Fylkeslaget har levert høringsuttalelse på Nordlaks Havbruk AS sin søknad om utvidelse av maksimalt tillatt biomasse
Når trafikklyssystemet bare dekker en avgrenset del av miljøbelastningen, mener Naturvernforbundet i Troms at det må medføre streng praktisering. Følgelig kan det ikke åpnes for å utvide biomasse på lokaliteten 35317 Litjevika i Dyrøy kommune.

Høringssvar: Nordlaks Havbruk AS – Søknad om utvidelse av maksimalt
tillatte biomasse for lokaliteten Litjevika i Dyrøy kommune.
Trafikklyssystemet regulerer vekst og reduksjon i havbruksproduksjonen i de ulike produksjonsområdene basert på lakselusas påvirkning på vill laksefisk. Selv om systemet har bidratt til å knytte produksjonsvekst til miljøpåvirkning, bygger det i dag på én enkelt miljøindikator. Dette gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere havbruksnæringens samlede miljøbelastning.
Havbruksvirksomhet påvirker miljøet gjennom en rekke faktorer utover lakselus, blant annet rømming av oppdrettsfisk, spredning av sykdommer og parasitter, utslipp av næringssalter og organisk materiale, utslipp av tungmetaller samt utlekking av kjemikalier fra notimpregnering. Disse påvirkningsfaktorene bør også inngå i vurderingen av miljømessig bærekraft og produksjonskapasitet. Det er derfor behov for å videreutvikle trafikklyssystemet slik at det omfatter flere miljøindikatorer.
Når trafikklyssystemet bare dekker en avgrenset del av miljøbelastningen, mener Naturvernforbundet i Troms at det må medføre streng praktisering. Følgelig kan det ikke åpnes for å utvide biomasse på lokaliteten 35317 Litjevika.
Forvaltning etter trafikklyssystemet kan gi økonomiske konsekvenser for kommuner som mottar inntekter fra Havbruksfondet, ettersom fondet blant annet finansieres gjennom produksjonsavgiften og inntekter fra salg av ny oppdrettskapasitet.
Etter vårt syn kan reduserte utbetalinger fra Havbruksfondet ikke brukes som argument for å øke produksjonen i områder hvor miljøpåvirkningen allerede er så stor at den utløser restriksjoner gjennom trafikklyssystemet. I gule områder hvor det er sannsynlig at produksjonsvolumet er en vesentlig årsak til den negative miljøpåvirkningen, vil økt produksjon undergrave formålet med reguleringen.
Kommuner som opplever svingninger i utbetalingene fra Havbruksfondet bør arbeide for ordninger som i større grad sikrer at havbruksnæringen dekker de samlede miljøkostnadene virksomheten påfører natur og samfunn, fremfor å argumentere for økt produksjon i miljømessig belastede områder. Dette vil bidra til å styrke både miljøhensyn og legitimiteten til forvaltningen av havbruksnæringen.