Det er med stor sorg vi i fylkesstyret i Naturvernforbundet i Troms tar farvel med professor Ivar Bjørklund. Siden 2024 satt han i fylkesstyret, og på kort tid satte han dype spor – både faglig og menneskelig.

Ivar var en bauta i nordnorsk akademia. Som professor i sosialantropologi ved UiT Norges arktiske universitet gjennom mange tiår kombinerte han solid forskningsmessig tyngde med en sjelden evne til å formidle innsikt gjennom tydelighet, mot og tverrfaglig relasjonsbygging. Da han med et  engasjert «ja takk» trådte inn i fylkesstyret i Naturvernforbundet i Troms i 2024, brakte han med seg sin enorme kunnskap, men også noe mer: menneskelig klokskap, trygghet og raushet.

I styrearbeidet var Ivar aktiv, analytisk og svært reflektert. Han deltok levende i diskusjonene, formidlet vurderinger og analyser i skriftlige tekster og bidro til å heve det faglige nivået i arbeidet vårt. Samtidig hadde han en egen evne til å få andre til å føle seg trygge i relasjonen – også overfor en nestor som ham. Hans talemåte var tydelig og direkte, men alltid varm. Empatien og respekten for andres bidrag var klart tilstede i alt han gjorde.

Kort tid etter at han tiltrådte styret i 2024, var han en av våre arrangører for den alternative sjømatkonferansen om kystsoneplanlegging og oppdrettsindustrien, hvor han også holdt innlegget «Forslaget til kystsoneplan – noen sedvanerettslige betraktninger».  Konferansen satte søkelys på de miljømessige konsekvensene av oppdrettsnæringen og behovet for en mer kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen. Senere sto han støtt i arbeidet med kystsoneplanene i Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy – hele tiden med en klar stemme for naturens egenverdi og for lokalsamfunnene som lever av og med naturen.

Helt til det siste forfattet Ivar viktige og høyaktuelle tekster. Hans debattinnlegg om oppdrettsnæringens skyggesider, først publisert i Nordnorsk debatt, deretter i Nettavisen, vakte nasjonal interesse. Her påpekte han blant annet økt forurensning og tap av fiskefelt med påfølgende konsekvenser for lokal bosetting og næringsliv, og viste til dokumenterte forekomster av tungmetaller som bly og kobber, samt arsen og svovel i bunnsedimentene i oppdrettsområder – forhold som altfor sjelden får tilstrekkelig plass i offentligheten. Typisk for Ivar var at han i et innlegg av slik betydning raust inkluderte resten av styret. Selv i saker der han selv var den tydeligste stemmen, løftet han andre frem. Vi er så stolte og glade for dette innlegget, og viser det gjerne frem her også – det tror vil Ivar ville ha likt:

Lakseoppdrett: En næring ute av kontroll https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/lakseoppdrett-ekstrem-dodelighet/o/5-95-2744390

Å sitte fylkesstyret sammen med Ivar var som å stå på skuldrene til en kjempe. I møte med Ivar ble Robert K. Mertons «on the shoulders of giants» levende: Vi andre fikk se lenger fordi vi sto på skuldrene til en som bar så mye kunnskap, erfaring og integritet med seg, og som så raust delte med oss andre.

Til tross for sviktende helse – mer alvorlig enn Ivar selv ga uttrykk for – deltok han helt til det siste svært aktivt i Naturvernforbundet i Troms sitt arbeid. Våren 2025 stilte han opp i demonstrasjonen mot elektrifiseringen av Melkøya, som Naturvernforbundet i Troms arrangerte med flere andre organisasjoner. Der uttrykte han med sin tydelige stemme at vindkraftutbygging ville føre til storskala nedbygging av natur og svekke lokale næringer. Han deltok på konferanser, senest på den årlige Natur i Nord-konferansen i regi av Forum for natur og friluftsliv i oktober 2025, og han møtte på styremøter ut året 2025.

Da Ivar rett før årets første styremøte i slutten av januar 2026 beklaget at han måtte stå over på grunn av sviktende stemme, skjønte vi at han var alvorlig syk. Den 30. januar sendte vi ham derfor en blomsterhilsen. Til tross for hans svært reduserte tilstand, fikk vi samme dag et svar. Han takket varmt, og la til at han ikke «hadde kastet kortene enda». Dette optimistiske, livsbekreftende utsagnet ble det siste vi i fylkesstyret hørte fra ham. Det rommet både styrken og livsholdningen hans: kampvilje, verdighet og håp.

Vi er dypt takknemlige for at vi fikk ha Ivar Bjørklund med oss i Naturvernforbundet i Troms de siste to årene av hans liv. Hans innsats vil bli husket. Hans tekster vil bli lest. Hans analyser vil fortsatt utfordre og inspirere. Og hans markante og tydelige stemme for vern av naturen i nord – til lands og til havs – vil leve videre.

Vi vil sørge for at kommende generasjoners styremedlemmer får bli kjent med Ivar Bjørklund: gjennom hans ord, gjennom hans integritet og gjennom det ansvaret han følte for naturen, for kunnskapsutvikling og for å møte hverandre med raushet og respekt – på tvers av disipliner og fag.

Takk for alt, Ivar. Vi i Naturvernforbundet i Troms minnes deg med takknemlighet.