Årets Framdag tok bla. for seg spørsmålene «hva og hvem er driverne av endringene vi står midt oppi og som vil komme? Hva innebærer egentlig et grønt skifte, og hva er økosystembasert arealforvaltning? Har vi beredskapen som trengs?». Besøkende fikk lynforedrag innen temaene under, og her kommer et resyme av dagen!

• _Geopolitikk
• _{Samfunnssikkerhet}
• _Beredskap
• _{Grønt skifte}
• _{Naturpositive løsninger}
• _{Økosystembasert arealforvaltning}
• _{Forsvarlig industriell utvikling}

Putin herjer, hva skjer og hvilke endringer må vi forvente?

– Kari Aga Myklebost, professor UiT Norges arktiske universitet

Det russiske samfunnet endrer seg utrolig fort, særlig etter den storskala invasjonen av Ukraina i februar 2022. Financial Times skriver i sin artikkel fra 28/10/24 at Nato advarer om at Russland «holder tilbake» viktige klimadata. Dette er data som er nødvendige for at forskere kan modellere omfanget og effektene av klimaendringer i Arktis. Artikkelen forteller at Russland stoppet å dele klimadata etter februar 2022. Myklebost forteller at Russland driver med en massiv feilinformasjonkampanje som føres mot Vesten, og tilbakeholding av klimadata er en brikke i dette spillet

Konsekvensene er da at klimamodelleringen vil ikke vær så effektiv som de kan være, og det er akkurat disse modelleringene som danner grunnlaget for politiske beslutningstakere når dem skal innføre tiltak med formål om reduksjon i utslipp.

Vi vet at oppvarmingen i Arktis skjer omtrent tre ganger så fort som det globale gjennomsnittet, ettersom isen og snøen (som reflekterer solens stråler) smelter og dermed etterlater seg en mørkere overflate, noe som gjør oppvarmingseffekten enda sterkere i disse områdene (Albedo-effekten) grunnet økt opptak av solenergi. Store landområder av Russlands territorium er dekket av permafrost, og den smelter (også i andre deler av Arktis). Forskere er bekymret for at smeltingen og derav utslipp av metan og karbondioksid fører til at klimaendringene fremskyndes drastisk.

Myklebost trekker også frem Kina og deres egendefinerte status som en nær-arktisk stat. Det er ingen lett vei inn i Arktis og Kina går forsiktig fram, ifølge Marc Lanteigne, forsker ved UiT.

Arktisk landbruk kan bli en klimavinner. Hvilke endringer innebærer det?

–Helga Pedersen, organisasjonssjef Norges bondelag, Finnmark og Troms

Vi ser færre, men større landbruk i Nord-Norge, ifølge artikkelen Stort potensial for landbruket i nord skrevet av John O. Olderstrøen ved NIBIO for Framsenteret. Artikkelen påpeker at vekstsesongen er kort og intens og det er store regionale forskjeller mellom kystområdene og innlandet. Hele 80 dager skiller sesonglengden for Indre Finnmark (100 dager) og i ytre kyststrøk av Nordland (180 dager). Av det totale landarealet i Nordland utgjør jordbruksarealet kun 1,4%. For Troms og Finnmark er andelen bare 0,4% jordbruksareal.

Flere utfall er mulig og ja, landbruket i nord er en klimavinner, forteller Pedersen i sitt foredrag. Kanskje finner vi kornbønder her i nord om noen år? Høyere temperaturer gir muligheter for bedre overvintring, flere sorter, større effekt av midtnattsola om våren og lengre vekstsesong og mer beiting.

Pedersen trekker frem at mulig gevinst kommer med økt risiko og vanskelighetsgrad. Noen praktiske utfordringer er frosne dieselfilter, fare for flom og skred, strømutfall. Gåseinvasjon er en annen utfordring da grågåsa, som spiser ca. 1 kg gress per dag, vil føre til store økonomiske tap i løpet av en beitesesong. Pedersen forteller at grågåsa ligner på dverggåsa, som er en rødlistet art i Norge, og man må være føre var omkring jakt av grågås.

Kompetanse til bøndene og kunnskapsformidling fra offentlige aktører er avgjørende for hvordan det norske landbruket vil se ut i fremtiden, påpeker Pedersen. Landbruket her til lands har allerede en sterk tilpasningsevne men klimatilpasninger i hverdagen må innføres for at landbruket skal være bærekraftig.

Lysbildet nedenfor viser landbrukets klimaplan. Pedersen trekker frem at bønder i Troms ligger på gjennomsnittet når det kommer til å bruke klimakalkulatoren, og i Finnmark er denne andelen noe høyere. En god klimarådgivning skal oppfylle punkt 2 til 9, forteller Pedersen. Presisjonsjordbruk er tingen!

Avslutningsvis, politikk og næring må spille på lag. Olderstrøen skriver i sin artikkel at norsk landbrukspolitikk har fire hovedmål. Disse er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Pedersen og Olderstrøen trekker frem viktigheten av investeringsvirkemidler som målrettede tilskuddsordninger, særlig i nord. Arktisk landbruk anses som essensielt for å nå målet om styrking av beredskap i landbruket i Norge!

Naturpositive løsninger – grønnvasking eller bra for naturen?

–Solrun Figenschau Skjellum, utviklingsdirektør hos Norsk Institutt for Vannforskning – NIVA

Et globalt mål om naturpositivitet i 2030 ble foreslått for naturavtalen. Skjellum forteller at målet be tatt inn, men ikke begrepet. Så, hva betyr egentlig naturpositivitet?. Det er et relativt nytt begrep og bruken av dette skjøt værs fra 2018 og har siden da blitt et såkalt «corporate buzzword». Begrepet har verken en entydig definisjon eller metodikk og rangerer fra «noe bra for naturen» til «nettogevinst».

Skjellum forteller om Nature positive Initiative, et globalt samarbeid på et samfunnsmessig nivå hvor det skal ha en absolutt forbedring i naturens tilstand sammenlignet med et referanseår. Hovedbudskapet er å beskytte det som er igjen og forbedre resten. I dette initiativet finner en bla. IUCN (The International Union for Conservation of Nature), WWF, andre ikke-kommersielle organisasjoner, næringslivsorganisasjoner, finansielle institutsoner og forskningsinstitutter.

Avbøtingshierarkiet, også kalt tiltakshierarkiet, var neste tema på Skjellums foredrag, og hva er nå det? Diagrammet til høyre finner vi i dagens Plan- og bygningslov, hvor grad av prioritering peker oppover.

Statens Vegvesen opererer med noen gode definisjoner og de gjentas her:

«Dersom det ikke er mulig å begrense eller unngå skadevirkninger på naturen, er det krav om å restaurere eller kompensere for skadene.

Kompensasjonstiltakene utløses normalt der det ikke er mulig å unngå eller tilstrekkelig redusere og avbøte skadene på naturverdier, jordbruksområder eller andre viktige verdier ved en utbygging. Kompensasjonstiltak er en siste utvei for å unngå gjenværende viktige negative konsekvenser.

Først skal det vurderes hvordan negativ konsekvens kan unngås, deretter hvordan det eventuelt kan avbøtes og restaureres og til slutt, vurderes kompensasjon. Dette er for å hindre dårlige planprosesser hos utbygger, og å unngå at utbygger heller kompenserer enn å gjøre viktige tilpasninger i prosjektet for å hindre skade på viktige naturverdier.«

Avslutningsvis, Skjellum forteller forsamlingen at løsninger som bidrar til naturpositivitet er bra for naturen! Dersom en bedrift eller næring hevder at dem er naturpositiv utelukkende basert på kompenserende tiltak, vil mange nettopp kalle det for grønnvasking – gå gjennom hele avbøtingshierarkiet!

Kunstig intelligens som driver i det grønne skiftet

–Tomas Nordlander, direktør NILU

Innledningsvis forteller Nordlander hva kunstig intelligens er (forkortelsen AI på engelsk og KI på norsk), og nettopp hvordan KI kan hjelpe oss forstå jordkloden, og forbedre både vær- og avanserte klimamodeller på et langt mer nøyaktig nivå. Ki er kommet og er her for å bli.

Nils Bochow skriver i sin artikkel i Fram Forum at det finnes generative modeller den dag i dag som har demonstrert evnen til å forutsi nedbørfelt og til og med utkonkurrere klassiske værmodeller. Et eksempel er KI modeller som utkonkurrerte tradisjonelle metoder for å forutsi El Niño oscillasjonen i Stillehavet.

Vi ser en økende frekvens og alvorlighetsgrad av ekstreme værhendelser rundt omkring i hele verden, som orkaner, flom og tørke – og det utgjør en svært stor risiko for infrastruktur, økosystemer og menneskeliv. Nordlander presenterer flere eksempler hva hvordan KI kan bidra, se bildet under.

Kunstig intelligens i klimakampen – sjekk ut artikkelen fra Sintef.

---

– Og det var så mange foredrag undertegnede rakk å få med seg! Resterende innlegg er nevnt under, med tilhørende relevante ressurser dersom det er ønskelig for leseren å undersøke videre!

polhavet i dag og i 2100 v/ Morwen Muilwijk, forsker, polare havis- og sjøisprosesser, Norsk Polarinstitutt

• Exploring the Central Arctic Ocean from Svalbard shelf to the North Pole Fram Forum digital edition 2024
• Taking the pulse of change in the Arctic Ocean for more than 30 years Fram Forum digital edition 2024

Status for forskningssamarbeidet i Framsenteret v/ Bo Andersen, leder for styringsgruppa Framsenteret

Presentasjoner av pågående og utført forskning (del 3 på Framdagen) finner dere også på linken under – mye spennende lesestoff!

• Forskning i Framsenteret 2024: Samarbeid om 17 forskningsprogrammet og prosjekter

Helt avslutningsvis ønsker undertegnede å dele en aldri så liten fun fact:

Jeg deltok på Framdagen 2023: Geohazards, og den gang bet jeg meg merke i Naturvernforbundets tilstedeværelse (ved Anne-Lise, Christina og Anne) og deres spørsmål til panelet (som dessverre nå er glemt) . Det ble ingen panel på årets Framdag og intet spørsmål fra meg men denne gang satt jeg på Framsenteret selv på vegne av Naturvernforbundet i Troms og det var stas! Framsenteret driver med forskning som er svært relevant for våre interesser, og jeg stiller gjerne igjen neste år!