Fagdag om den dramatiske situasjonen for villaksen i Norge!
Rune Muladal.Rømt oppdrettslaks sammen med villaks i norsk elv. Foto: Rune Muladal.
Det var stinn brakke da Naturvernforbundet i Troms deltok på (første halvdel av) fagdag om villaks arrangert av Norske Lakseelver den 24. oktober i Tromsø – villaksens utfordringer og nye løsninger. Her kommer en kort oppsummering, og takk for invitasjonen!
Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen holdt åpningsinnlegg og deretter hørte vi Tor Atle Mo, seniorforsker hos NINA gå gjennom truslene mot villaksbestander, hvor han sammenlignet truslene fra 2013 og i dag.
Diagrammet under viser truslene fra 2013 sammenlignet med i dag, kartlagt ut ifra risiko for ytterlige skade og dets påvirkningsgrad. Hovedforskjellen blant annet kan vi se er at lakseparasitten Gyrodactylus salaris ikke utgjør en like stor risiko i 2024 og rømt oppdrettslaks har en noe mindre risiko for ytterlige skade – men eksplosjonen av lakselus i Nord-Norge denne sommeren setter villaksbestandene i stor fare. Atle Mo frykter nå at bestanden er nær stupet, og trekker også frem det Vitenskapelig råd for lakseforvaltning mener er de viktigste menneskeskapte truslene for villaksen.
Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør fra Havfogskningsinstiuttet presenterer den dramatiske situasjonen med lakselus langs kysten i 2024, som Naturvernforbundet i Troms og andre organisasjoner har fulgt tett. Grafen nederst til høyre (p10) viser en eksplosiv økning av lakselus i fjordene i nord.
Taranger treffer frem rapporten hvordan trafikklyssystemet for havbruk påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnorm for villaks fra tidligere i år, og hovedkonklusjonen i rapporten er at dagens trafikklyssystem medfører brudd på naturmangfoldlovens mål for villaksbestandene – også kalt kvalitetsnorm for villaks. Rapporten foreslår ulike tiltak som kan bidra til å bedre samsvaret mellom disse to forvaltningssystemene:
- Endring i Trafikklyssystemet hvor en endrer grensen mellom gult og rødt lys fra 30% til 20%.
- Å innføre en lusekvote per produksjonsområde og selskap som fastsettes i to år i tråd med Trafikklyssystemet. Kvoten innrettes slik at en styrer mot grønt lys
- Gjennom biomassereguleringer på produksjonsområdenivå, beholder man Trafikklyssystemet som system for bærekraftig vekst i grønne områder.
- I tilfeller der lusekvoten overskrides, beholdes nedtrekk i selskapsbiomasse som et virkemiddel.
- En innføring av bærekraftige lusekvoter forutsetter at det etableres obligatoriske systemer for objektiv telling av lakselus i oppdrettsanleggene og at man har bedre kontroll på antall fisk.
Aina Valland, leder for kommunikasjon/samfunnskontakt i Lerøy stiller også opp, og i forkant av fagdagen hørte hun utallige mange utsagn à la»lykke til i løvens hule». Valland snakker blant annet om selskapets arbeid om håndtere rømmingshendelsen som skjedde i mai i år på Hitra, prosjektet Sporbarhet – etablert for å utvikle og drive nasjonale systemer for å spore opp oppdrettsfisk. Dette er et prosjekt i regi av Sjømat Norge i samarbeid med Lerøy, Mowi, Salmar, Cermaq, Veterinærinstituttet og VESO. Fordi hvem vil vell ha skylda for et annets selskaps rømming, konstaterer Valland. To skjermingsteknologier presenteres også kort – dyprift og semilukket merder, og en kan trygt si at hun er den som får desidert mest spørsmål fra salen.
Pål Mugaas, kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver tar oss igjennom sesongen 2024 – den dårligste sesongen noensinne med trolig under 35 000 laks fanget i elv. Fiskesesongen i de fleste elever sørpå åpnet 1. juni og det ble tidlig klart at det kom lite fisk fra havet fra svenskegrensen og opp til og med Trøndelag. Hele sesongen er preget av restriksjoner fra Miljødirektoratet i elver langs hele landet. Årets stenging av lakseelvene trekkes frem som en siste advarsel for å redde villaksen. Toget går nå!
