FHF-dialogmøte: Miljøundersøkelser for fremtiden!

By Kristin Dahl

09.10.2026 14:57

Roar Jørgensen fra lokallaget Naturvernforbundet i Midt-Troms representerte som styremedlem i Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms på FHF sitt dialogmøte Miljøundersøkelser for fremtiden 25. august på Gardemoen.

Stor takk til Roar for oppsummeringen!

Oppsummering

Standarden for miljøundersøkelser i norsk havbruk, NS 9410, skal revideres. På et dialogmøte 25.08.2026 fikk næring, forvaltning og forskning en samlet oversikt over dagens kunnskapsgrunnlag – særlig om miljøundersøkelser på hardbunn og koraller. Den store salen «Odin» på Radison Blue hotell på Gardemoen var fullsatt. Roar Jørgensen fra Naturvernforbundet Midt-Troms representerte som styremedlem i FNF Troms på møtet. Vi etterlyste skikkelige marine grunnkart i kystnære områder, samt mer fokus på naturtyper som er typisk for Nord-Norge, f. eks. ruglbunn. I de uformelle minglingene mellom foredragene var det mulighet for å diskutere dette og andre forhold vedrørende miljøundersøkelser med folk i Norges Fiskarlag, oppdrettnæringen, FHF og Norsk Standard. Disse mulighetene ble utnyttet av oss og Norges Fiskarlag. Ellers etterlyste FHF bedre oppmøte fra andre i organisasjonslivet. Det finnes oversikt over innlegg og foredrag på denne nettsiden til FHF: FHF-dialogmøte: Miljøundersøkelser for fremtiden – FHF

Bakgrunn

Det er nesten umulig å forvalte kystsonen i Nord-Norge på en miljømessig forsvarlig måte, fordi marine grunnkart mangler nesten fullstendig. Det er som om man skulle forvalte på land, men ikke visste om det var berg, myr eller skog.

Kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen av etableringen av oppdrettskonsesjoner er dominert av bunnkartelegginger med grabb gjort etter Standarden for miljøundersøkelser i norsk havbruk, NS 9410, som nå er utdatert og skal revideres. Den gamle prosedyren fungerer svært dårlig på hard bunn, noe som er velkjent. Havforskningsinstituttet har derfor kommet med anbefalinger til nye prosedyrer som i stor grad bruker undervannskamera (UV Kamera) for grunt vann vann (Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på grunt vann (0-50 meters dyp) til søknader om akvakultur i sjø | Havforskningsinstituttet) og dypt vann (Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø | Havforskningsinstituttet)

Marine bunnkartlegginger i forbindelse med Kystsoneplaner er noe FNF Troms har hatt stort fokus på i forbindelse med revidering av kystsoneplaner i Troms. Se Kystsoneplan for Senja kommune: Vi har sendt høringsuttalelse!! – Troms og Vi har sendt høringsuttalelse til kystsoneplanen i Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy! – Troms

Også Naturvernforbundet Nordreisa har hatt fokus på dette, og de sendte sammen med fylkeslaget egen høringsuttalelse, se Fylkeslaget og Nordreisa har levert høringsuttalelse på kystsoneplanen for Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy kommune! – Troms

Naturvernforbundet Midt-Troms har fokusert på dette problemområdet både ved å gjøre enkle bunnundersøkelser, se Sårbare naturtyper i Senja trues av akvakultur – Troms, og i leserinnlegg i lokalaviser, se Havbunnen, Fiskeri | Marine grunnkart mangler – skal pengemakta råde?

Fiskerinæringens Havbruks og Forskningsfond (FHF) har også fokus på problematikken rundt mangelen på marine grunnkart, se Fra føre-var til mer treffsikker miljøovervåking i havbruk.

Det er derfor i stor interesse for organisasjonene i FNF Troms når standarden for miljøundersøkelser i norsk havbruk, NS 9410, skal revideres. Vi valgte derfor å være representert på møtet. Forut for møtet ble NS 9410 gjennomlest og innholdet diskutert med Barbara Vögele (Naturvernforbundet Troms) som har inngående kunnskap til prosedyren fra jobb i konsulentselskap og Tord Walderhaug (Naturvernforbundet Midt-Troms) som har erfaringer fra bruk av prosedyren i sitt nærmiljø på Sør-Senja.

Tranøybotn, Senja: ruglbunn. jordnesgrunnen krasing rugl oskjell

Tranøybotn, Senja: ruglbunn. jordnesgrunnen krasing korstroll

Møtet

På et dialogmøte 25.08.2026 fikk næring, forvaltning og forskning en samlet oversikt over dagens kunnskapsgrunnlag – særlig om miljøundersøkelser på hardbunn og koraller. Den store salen «Odin» på Radison Blue hotell på Gardemoen var fullsatt. Denne nettsiden gir en oversikt over innleggene på møtet. FHF-dialogmøte: Miljøundersøkelser for fremtiden – FHF

Det var relativt lite tid som var satt av til innspill og dialog, men undertegnede benyttet spørsmålsrunden etter første foredrag til å presentere meg som representant for FNF Troms som består av en rekke frivillige organisasjoner som bl.a. Naturvernforbundet, Norges Jeger og Fiskeforbund og DNT. Jeg sa at det var allmenningen i vårt geografiske område de store oppdrettskonsernene ønsket å ekspandere inn i, og at dette bekymret mange av medlemsorganisasjonene våre.

Jeg etterlyste skikkelige marine grunnkart i kystnære områder, samt mer fokus på naturtyper som er typisk for Nord-Norge, f. eks. ruglbunn. Ruglbunn er veldig sårbar for utslipp fra oppdrettsanlegg Norsk rødliste for naturtyper 2025 Grunn ruglbunn | Artsdatabanken. Senja ble dratt frem som et området der dagens prosedyre (NS 9410) hadde vist seg ubrukelig i forhold til å påvise ruglbunn i områder som var tiltenkt til lakse- og torskeoppdrett. Det føltes litt som å være i løvens hule der sammen med oppdrettere og konsulenter som er lønnet av oppdrettsnæringen.

I den første pausen kom professor i mikrobiologi Knut Rudi | NMBU bort til meg og spurte hva ruglbunn var. Han sa han var med i en arbeidsgruppe som skulle gi tilrådninger til den nye standarden for miljøkartlegginger. Jeg forklarte han at det var en kalkalge som bygde store rev som var viktige for mange andre organismer, og som blant annet gav opphav til de store hvite strendene i Nord-Norge. Jeg viste han bilder av ruglbunn.

I lunchpausen kom Maria Pettersen Arvsnes fra Norges Fiskarlag og satte seg sammen med meg. Maria er utdannet marinbiolog og vi møttes første gang på Natur i Nord konferansen i Tromsø i fjor. Vi diskuterte viktigheten av marine grunnkart og naturkartlegging, da to representanter fra Standard Norge kom og satte seg sammen med oss, prosjektleder med markedsansvar for fiskeri og havbruk Camilla Haugen (Ansatte i standardiseringsavdelingene) og prosjektleder for Biologisk mangfold Jannike Ausland. De har i alle fall delansvar for å lage den nye standarden for miljøundersøkelser i oppdrettsnæringen. Jeg forklarte dem at jeg var utsendt medarbeider fra Christine Myrseth i FNF Troms 😊

Jeg og Maria fortsatte diskusjonene med Standard Norge hele lunchpausen, og vektla viktigheten av marine grunnkart og de store manglene ved dagens praksis. Vi var også innom temaer som eierskap til resultater, der både jeg og Maria vektla viktigheten av at allmenheten hadde tilgang til alle resultatene fra kartlegginger i forbindelse med arealer avsatt til oppdrett. Camilla var utdannet fiskerikandidat fra 2010 (synes jeg å huske), og hun la i mot at det var jo oppdrettsselskapene som betalte for undersøkelsene og at det dermed var naturlig at de hadde eiendomsrett. Jeg la i mot at det var viktig med full åpenhet rundt resultatene, både fordi kommunestyrene trengte et kunnskapsgrunnlag, og fordi en lukket prosess i teorien kunne føre til at oppdrettskonsernet kunne ha flere konsulentselskaper til å gjøre undersøkelser i samme område slik at de kunne velge ut de undersøkelsene som passet dem best.

Jeg gjentok for Norsk Standard at det var viktig å fokus på naturtyper som er typisk for Nord-Norge, f. eks. ruglbunn, og at den nye standarden for miljøkartlegging også måtte ta hensyn til de store klimatiske forskjellene fra sør til nord. Jeg la til at vi også var bekymret for grunne områder, spesielt fjæra i nærheten av oppdrettsanlegg, der det kunne samles opp store mengder fett som påvirket det biologiske mangfoldet. Standarden burde derfor også innbefatte fjæra. Det kom også flere til meg i pausene som sa det var bra at det var motstemmer. Jeg takket for møtet, og Renate Johansen – Fagsjef havbruk og miljø, FHF, spurte meg om hvorfor det var så få fra organisasjonslivet der. Jeg sa vel at det visste jeg ikke. Hun spurte om hvorfor Bellona ikke var der, de hadde brukt å være der. Det visste jeg heller ikke.

Avsluttende bemerkninger

Jeg tror det er behov for at det skrives en større kronikk om emnet miljøundersøkelser i norsk havbruk. Dersom Barbara Vögele og Tord Walderhaug fra Naturvernforbundet er villige til å være med, i tillegg til meg, har vi en del kompetanse og erfaring. Er det flere forslag til folk innen frivillige organisasjoner innen FNF Troms som har kompetanse og kunne bidra?