I fjor hadde jeg et innlegg i avisa om NRB. Som ventet fikk innlegget blandet mottagelse, alt fra tommel opp til mer personlige angrep på undertegnede.

Jeg skal ikke gjenta detaljene i hva jeg skrev i fjor men de er like gjeldende i år.  Spesielt er jeg kritisk til scooterkjøring på Barduelva i et område hvor rødlista fugler hekker og i en periode hvor viltet er spesielt sårbart. Båndtvang begrunnes blant annet med nettopp dette.

Det som er gledelig i år er å registrere at flere begynner å se galskapen. Naboer til aktiviteten ytrer seg offisielt om ulempene den medfører. Bardu kommune ser at nytten av dette er så liten for kommunen at økonomisk støtte ikke tildeles i den størrelsesorden det søkes om, og på bydga ytres det mishag overfor aktiviteten.

For å balansere det negative noe, jeg må innrømme at jeg er fasinert av hva folk får til på vann med et kjøretøy bygget for bruk på land. Jeg er også veldig glad for at vi har en del mennesker som er villige til å presse grenser for hva som er mulig, og som er villige til å ta risiko. Vi trenger slike folk i samfunnet i jobber som faktisk medfører en ikke ubetydelig risiko for egen helse. Brannfolk, politi, redningsfolk, militære med flere er ofte folk med høyere risikovillighet enn gjennomsnittet. Behovet for å dyrke slike kan dog, etter mitt syn, ikke brukes som argument for ytterligere inngrep i en sårbar og presset natur.

Løpet er nok kjørt for å stoppe aktiviteten i år men kanskje den gryende motstanden kan få både arrangøren og myndighetene til å innse at dette er noe vi ikke egentlig trenger og dermed sette en stopper for det for fremtiden.

• Debatt, Norges råeste bakkeløp | Norges råeste bakkeløp, uskyldig lek og moro eller …. Leserinnlegg Nye Troms
• Debatt, Natur og miljø | Uten naturen er vi intet Leserinnlegg Nye Troms