Barnas tradisjonelle bruk av fjæresonen i Midt-Troms

Å gå i fjæra har alltid vært fascinerende for barn. I tidligere tider, før det fantes mobiltelefoner og leker av plast, lekte ungene i fjæra og lette under tang og steiner for å finne tanglopper («marflo»), strandkrabber og eremittkreps som de holdt i dammer i fjæresonen der de kunne studere dem i et mer avgrenset miljø. Noen fanget også tangsprell og små ulkefisker («fessompa»).

Roar Jørgensen

Det var også vanlig at barn helt nede i 10-12 årsalderen ble sendt ut i små spissbåter for å fiske torsk eller sei til middag for familien. Da måtte de beherske å vurdere vind og bølger, ro, fiske, avlive fisken og sløye fisken. I tillegg måtte de ofte samarbeide med andre barn i prosessen. For de som ønsker å fordype seg i læringen som skjedde på gårdene i Midt-Troms i etterkrigstiden, vil jeg anbefale å snakke med noen eldre slektninger eller lese boka «Den andre dagen – det nye læringsrommet» av Tom og Rita Tiller (2002).

Linda Møller

Bruken av døde snegler og muslinger som leker var spesielt utbredt. Organismene fikk navn som knyttet dem til dagliglivet på gårdsbrukene. Bildene fra Frid Sørensen under viser hvordan barn i hennes barndom i Grasmyrbotn på Senja lekte at ulike snegler og muslinger symboliserte dyrene på gården. Bilder av «nøkkelen» til Frid finner du i lenken her.

Julie Helena Møller Jørgensen, Roar Jørgensen, Benedicte Rørholt og Aksel Theisen brukte denne nøkkelen og medbrakte skjell i paviljongen vår i Storgata på «Barnas dag» under Finnsnes i fest i år, og snegler, muslinger og krabber ser fortsatt ut til å fascinere barna.

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Forvaltning og regler

Midt-Troms ligger nord for Tysfjord. Dette gjør området godt egnet til å bruke små krabbeteiner til undervisningsformål fordi vi befinner oss nord for hummerforvaltningen som gjelder til og med Tysfjord. Fra Tysfjord og sørover er det påbudt med fluktåpninger i teinene slik at undermåls hummer kan «rømme». Man kan lese om reglene for fritidsfiske etter krabbe på Fiskeridirektoratets hjemmesider her.

Vi bruker små klappteiner av billigste sort og slipper vanligvis ut alle organismene vi fanger levende. Uten fluktåpninger vil disse små krabbeteinene kunne fange organismer i størrelsespekteret fra strandsnegl på 2 cm, via strandkrabber med skallbredde på 3-8 cm til steinbit, torsk eller kveite på 2-3 kg. På yttersida av Senja, f.eks. ved kaia i Gryllefjord, er det heller ikke uvanlig å få taskekrabber i teinene på grunt vann. Det er viktig at lukkemekanismen på krabbeteinene ikke er sterkere enn at oter kan bryte seg ut, fordi bifangst av oter kan forekomme i denne typen teiner.

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen i Naturvernforbundet Midt-Troms har erfaring fra omtrent 1000 sett med krabbeteiner rundt Senja. Vi egner teinene med frosne reker. De vanligste artene man får rett utenfor strandsonen er strandkrabber, mandolinpyntekrabbe, eremittkreps, kongesnegl, ulkefisk, små sei og torsk.

Senja videregående skole har brukt små «klappteiner» som blir satt fra Trollbergan i Finnfjord i undervisningen siden 2010, og tidsserien der gir nok en bra indikasjon på hva man kan forvente å få i slike små teiner på grunt vann inne i fjordene. Resultatene fra Trollbergan ligger på miljolare.no.

Elever Senja vgs

Elever Senja vgs

Krabbesafari under Balsfjorden naturfestival

Under Balsfjord naturfestival satte Roar Jørgensen og Kjetil Åkra ut 6 krabbeteiner fra en steinfylling fredag 19. juni og Roar Jørgensen og Frank Nygård tok dem opp sammen med unger og foreldre/besteforeldre på lørdag 20.juni. Vi tok teinene i to omganger, først sammen med 20 unger og 15 foreldre, og deretter sammen med fire unger og tre foreldre og besteforeldre. Det stod to teiner igjen som vi tok opp når vi avsluttet arrangementet.

Frank Nygård, Midt-Troms naturlag

Frank Nygård, Midt-Troms naturlag

Frank Nygård, Midt-Troms naturlag

Frank Nygård, Midt-Troms naturlag

Det var mye stor strandkrabbe i området, men vi fikk også mandolinpyntekrabbe, kongsnegl, sjøstjerner (korstroll), ulker, torsk og stor stranssnegl. Resultatene finner du i artsdatabanken ved å klikke på bildet under.

artsdatabanken.no

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Noen av barna uttrykte opplevelsene sine i fjæra gjennom tegninger inne på Balsfjord fjordmuseum, og bildet under viser et eksempel på dette.

Evelina 9 år

Krabbesafari under Finnsnes i fest

Det har blitt gjennomført krabbesafari under under «Barnas dag» på Finnsnes i fest i 2024, 2025 og 2026.

Det ble en veldig vellykket krabbesafari i Henrikstøa 24. juli i 2026. Vi hadde med oss 14 barn og ca 20 interesserte foreldre og besteforeldre. I seks teiner fikk vi ca 50-60 strandkrabber og observerte i tillegg to eremittkreps, et titalls kongesnegl, en ulke og to ribbemaneter. Julie, Roar og Aksel ledet krabbesafarien, mens Benedicte «holdt fortet» i paviljongen i sentrum. Billedkollasjen under beskriver opplegget i 2026.

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Kilder

Tom og Rita Tiller (2002): Den andre dagen – det nye læringsrommet, Høyskoleforlaget. 238 sider