Fylkeslaget og Midt-Troms har levert høringsuttalelse på kommunedelplanen for naturmangfold i Målselv kommune!
– En kommunedelplan for naturmangfold bør ikke bare gjøre kommunen bedre i stand til å beskrive naturen som finnes, men også bidra til å endre beslutningene som fører til at natur går tapt. Samt ta i bruk ny kunnskap for å kunne implementere disse perspektivene der det er nødvendig.
Simen Johnsen Dille / Målselv kommuneSammen med andre organisasjoner i nettverket Forum for Natur og Friluftsliv Troms har Naturvernforbundet i Troms og Naturvernforbundet i Midt-Troms levert en høringsuttalelse på planprogram for kommunedelplan for naturmangfold for Målselv kommune.
Geografisk avgrensning, 5.3
Planprogrammet gjør denne avgrensningen slik vi forstår det: Nevner skog, fjell, våtmark, kulturlandskap og vassdrag, men ikke kyst og sjø.
Innspill:
Det er svært viktig at også strandsone, elvemunning og marine områder blir inkludert i den geografiske avgrensningen. Dette er naturområder med stor betydning for anadrom fisk i Målselv og i et økosystembasert perspektiv. Vi mener for eksempel at fjorden og strandsona utenfor utløpet til Målselva er et slikt særlig viktig område. I tillegg er natur marin natur med planter, sjøfugler og marine arter ofte i grupper med stort antall rødlista arter og naturtyper. Selv om dette ikke er en stor del av kommunens naturtyper så er dette – i kontekst av betydning i regionen- riktig å ta med slik vi ser det.
Vi foreslår at kyst- og sjøområder tas inn i opplistingen i punkt 5.3, og at sammenhengen mellom ferskvann og marine økosystemer synliggjøres i planarbeidet- med et særlig fokus på anadrom fisk.
Biologisk mangfold på landskapsnivå, punkt 5.1 og 8
Vi støtter at planprogrammet legger vekt på økologiske sammenhenger og naturmangfold på landskapsnivå.
Vi vil samtidig oppfordre kommunen til å inkludere betadiversitet som et perspektiv i kunnskapsgrunnlaget. Betadiversitet beskriver variasjonen i artssammensetning mellom ulike naturområder og økologiske samfunn. lenke
Naturmangfold handler dermed ikke bare om artsrikdommen innenfor enkeltområder, men også om forskjellene mellom dem. Et område kan ha stor betydning for det samlede naturmangfoldet selv om det isolert sett ikke har spesielt høy artsrikdom.
Innspill:
I Målselv, med store naturgradienter fra fjord og vassdrag til skog og fjell, er betadiversitet et relevant perspektiv. Vi mener planarbeidet bør bidra til å synliggjøre denne variasjonen og hvordan den kan ivaretas i arealforvaltningen.
Naturens mangfoldige verdier, punkt 3, 4 og 8
Planprogrammet synliggjør flere viktige sammenhenger mellom naturmangfold, friluftsliv, klimatilpasning, næringsutvikling og lokalsamfunn.
Vi mener imidlertid at naturens mangfoldige verdier (naturens egenverdi, relasjonelle verdier og instrumentelle verdier) bør få en tydeligere plass i planarbeidet.
Naturpanelets (IPBES) verdsettingsrapport fra 2022 viser hvordan politiske og økonomiske beslutninger ofte bygger på et snevert utvalg av naturens verdier, og hvordan dette kan bidra til naturtap. Miljødirektoratet har fått laget en rapport med tittelen «Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen». Betydningen av å integrere naturmangfoldets mangfoldige verdier på tvers av samfunnssektorer ble også løftet under naturtoppmøtet COP17 i 2026 (samt på COP15 og 16) .
Vi mener dette er relevant for kommunedelplanen. Naturens egenverdi, instrumentelle og relasjonelle verdier bør synliggjøres, også der disse ikke uten videre fanges opp gjennom etablert kartleggingsmetoder- der har blant annet Naturpanelet som vist til ovenfor- kartlagt over 50 metoder som kan brukes. I Troms pågår det også et forskningsprosjekt med utgangspunkt i denne rapporten der FNF Troms er partner: lenke
Innspill:
Det er derfor viktig at planarbeidet ikke bare sammenstiller eksisterende kunnskap, men også vurderer hvilke naturverdier som kan falle utenfor det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget og som kan bidra til bedre ivaretakelse og måloppnåelse i forhold til naturmangfold.
Naturhensyn som premiss for samfunnsutviklingen, punkt 4 og 12
I punkt 4 fremheves blant annet hvordan ivaretakelse av naturmangfold kan bidra til bærekraftig utvikling, friluftsliv, naturbaserte næringer og attraktive lokalsamfunn. Vi støtter dette perspektivet, men mener det også bør snus på hodet.
I dagens arealforvaltning opplever vi ofte at naturhensyn må vike for næringsinteresser og andre utbyggingsformål. Naturen blir noe som skal avveies mot samfunnets utviklingsbehov, snarere enn et grunnleggende premiss for utviklingen. Se også verdirapporten fra 2022 som vist til i punkt 3.
En kommunedelplan for naturmangfold gir kommunen en anledning til å utfordre denne tilnærmingen. Vi mener derfor at planarbeidet også bør belyse hvordan samfunns- og næringsutviklingen kan tilpasses naturens tålegrenser, fremfor at naturhensyn først og fremst vurderes opp mot ønsket utvikling.
Dette er også relevant for punkt 12, der det fremgår at planen skal brukes aktivt i kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og enkeltsaker. Vi mener det er viktig at kommunedelplanen ikke bare bidrar til å synliggjøre naturverdier tidligere i planprosessene, men også gir grunnlag for å prioritere bevaring av natur når ulike arealinteresser møtes.
Innspill:
En kommunedelplan for naturmangfold bør ikke bare gjøre kommunen bedre i stand til å beskrive naturen som finnes, men også bidra til å endre beslutningene som fører til at natur går tapt. Samt ta i bruk ny kunnskap for å kunne implementere disse perspektivene der det er nødvendig.
Lysforurensning, punkt 8
Vi savner en omtale av lysforurensning som påvirkningsfaktor på naturmangfoldet og en type forurensning.
Kunstig belysning kan påvirke arters atferd, døgnrytmer og økologiske samspill. Lysforurensning kan dessuten påvirke naturområder langt utover selve arealet som er utbygd eller belyst.
I en kommune som Målselv, med store sammenhengende naturområder og lange perioder med naturlig mørke, mener vi det er relevant å inkludere lysforurensning i vurderingen av påvirkningsfaktorer. Vi har blant annet hatt dette som tema på årets Natur i nord- konferanse om reiseliv og natur: lenke (opptak) og vi viser til kunnskapsgrunnlag her: lenke
Vi er også kjent med at Naturvernforbundet Salten har laget et omfattende notat etter konferansen Natur i nord med kunnskapsgrunnlag for ulike tema for Lysforurensning. Dette vil vi gjerne ettersende når vi får det tilsendt!
Innspill:
Vi foreslår derfor at lysforurensning tas inn som et eget tema under «Tilstand, påvirkning og naturtap» i punkt 8, og at kommunen vurderer hvordan naturlig mørke kan ivaretas som en kvalitet ved naturområdene.
Kartleggingsmangler, naturverdier og kunnskapsbehov

Erfaringer fra frivillighet og lokal kunnskap
FNF Troms sitt samarbeidsnettverk har fått flere interessante innspill fra arbeidet til Midt-Troms Naturlag som vi legger ved her i sin helhet:
- I Dividalen har det foregått ringmerking siden 1995. Dette er en viktig del av kunnskapsinnhentinga som brukes både av forvaltninga, av kunnskapsformidling om fugl som brukes i litteratur, og som formidles til ringmerkingsmiljøer i og utenfor Norge. Tidligere Fylkesmannen i Troms sitt forslag til ved av skog på Statskog SFs grunn i Troms fylke, høringsdokument fra 2013, inneholder nyttige opplysninger om naturmangfold og bruk av natur i Dividalen og resten av Troms.
- I «Fjellets kulturlandskap» fra Museumsforlaget 2015 er Dividalen gitt betydelig plass, der det iht til tittelen, pekes på arealbruk og landskap gjennom flere tusen år.
- Devddeslia, Brennskoglia, som har en stor bestand av osp, som er et viktig treslag totalt i økosystemet. Nevner sopp, insekter og høgstauder. Det er gjort kartlegging bl. a. Stiftelesen Siste Skanse, som har konkludert med at Devddeslia og resten av Dividalen har nasjonalt og internasjonalt unike verneverdier, særlig knytta til lite påvirket biologisk gammel furuskog og svært høyt artsmangfold.
- Boka «Natur, tanker og mennesker i grenseland» tar Hans Prestbakmo for seg områdene mot svenskegrensa. Han beskriver geologien og dens sammenheng med botanikken, han forteller om merker etter tidligere tiders bruk i form av bl.a. reingjerder og fangstgroper. I tillegg tar han for seg navnsetting og historiske beretninger.
- Det er viktig å få med området med våtmarksskog ved Holt som et område som ofte benyttes av våtmarksfugler og er et område som fugleentusiaster finner svært interessant. Hva betyr området for livet videre nedover elva?
- Mellombygdveien går gjennom et interessant myrområde, tidligere kroksjø, som omkranser Molundmoen. Søraust for Blautmyra ligger Langmyra og Ringmyra, som begge er fredet som økologisk viktige myrområder.
- I Målselvutløpet har BirdLife Troms (tidligere Norsk Ornitologisk Forening), de siste årene i samarbeid med Midt-Troms Naturlag, drevet overvåkning av overvintrende sjøfugl siden 1981. Overvåkningen har gitt oss betydelig og viktig kunnskap, både om utviklingen av sjøfuglbestanden og om Målselvutløpets betydning som overvintrings- og beiteområde for flere av artene. Blant annet arter som hekker i fjellområdene i indre Troms og overvintrer ved kysten.
- Det har vært foretatt en del insektskartlegging i området rundt Andselv og i Devddeslia. Kartleggere har funnet flere arter som ikke tidligere har vært påvist i Troms. Enkelte arter har ikke tidligere vært påvist i Nord-Norge. Som for mye av artskartleggingen er mesteparten av insektkartleggingen basert på tilfeldige observasjoner, og i lett tilgjengelige områder, eller der det i stor grad er friluftsfolk som ferdes.