Visste du at geologien skal tas med i arealplanleggingen? Naturmangfoldloven fastslår «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»

Et områdets geologi kan nemlig være et svært relevant tema dersom planlagte utbygginger utgjør konsekvenser for det geologiske mangfoldet og havner i konflikt med forekomster og områder av interesse!

Hva menes med geologisk mangfold?

Geologisk mangfold er ikke definert i selve Naturmangfoldloven men defineres som;

Geologisk mangfold omhandler variasjoner i geologiske forekomster; mineraler, bergarter, løsmasser, fossiler, forkastninger, områder med fossiler samt både store og små landformer og ulike landskap. De geologiske prosessene som har funnet sted for å skape disse forekomstene regnes også som en del av det geologiske mangfoldet.

Dette mangfoldet i seg selv er en stor ressurs ved at det bidrar sterkt til å opprettholde et varierende dyreliv og økosystemer. Dersom en snakker om et avgrenset område med en bestemt geologisk sammensetning som bidrar til variasjon i naturen, kalles det for en geotop. Verdiene av disse geotopene bestemmes basert på en rekke verdivurderinger, hvor sjeldenhet og grad av truethet er viktig. innenfor vårt naturmangfold er det en verdi i seg selv det at en geotop er sjelden og/eller truet. Mange geotoper er inkludert i Artsdatabankens rødliste, og per i dag finner vi geotoper i form av landformer på rødlista.

Ett annet perspektiv på geologisk mangfold inkluderer vår geologiske arv; Geologisk arv kan sies å samle elementene innen geologi som sammen representerer Jordas historie. Det er den delen av det geologiske mangfoldet, både det ikke-levende (berggrunn) og levende (fossiler), som viser oss prosesser og fenomener, samt ressurser (deriblant olje og gass). Denne arven anses som svært viktig for opplevelser i naturen, utdanning og forskning, og ikke minst gi oss historisk kunnskap – vår landsdel i nord inkludert. Slike steder refereres til som geosteder.

Disse to ulike perspektivene på geologisk mangfold danner en ulik tilnærming til verdisetting:

Geologisk mangfold i konsekvensutredningsprosesser

I 2020 lanserte Miljødirektoratet en ny veileder for konsekvensutredninger som skal sikre at det tas hensyn til klima og miljø når en plan eller et tiltak er under arbeid. Geologisk mangfold har også fått plass i veilederen! Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) bidro med sin rapport til denne veilederen, 2020.42 Geologi for samfunnet – metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratet KU-veileder.

Miljødirektoratets veileder presenterer nemlig en ny metode for å utrede miljøkonsekvenser:

«Hvilke verdier finnes det i området der planen eller tiltaket er tenkt gjennomført? Hvordan vil planen eller tiltaket påvirke området, og hvilke konsekvenser gir dette? Hvordan skal ulike alternativer for å gjennomføre tiltaket eller planen, vurderes?»

Figuren under viser to metoder for å verdisette geologisk mangfold langs to akser: Geologi som kilde til variasjon i naturen, en såkalt geotopverdi, og geologi utvalgt som geologisk arv, en geostedverdi – etablert NGU i samråd med Miljødirektoratet.

Lokaliteter med et rikt eller verdifullt biologisk mangfold klassifiseres vanligvis basert på biologiske kriterier. Likevel, når kvaliteten og verdiene er avhengige av geologiske forhold eller prosesser – da bør kommunene være ekstra oppmerksomme i henhold til arealplaner og konsekvensutredninger. NGU siteres med det følgende;

«En konsekvensutredning utgjør vesentlig dokumentasjon for fremtiden. Opplysninger som er innsamlet om geosteder og geologisk arv danner grunnlag for videre arbeid innenfor forskning, kartlegging og senere konsekvensutredninger. Det som er innsamlet kan gjenbrukes, reprosesseres og gjentolkes flere ganger.»

Slik data tilgjengeliggjøres i NGUs offentlige database: Nasjonal database for geologisk arv

Hvordan påvirker et områdets geologi dyre- og plantelivet?

Faktisk er det slik at i enkelte naturtyper, eksempel i ravinedaler (liten, skarpt V-formet dal gravd ut av bekk eller elv i finkornet materiale (silt eller leire). Ferskvannskilder finnes ofte i slike områder), opprettholdes dynamikken i økosystemene ved at det pågår kontinuerlige geologiske prosesser.

Bergarter påvirker direkte hvilke dyr og planter som trives i et område ved at bergartene gir fra seg ulike næringsstoffer til jordsmonnet – dette skyldes bergartens sammensetning og hardhet;

• Kalkrike bergarter gir opphav til en frodig vegetasjon og artsmangfold.
• Kvartsrike bergarter gir et artsfattigere jordsmonn.
• Magnesiumrike bergarter gir en annen flora enn fosfatrike.
• Tungmetall i berget kan gi en unik flora som tilpasser seg til «giftstoffene» i berget.
• Harde bergarter med lite næringsstoffer gir bare og bratte fjell med lite løsmasser liggene over den faste berggrunnen.
• Mykere og mindre motstandsdyktige bergarter gir daler og mykere landformer
  
  kilde: NGU

Hvordan er ståa i Troms fylke?

Ifølge Artsdatabanken er det 46 registrerte landformer i fylket. 23 er klassifisert som intakt, samt 1 er ikke vurdert. Oversikten viser 22 rødlista landformer (geotoper) i Troms fylke;

• Sterk truet (1): dryppstein
• Sårbare (10): delta, botnbre, dalbre, dalsidebre, platåbre, sammensatt bre, meander, leirravine, kalkgrotte, flygesanddyne
• Nær truet (11): dødisgrop, elveslette, elvevifte, leirslette, levé, kroksjø, underjordisk elveløp, erosjonskant, kystgrotte, strandvoll, leirskred(grop)

Elvedelta (og vassdrag) var tema for Natur i Nord konferansen arrangert i november 2024 av Forum for Natur og friluftsliv (FNF) Troms. I elvedeltalandskap (sårbar-klassifisert) finner man flere landformer som er inkludert i nær truet-klassifiseringen; elveløp, erosjonskant, elveslette og elvevifte. På konferansedagen tok Statsforvalteren oss gjennom Reisautløpet i Nordreisa, et område som forøvrig er vernet. Mye interessant å lese fra dagen!

Visste du at du kan bidra til å verne natur ved å registere geologien i området ditt?

NGU tilbyr mange ulike karttjenester, deriblant registrering av geosteder eller geotoper. God dokumentasjon av naturmangfold er avgjørende for riktig og beskyttende vern av natur i forbindelse med utbygging av nye veier og bygg!

• Restaurering av natur i Norge
• Geologisk mangfold i arealplanlegging