Barentshavet: Oljefat eller matfat?

Fossilalderen går mot slutten i hele verden. Krigen i Midtøsten har sendt etterspørselen og oljeprisene i været. Fossilstater som Norge satser på investeringer som skal holde oppe produksjonen når ressursene minker. Dette er farlig. Barentshavet er det området på kloden der oppvarmingen går raskest. Velkommen til folkemøte 8. september!

Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms, Naturvernforbundet i Tromsø og omegn, Natur og Ungdom Arktis UIT og Tromsø Natur og Ungdom arrangerer vi et folkemøte med tittelen Havet i nord: Matfat eller oljefat?

📅 Tirsdag 8. september kl 19 – 2130
📍Festsalen, Rødbanken, Storgata 65, 9008 Tromsø

I 1980 fant Equinor gass i Snøhvitfeltet, det første og eneste gassfeltet i Barentshavet. Det finnes ikke transportrør for gass nord for Helgeland, så Snøhvit-gassen blir gjort flytende på Melkøya og eksportert ut som LNG. På 46 år er det boret mer enn 150 letebrønner i Barentshavet. Leteblokker er lyst ut utenfor Finnmark og Troms, og helt til Vesterålen, med stort sett små og få funn. Likevel har Sokkeldirektoratet insistert på at over 60 prosent av de uoppdagede ressursene på sokkelen ligg i Barentshavet.

Fossilalderen går mot slutten i hele verden. Konkurransen om ressurser fyrer opp om konflikter og kriger. Krigen i Midtøsten har sendt etterspørselen og oljeprisene i været. Fossilstater som Norge satser på investeringer som skal holde oppe produksjonen når ressursene minker. Dette er farlig. Barentshavet er det området på kloden der oppvarmingen går raskest. Videre utvinning med større utslipp kan ha konsekvenser for issmeltingen og tiningen av tundraen, kanskje også for systemet av havstrømmer i Atlanteren.

Det grunne Barentshavet er oppvekstområde for torsk, hyse, sild og lodde. Her finner sel, hval og sjøfugl mat. Om våren er det enorm vekst av plankton. Storparten av Barentshavet er definert som SVO, «særlig sårbart og verdfullt område». Oljeleting er tillatt i SVO-områder når en tar hensyn. Men seismikk som blir brukt kontinuerlig under leting og utvinning, kan drepe liv i nærheten, og torsk og hyse flykter over 30 km. Seismikk kan forstyrre gytevandringen og overlevelsen av yngelen.

I nord har vi hatt en rekke konflikter mellom befolkningen og oljestyresmaktene. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, som hadde lokallag rundt i landet, informerte og aksjonerte til utbyggingsplanene ble lagt bort i 2019.

I 2022 planla Equinor å bygge ut oljefeltet Wisting nord i Barentshavet, og va møtt av store protestar i inn- og utland. I Tromsø var miljøorganisasjonene og ungdomspartiene aktive med høringssvar, brev til stortingspolitikere og aksjoner. Planene ble lagt til side, men nytt forslag til program for konsekvensutredning ble lagt frem i juni i år, med høringsfrist i oktober. 

Takk til Ingunn Elstad i Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms for oppsummering.

Program:

kl. 19.00–19.05 Velkommen  v/ Inger Marie Holm, leder av Naturvernforbundet i Troms

kl. 19.05–19.40 Innledning og spørsmål v/ Rolf Rødven, forsker og daglig leder for Arctic Monitoring and Assessment Program-sekretariatet i Arktisk Råd

kl. 19.40–19.55 Musikalsk innslag v/ Moddi

kl. 19.55–20.15 Oljeleiting på fiskefeltene: Da Andøy Fiskarlag aksjonerte mot oljeindustrien v/ Bjørnar Nicolaisen, tidligere sekretær i Andøy Fiskarlag, og styremedlem i Folkeaksjonen Leve Havet.

kl. 20.15–20.35 Hva kan vi i dag lære av Folkeaksjonen? v/ Odd Arne Sandberg, tidligere leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

kl. 20.35–20.45 Innlegg v/ Natur og Ungdom (tittel og foredragsholdere kunngjøres fortløpende)

kl. 20.45–21.00 Pause

kl. 21.00–21.30 Ordet er fritt v/ Ordstyrere: Steinar Eliassen og Ingunn Elstad, Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms

Vi serverer kaffe/te og frukt.

Arrangementet er i samarbeid mellom Naturvernforbundet i Troms, Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms, Naturvernforbundet i Tromsø og omegn, Natur og Ungdom Arktis UIT og Tromsø Natur og Ungdom.