerne i 2020, kan ikke utredningene i planen legges til grunn for videre utbygging av plan 1875.

KDD sendte 19. mai brev til Tromsø kommune hvor det varsles mulig omgjøring av før nevnte plan 1875. Departementet opplyste her at man hadde foretatt en gjennomgang av sakens dokumenter, og vurderte at det kan foreligge rettsanvendelsesfeil som følge av manglende konsekvensutredning.

I brev av 30. juni opplyste departementet at man hadde mottatt synspunkter til varselet om omgjøring fra både kommunen og Arctic Center AS, og at «Saken anses nå tilstrekkelig opplyst og departementet vil ta stilling til saken.»

166 dager senere har departementet fortsatt ikke tatt stilling til omgjøringsbegjæringen og prosessvarselet. Var ikke saken tilstrekkelig opplyst likevel?

Tiden jobber uansett for natur, friluftsliv og reindrift.

I oktober vedtok politikerne i Tromsø kommune høringsuttalelse til forslag til endring av plan- og bygningsloven om forbud mot nedbygging av myr. Politikerne vedtok å støtte ordlyden; «Et forbud, som får virkning for reguleringsplaner før forbudet trer i kraft, vil kunne få konsekvenser for gjennomføringen av bygge- og anleggstiltak. Dette vil særlig gjelde der en reguleringsplan er delvis utbygd, eller at utbyggingen er pågående, og dermed ikke fullført. Et forbud vil i slike tilfeller kunne innebære at reguleringsplanen ikke kan gjennomføres.(…) For vedtatte reguleringsplaner, der utbyggingen enda ikke er påbegynt, vil en gjennomgang av den konkrete planen (planvask) være et hensiktsmessig virkemiddel.»

Nedre del av Arctic Center er stort sett myr, så et nasjonalt forbud mot utbygging av myr – som politikerne i Tromsø kommune støtter, vil ha store konsekvenser for planene og i praksis gjøre dem umulig å realisere.

Henrik Romsaas

I mai ble planforslaget til ny arealdel for kommuneplanen (KPA) lagt fram til 2. gangs høring. Nytt i denne versjonen er at det ble gjort nye konsekvensutredninger for eldre reguleringsplaner. Arctic Centers planer utredes her grundig gjennom 20 sider. Konklusjonen er klar og brutal; «Slik den temavise utredningen viser, har foreslått tiltak betydelige negative konsekvenser».

Utredningene for de enkelte deltemaene (folkehelse, kulturminner, landskap, samiske forhold, naturmangfold – herunder vannmiljø) er ‘blodrøde’ – dvs sterkt negativ konsekvens. Kun deltemaet ‘reiseliv’ er grønt.

Da Statsforvalteren i Troms og Finnmark oppsummerte utredningen over fire sider i sin tilbakemelding til KPA i november skrev de;

«Konsekvensutredningen viser tydelig negative konsekvenser for interesser av nasjonal eller vesentlig regional betydning som Statsforvalteren skal påse at kommunen ivaretar i planleggingen. Det gjelder hensynet til naturmangfold, landskapspåvirkning, ivaretakelse av myrarealer, klimatilpasning, vannmiljøkvalitet, oppnåelse av nullvekstmålet, reindriftsinteresser og hensynet til friluftsliv.»

Videre skriver Statsforvalteren; «Så vidt oss bekjent, har ikke den samlede arealbruken til Arctic Center vært utredet tidligere. Det er en klar svakhet ved plansituasjonen at det ikke er utarbeidet en samlet, oppdatert detaljregulering for hele anlegget. Etter behandlingen av de ulike reguleringsplanene har det dessuten kommet til vesentlige nye opplysninger, og nye føringer for ivaretakelse av interesser av nasjonal betydning.»

Statsforvalteren tar også opp temaer som vannmiljø og skred. To temaer som i liten grad har blitt belyst i tidligere utredninger.

«På bakgrunn av gjennomgangen over, mener Statsforvalteren at det ikke er forsvarlig å videreføre arealbruken i kommuneplanens arealdel med de rammer og utredninger som ligger i gjeldende reguleringsplaner.».

Oppsummert fremmer Statsforvalteren innsigelse til Arctic Center, slik det foreligger i planforslaget. Klarere kan det neppe sies at Arctic Centers planer ikke lar seg realisere.

Dommen i Førdefjordsaken fra Borgarting lagmannsrett i august er også av stor betydning overført til Arctic Center, med prinsippielle avgjørelser om uriktig rettsanvendelse, manglende oppdatert analyse av fordeler og ulemper, og for lav terskel for forurensning av fjorden i strid med EØS-rettslige miljøkrav (bl.a. vanndirektivet). Dommen er ikke rettskraftig da Staten har anket til Høyesterett.

Henrik Romsaas

I oktober opphevet Statsforvalteren Fredrikstad kommunes vedtak om utbygging av det store næringsområdet Viken Park fordi det var mangler ved konsekvensutredningen (manglende kartlegging av natur og kulturminner) og vurderingen av alternativer, og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling. Vedtaket fra kommunen ble ansett som ugyldig på grunn av disse svakhetene. Også dette en sak direkte overførbar til Arctic Centers manglende utredninger i planprosessen

Oppsummert er altså 2025 et år der en allerede svært sterk sak med å ivareta natur, samisk reindrift og kulturarv samt friluftsliv på Finnheia og Lille Blåmann, har blitt enda sterkere med mange og viktige avgjørelser og saker nasjonalt, regionalt og lokalt.

Vi forventer at KDD også ser det samme, og kommer med en snarlig omgjøring av sitt vedtak om stadfestelse av plan 1875.

Underskrivere:

• Styringsgruppa for de innsamlede midlene til juridisk bistand for å bevare Finnheia og Lille Blåmann: Henrik Romsaas, Gisle Løkken, Kirsti Des Bouvrie Thorsen, Ane Elene Johansen og Isak Brox Krane
• Naturvernforbundet i Tromsø og omegn v/Anne Nesbakken
• Naturvernforbundet i Troms
• Tromsø Natur og Ungdom v/Isak Brox Krane
• Besteforeldrenes Klimaaksjon v/Synnøve Des Bouvrie
• Besteforeldrenes Klimaaksjon i Troms
• Framtiden i våre hender v/Marie Nyborg
• Tromsø lokallag av Framtiden i våre hender
• Kvaløya reinbeitedistrikt ved Kitti Siida v/ Per Lars Kitti
• Kvaløya reinbeitedistrikt ved Aleksandersen Siida v/Risten Aleksandersen