Naturmangfold vs. industri i Midt-Troms

Generelt ligger det forslag til en akselerert nedbygging av naturen i Midt-Troms

By roarjorgensen

18.11.2024 21:46 | Sist oppdatert: 20.11.2024 21:20

Mange har fulgt med på NRK-serien oppsynsmannen som handler om nedbygging av natur i Norge. I den forbindelse kan det være interessant å se på situasjonen for naturen i Midt-Troms. Vi har mange flotte verneområder og nasjonalparker, men hvordan er utviklingen ellers i naturen og restnaturen i området vårt?

Vindkraft

I slutten av oktober arrangerte vi konferansen Natur vs kraft i Istindportalen sammen med Midt-Tromsrådet og Folkebladet. Konferansen falt sammen med at det spisser seg til i to store vindkraftsaker i Midt-Troms. På Omasvarri planlegger Troms Kraft nedbygging av et av de viktigste vinterbeitene til Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt.

Kraftsituasjonen i Trønderlag ble kritisk etter utbygningen av det store kraftkrevende gassprosessanlegget på Nyhamna. Da satte man i gang en storstilt utbygging av vindindustri på Fosen. Nå har den planlagte elektrifiseringen av Melkøya-anlegget utenfor Hammerfest, sammen med det grønne skiftet, skapt en liknende situasjon i Nord-Norge. Regjeringen og store aktører innen kraftbransjen tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg konsekvensene av Fosen-dommen, der et enstemmig storkammer i Høyesterett slo fast at samene som minoritet hadde rett til å utøve sin kultur, og at utbygningen av det store vindkraftverket var brudd på loven.

Paneldebatten under Natur vs kraft – konferansen viste med tydelighet at mange lokale aktører, både innen industri og presse, heller ikke har tatt inn over seg konsekvensene av Fosen-dommen. Reindriftsutøverne har derimot skjønt betydningen, og nekter å gi fra seg reinbeitene til vindkraftindustrien, selv om de er blitt tilbudt store erstatninger.

I Senja har Fenix Repower planlagt et stort vindkraftverk med 38 turbiner på Lenvikhalvøya. Ordføreren i Bardu, Toralf Heimdal, gjorde seg under konferansen til talsmann for den kraftkrevende industrien i Senja kommune. Han oppfordret til nedbygging av naturen på Lenvikhalvøya med vindindustri, og gjorde et poeng av at reindrifta ikke har beiterett på Lenvikhalvøya. Siden Lenvikhalvøya blir dominert av bøndene, noe den nok har vært siden før den første kirka ble bygd på Lenvikhalvøya på 1300-tallet, mener han at det er uproblematisk. Et standpunkt som tydeligvis skaper splid innen det gamle bondepartiet Sp. Senja Sp er som kjent mot disse vindindustri-planene i sin bakgård.

Innbyggerne på Lenvikhalvøya ser over fjorden til det enorme vindkraftverket på Kvaløya, og er bekymret for at beitene til bøndene og viltressursene skal bli forurenset. I tillegg er de bekymret for at private brønner skal bli ubrukelige pga forurensning fra vindindustrien, noe som har skjedd på Kvaløya og andre steder i Norge.

Den store gulroten for Balsfjord kommune og Senja kommune med hensyn på vindindustri er skatteinntektene som nedbygging av natur med vindindustri kan gi i kommunekassen.

Vernede vassdrag

I løpet av sommeren og høsten kom det frem forslag om to store inngrep i vernede vassdrag i Midt-Troms. Den sjeldne kalksjøen Storvatnet på Senja er foreslått regulert for å gi ferskvann til et planlagt stamfiskanlegg for oppdrettslaks på Rubbestad. Vann skal ledes ut av Storvatnet-Stengselselva-Tenna-vassdraget om sommeren når vassdraget i utgangspunktet har lite vann. Reguleringen skal, i følge konsulentselskapet Norconsult, motvirke de verste effektene på sjeldne kransalger i Storvatnet og elvemuslinger. Den underliggende motivasjonen er å sikre ferskvann til det planlagte stamfiskanlegget til Lerøy-konsernet på Rubbestad. Det argumenteres også med arbeidsplasser og drikkevann til Vangsvik-bygda. Lokalbefolkningen på Vesterfjell er kritiske til det foreslåtte inngrepet. Vi i Naturvernforbundet Midt-Troms synes også at dette er en dårig ide, noe vi kommuniserte sterkt på grunneiermøtet i Vangsvik.

I mai sendte Senja, på oppfordring fra Utvalg for Samfunnsutvikling i Senja kommune, forespørsel til NVE om å lede vann ut fra et annet vernet vassdrag til kjølevann til en planlagt metanolfabrikk i Finnfjordbotn. Det aktuelle vassdraget, Finnfjordvatnet-Rossfjordelva-Rossfjordvatnet, er veldig sårbart fordi nedre del, Rossfjordvatnet, er en brakkvannspoll med et ferskvannslag på bare ca 5 m på toppen av et saltvannslag med oksygen over 10 m og uten oksygen under 10-15 m dyp. Under 10-15 m dyp er vannet dominert av bakterier og giftige gasser som hydrogensulfid. Rossfjordvatnet har mange fiskearter som abbor, laks, ørret, røye, trepigget stingsild, skrubbe, småsil, torsk, sei og ål. I tillegg har Rossgjordvatnet sin egen sildestamme som er genetisk unik, og området er derfor omfattet av en marin verneplan. Den finstilte balansen i dette økosystemet kommer til å bli påvirket hvis man tapper ut vann fra vassdraget til kjølevann til metanolfabrikken i Finnfjordbotn. Dette vekker bekymring i Rossfjordvassdragets grunneierlag fordi Rossfjordvassdraget er lakseførende og viktig for fritidsfiskere.

Et par med sangsvaner i Rossfjordvatnet. Lenvikhalvøya i bakgrunnen.

Cruiseturisme

I løpet av sommeren kom det fram at havnesjefen i Senja kommune har planlagt å sprenge bort Finnfjordøya og omregulere området til industri. Motivasjonen for Senja kommune i denne saken ser ut til å være å utvide industriområdet i Finnfjordbotn med en egen havn for cruiseturisme: Den minst klimavennlige turismen man kan tenke seg. En annen motivasjon ser ut til å være å få mer transport over fra lastebil til båt.

Fyllmassene er tenkt doset over en koloni med rødnebbterner og rødlistede makrellterner på Tennskjæret, noe vi i Naturvernforbundet Midt-Troms er veldig kritiske til. Dette kan bli enda en ny belastning på biologisk mangfold og lokalbefolkningen i Finnfjordbotn, som er frustrert over at friluftsområdene blir mer og mer begrenset av industriområdet. Finnfjordøya er en grønn lunge som er et kjærkomment friluftsområde for båtfolket og kajakpadlere. I tillegg blir øya brukt som beite for sau.

Kystsoneplanen

I november kom det forslag til endringer i kystsoneplanen i Senja kommune. Endringene innbefatter en stor økning i arealer avsatt til fiskeoppdrett, blant annet er Årnesgrunnen og Stongodden i fare for å bli nedbygget med torskeoppdrett. Mattilsynet har stoppet behandlingen av alle torskeoppdrettssøknader. Dette skyldes frykt for hvordan oppdrettstorsken kan påvirke villtorsken genetisk. Det er gjentatte ganger påvist at oppdrettstorsk gyter i merd og at torsk er utbryterkonger som gnager hull i merdene og rømmer i store antall, blant annet i vårt nabofylke Nordland.

Lokalbefolkningen langs Gisundet har engasjert seg mot dette foreslåtte inngrepet, bl.a. i gruppen Bevar kysttorsken, nei til oppdrett i Gisund nord/Malangen.

Generelt ligger det forslag til en akselerert nedbygging av sjøarealene i Midt-Troms i kystsoneplanen. En holdning som vi har sett over lengre tid, blant annet i forhold til etableringen av Andfjord marine verneområde. Ordførerne og kommunestyrene sine ønsker er beskrevet i dette leserinnlegget fra 2021: Fri oss fra vernet, og la oss styre våre kommuner selv! Spørsmålet er om de er på linje med sin egen befolkning i disse spørsmålene?

Naturvern

Frivillige organisasjoner kan være et alternativ til å påvirke når flertallet i de etablerte partiene lokalt og nasjonalt er i utakt med folkemeningen. I helga var det landsmøte i Naturvernforbundet. Det ble vedtatt at:

-Oppdrett må skje i lukka anlegg uten forurensing, rømming og spredning av sykdom.

-Landbaserte anlegg kan ikke tillates der de medfører nedbygging av natur eller matjord.

-Torskeoppdrett utgjør en uakseptabel risiko for villtorskstammen og kan ikke tillates.

-Nei til vindkraft i intakt natur og restnatur!