Sammen med andre organisasjoner i nettverket Forum for Natur og Friluftsliv Troms har Naturvernforbundet i Troms levert høringsuttalelse på til varsel om oppstart av planarbeid på detaljregulering for deler av eiendommene 44/22, -23,-29 og -30, Uløya i Skjervøy kommune.

FNF Troms anbefaler at planområdet opprettholdes uendret inntil rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplan er vedtatt, og at det ved en eventuell videre behandling stilles krav om konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften § 10 for tiltak omfattet av vedlegg II
punkt 10 bokstav e. Videre oppfordres kommunen til å søke alternative løsninger uten beslag av strandsone, av hensyn til naturmangfold, sjøfugl, fiskeri og allmennhetens friluftsinteresser.

Sammendrag av planinitiativet basert på dokumentet «Planinitiativ»

Bebyggelsen ovenfor fylkesvegen: Bebyggelsen ovenfor fylkesvegen opprettholdes uten store endringer, mens uteområdene defineres nærmere med stier og aktivitetsområder.

Bebyggelsen nedenfor fylkesvegen: Sjøtilknytningen er planens sentrale trekk, hvor bygging av kai gjør det mulig å bringe besøkende direkte til reiselivsanlegget. Bygninger tenkes oppført med utforming som kan assosieres med tradisjonelt anlegg/bygninger langs kystlinjen.

Utredningsbehov i forhold til planforslaget

Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 4-2 første ledd skal et planforslag ledsages av en planbeskrivelse som redegjør for planens formål, hovedinnhold og virkninger for miljø og samfunn, samt planens forhold til relevante rammer og retningslinjer. For tiltak omfattet av konsekvensutredningsforskriften Vedlegg II punkt 10 bokstav e (havner og havneanlegg) skal ansvarlig myndighet foreta en vurdering etter forskriften § 10. Dette innebærer at tiltakets sannsynlige virkninger skal identifiseres og vurderes, herunder virkninger for naturmangfold, friluftsliv og andre allmenne interesser i strandsonen. Det følger av forskriften at vurderingen også skal omfatte den samlede belastningen på økologiske verdier, samt beskrivelser av nødvendige avbøtende tiltak og eventuelle behov for oppfølging.

Gitt planens omfang – herunder etablering av kai og øvrig bebyggelse i en sårbar strandsone – med registrerte rødlistede arter som blant annet lundefugl, hettemåke og fiskemåke mener vi at tiltaket utløser krav om konsekvensutredning.

Vi viser også til statlige veiledere for planlegging i sjøområder , hvor det presiseres at begrepet «havner og havneanlegg» omfatter kaier, pirer, moloer og tilsvarende maritim infrastruktur. Etablering eller utvidelse av slike anlegg faller dermed klart innenfor forskriftens virkeområde og skal
vurderes etter reglene om konsekvensutredning.

I planprogrammet står det at planforslaget ikke er i strid med interessene som skal ivaretas under gjeldende planformål «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» – dette mener vi ikke medfører riktighet om man ser hen til gjeldende kystsoneplan med bestemmelser der blant annet natur og friluftsliv åpenbart er ment å ha en særlig beskyttelse og der det vises til plan og bygningsloven (med tilhørende regler for konsekvensutredning og utredning generelt) og sektorlovverk ved bygging av blant annet kai eller lignende.

Kunnskapsgrunnlag – sjøfugl

Tilgjengelige data fra artsdatabanken viser registreringer av fiskemåke, hettemåke og lundefugl i planområdet. Alle tre er rødlistede sjøfuglarter. Opplysningene indikerer at området kan benyttes til hekking, myting, næringssøk og/eller hvile. Etter pbl. § 4-2 skal planbeskrivelsen derfor bygge på et tilstrekkelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet, herunder stedfestet kartlegging i felt dersom databaser alene ikke gir tilstrekkelig presisjon for å vurdere virkninger (gitt rødlistestatus på de registrerte artene).

Virkninger som må utredes i en konsekvensutredning
Planforslaget legger opp til ny bebyggelse og aktivitet i strandsonen samt kai-/bryggeløsninger og økt båttrafikk. Dette kan medføre:

• Habitatbeslag og fragmentering i og langs strandlinjen.
• Økt ferdsel og forstyrrelser, herunder trafikk med båt og tilhørende aktivitet i sensitive
  perioder (hekking/myting).
• Lys- og støyforurensning som kan påvirke sjøfuglenes atferd og hekkesuksess.
• Kumulative effekter sammen med øvrig areal- og aktivitetsbruk i nærområdet (samlet belastning). I tråd med pbl. § 4-2 og konsekvensutredningsforskriften ber vi om man i planprosessen utreder og dokumenterer:

1. Forekomst og funksjoner for nevnte sjøfuglarter (hekkeplasser, myteområder, næringssøk og hvile). Her er det behov for kartlegging i området i lys av rødlistestatus til fugl i området
2. Virkninger av foreslåtte tiltak, inkl. plassering/utforming av bygg og kaianlegg, ferdselsmønster (til lands og til sjøs), belysning, støy og trafikk.
3. Samlet belastning i lys av gjeldende og planlagte tiltak i nærområdet.
4. Avbøtende og forebyggende tiltak, som justert lokalisering/utforming, lysstyring/skjerming, ferdselsregulering i sensitive perioder, driftsrutiner og eventuelle sesongvise restriksjoner.
5. Oppfølging etter vedtak (miljøoppfølgingsplan), herunder ev. habitatforbedrende tiltak og overvåking av sjøfuglbruk.
6. Vi mener det også er behov for mer kunnskap om bunnforholdene i området for å avdekke om planene har virkning for liv under vann og for å si noe om områdets betydning for fugl.
7. Vi kan ikke se at helikopterlandingsplass på noen måte er forsvarlig i lys av artene som finnes der.

Friluftsliv og landskap

Strandsonen på Uløya er et sentralt friluftsområde med høy verdi for allmennheten og er en del av et område med store landskapsverdier. Den foreslåtte utbyggingen vil ha en klart privatiserende effekt og kan redusere muligheten for fri ferdsel og bruk av området. Etter vårt syn må dette utredes nærmere for å synliggjøre konsekvensene for friluftsliv og allmennhetens tilgang. Vi mener dette også vil påvirke opplevelsen av kystlandskapet.

Det opplyses i saken at det ligger et fiskefelt kun 650 meter fra planlagt brygge. I et smalt sund er dette en svært kort avstand, og det er sannsynlig at fiskefeltet vil bli negativt berørt. Vi minner også om at man i gjeldende kystsoneplan også har områder avsatt til akvakultur i samme område slik at samlet belastning for sjøområdene er svært relevant. Mange innbyggere i Skjervøy og omegn kombinerer fritidsfiske og matauk med lokale fiskeritradisjoner, og det er derfor nødvendig med en faglig vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke fisket og sjøtrafikken i området. Til sist vil vi minne om at fiskefelt ofte sammenfaller med verdifulle marine naturtyper og vi mener dette også må være en del av konsekvensutredning.

Vi viser også til Miljødirektoratets fagmelding om lysforurensning (2025), som understreker at kunstig lys kan påvirke både natur, fugl, rekreasjon og folkehelse. Vi ber derfor om at virkninger av lyssetting i anlegget utredes særskilt, både opp mot naturmangfold og friluftsopplevelser. Fagmeldingen kan leses her.

Forholdet til overordnet plan og planstatus

Området er i dag avsatt til LNFR-formål. Etter vår vurdering er det uforsvarlig å omdisponere arealet til næringsformål i strandsonen før både kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen er ferdig rullert, slik at vurderingen av samlet belastning og hensynet til sjøfugl og allmennhetens interesser skjer i en helhetlig, oppdatert planramme. Dette følger av formålet med pbl. § 4-2: beslutningsgrunnlaget skal være tilstrekkelig og helhetlig før det tas stilling til omdisponering.

Konklusjon

FNF Troms ber planmyndigheten følge anbefalingene over, slik at beslutninger om arealbruk på Uløya fattes i tråd med pbl. § 4‑2, KU‑forskriften § 10 / vedlegg II punkt 10 e, og et oppdatert, helhetlig og kunnskapsbasert plangrunnlag. Gitt vårt innspill for øvrig vil vi også understreke at en helikopterlandeplass under ingen omstendigheter fremstår forenelig med natur, friluftsliv eller interesser i sjø og ber om at det ikke utredes i det videre.