Stans oljeleting i Arktis!

Tiden for nye oljeprosjekter nord for polarsirkelen er forbi.

Frode Solbakken, Naturvernforbundet Nordland, Kjell M. Derås, Naturvernforbundet Finnmark og Inger Marie Holm, Naturvernforbundet Troms. Foto: Siv Bårdsen/Lone Bjørkman/Marius Fiskum

Publisert i Klassekampen 28.10.26

Denne uken er det duket for FNs naturtoppmøte COP17 i Armenia. Her vil Norge trolig holde en vakker tale om viktigheten av å ta vare på vår sårbare natur. Men på hjemmebane skjer det stikk motsatte. En nylig rapport viser at Norge ligger bakpå i 20 av 23 naturmål. Spesielt kritikkverdig er Norges innsats når det gjelder vern av havet. Under én prosent av det samlede havarealet som Norge råder over, har status som marine verneområder. 

Samtidig fortsetter regjeringen sin aggressive oljepolitikk og deler ut stadig nye letelisenser i våre aller mest sårbare og verdifulle havområder i nord – ved iskantsonen, nær kysten og i viktige fiskeri- og sjøfuglområder nord for polarsirkelen. Dette er områder som sårt trenger vern. Klimaendringer legger allerede et stort press på dyrelivet i Arktis. Videre leting og utbygging av olje- og gassfelt utgjør enda en trussel.

Et eksempel er utbyggingen av Wisting-feltet. Dette kontroversielle oljefeltet ligger i et svært sårbart område med krevende værforhold, langt fra eksisterende infrastruktur, nær iskantsonen og midt i sjøfuglenes rike. Et oljeutslipp her kan få katastrofale konsekvenser for livet i Arktis. Situasjonen for norske sjøfugler er allerede kritisk. Det er anslått at sjøfuglbestanden i Norge har gått tilbake med hele 80 prosent i perioden 1970–2020. Nedgangen er dramatisk for stadig flere bestander, ikke minst for sjøfuglarter som blir berørt av utbyggingen av Wisting-feltet. Til tross for denne alvorlige utviklingen har Equinor varslet at de vil gjøre et nytt forsøk på å realisere prosjektet.

Samtidig retter oljenæringen nok en gang blikket mot havområdene utenfor Lofoten – områder som fiskere, lokalt næringsliv og miljøbevegelsen har kjempet for å beskytte i flere tiår. Nå som det aller meste av leteareal allerede er tildelt oljeselskapene, finnes det tydeligvis ingen grenser for hva som skal ofres.

Samtidig som Norge fortsetter å holde på fortidens løsninger er verden utenfor i ferd med å omstille seg vekk fra olje og gass – både av hensyn til klimaendringene, men kanskje spesielt av hensyn til egen sikkerhet og beredskap. Nylig bekreftet EU nok en gang at de ikke ønsker seg (ny) olje og gass fra Arktis. Fortsatt oljeleting i nordområdene er derfor risikabelt, også i et økonomisk perspektiv.

Dersom Norge skal lykkes i årene fremover er vi nødt til å tenke mer langsiktig, prioritere våre knappe ressurser og ta vare på naturen, selve livsgrunnlaget vårt. Et første skritt er å stanse all ny oljeleting nord for polarsirkelen, og verne våre aller mest sårbare og verdifulle havområder.