25.04.25 – Nordnorsk debatt

Av: Rebecka Ekeland, kampanjesekretær i Natur og Ungdom Nord-Norge. Anne Nesbakken, Naturvernforbundet i Tromsø, Inger Pauline Landsem og Ingunn Elstad, Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms, Tromsø

8. august 2023 kunngjorde regjeringen at Melkøya skal elektrifiseres med kraft fra land. «Kraft- og industriløft for Finnmark» ble samtidig lansert, for å dekke opp kraftunderskuddet fra Melkøya med massiv utbygging av vindkraft. Det vil få vidtrekkende konsekvenser for energiforsyningen til befolkning og næringsliv i hele Nord-Norge. Tilgang til balansekraft framstår mildt sagt som usikker.

Vindindustrianleggene legges gjennom Norges nordligste naturområder, som også er reindriftsområder. Melkøya-utbyggingen truer med å ta natur og samisk kulturutøving fra mange barn og unge. Det er verdier som ikke kan erstattes. Utbyggingen vil også øke klimautslippene og bidra til den globale oppvarmingen.

Nye globale utslipp

Ressursene på sokkelen minker sterkt. Norge har valgt å bruke vannkraft for å forlenge driften. Ifølge Energidepartementet (2023) vil brønnstrømmen fra gassfeltet til Melkøya saktne og stanse opp i 2029-2030. Utbyggingen, som har fått navnet «Snøhvit Future», omfatter en kraftkrevende kompresjonsmodul som skal få opp nye mengder gass fra reservoarene, for at driften kan forlenges til 2040. Til dette kreves mye mer kraft enn dagens gassturbiner leverer. Derfor skal anlegget forsynes med strøm fra land, som også gir mindre utslipp.

Melkøya-planen har altså to formål, å utvinne ny gass og å kutte klimautslippene, og det første slår det andre i hjel. Energidepartementet forventer at Melkøya-utbyggingen vil yte 55,1 milliard standard kubikkmeter salgsgass i alt, omtrent som et mellomstort gassfelt på sokkelen. Departementet beregner de nye, globale utslippene til i alt 152,1 millioner tonn CO2, som årlig vil tilsvare en femdel av Norges utslipp innenlands!

Gassen som ikke blir brent i turbinene vil bli eksportert og brent i utlandet. Regjeringen og oljelobbyen markedsfører elektrifisering som et utslippsreduserende tiltak. Det er et paradoks, gitt at klimaet er globalt.

Europeisk og norsk lovverk krever at de globale klima- og miljøkonsekvensene skal utredes før fossil utbygging kan godkjennes. Det ble sist bekreftet av Høyesterett 11. april, i det nye søksmålet til Natur og Ungdom og Greenpeace. Utbygging og produksjon som er ulovlig godkjent, må stanses mens rettsprosessen går. Det samme må gjelde Melkøya-planene. Sametinget (24.01.2024) peker på at konsekvensene av de globale utslippene fra Melkøya ikke er tilfredsstillende utredet. De viser til Petroleumsloven, EUs prosjektdirektiv, Grunnlovens miljøparagraf og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27. Elektrifiseringen og utbyggingen av Melkøya-anlegget kan altså være ulovlig. Prosjektet må stanses til en rettslig avgjørelse foreligger.

Rettsgrunnlaget og de politiske prosessene

I Stortingets energi- og miljøkomite godtok et knapt flertall elektrifiseringen av Melkøya. Saken skal realitetsbehandles av Stortinget for første gang 6. mai. Det fremste argumentet for utbyggingen var at en ikke vil ha «omkamp» og «reversering». Energiministeren argumenterer slik: i Norge skal de som har fått tillatelser, kunne stole på at myndighetene ikke ombestemmer seg, og når det ikke er kommet fram nye fakta, er omgjøring av vedtakene ulovlig.

Hva når fakta ikke er tatt hensyn til? Dersom myndighetene ser det som viktigere å fatte de samme vedtakene enn de rette vedtakene, er nasjonen på dypt vann. Det stemmer ikke at omgjøring av utbyggingsvedtaket er ulovlig. Sametinget har reist søksmål mot Staten nettopp om lovligheten av Melkøya-vedtaket. Saken kommer opp i Oslo Tingrett 13. mai 2025.

I 2023 valgte regjeringen å trasse motstanden mot elektrifisering, og utfordre befolkningen i nord ytterligere med et uventet «kraft- og industriløft». Sametinget var verken konsultert eller holdt informert, og krevde at vedtaket måtte trekkes. I juni 2024 saksøkte Sametinget Staten for å få rettslig avklart om «Melkøya-vedtaket» er ugyldig p.g.a manglende konsultering (jf. sameloven kapittel 4) og konsekvensutredning (jf. petroleumsloven kapittel 4 og plan- og bygningsloven kapittel 14). Sametinget ønsker rettavklaring for å forhindre nye saksbehandlingsfeil og folkerettsbrudd, og for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur for framtiden. De mener det er stor fare for nye folkerettsbrudd, fordi inngrepene har et omfang som alvorlig truer naturgrunnlaget for samisk kultur. Sametinget slår fast at de samiske interessene faller sammen med interessene til den øvrige befolkningen og næringslivsinteressene i Troms og Finnmark. Det gjelder rettssikkerheten i arealforvaltningen i Norge.

Energiministeren nevner ikke Sametingets søksmål i sine svar til representantene i Energikomiteen, men slår fast at dersom statlige godkjenninger av milliardprosjekter blir trukket tilbake – uten at fakta er endret og uten dekning i regelverket – vil investeringsklimaet i Norge bli svært påvirket. Like fullt er søksmålet et nytt faktum som kom til etter regjeringens Melkøya-vedtak 8. august 2023, og det har dekning i regelverk og internasjonale avtaler som ikke ble vurdert da vedtaket ble fattet. Utbyggingen må stanses for å vise at Norge som rettsstat verner om befolkningens rettigheter, som nå trues av milliardprosjekter i regi av internasjonal fossilindustri.

Kraft- og industriløft?

Det er et paradoks at Statens «grønne» omstilling skal realiseres gjennom industrialisering av naturen. «Kraftløftet» er planlagt som et av de største naturinngrepene i Norge i nyere tid. Aktørene i utbyggingen argumenterer med at industriutbygging vil løfte Norges nordlige regioner på nivå med sørlige landsdeler. I Nord-Norge er et stort flertall av befolkningen imidlertid mot Melkøya-utbyggingen. Bevaring av naturområdene, de naturbaserte næringene og friluftslivet betyr langt mer.

Kraftplanene for Finnmark (elleve vindkraftprosjekt og fire kraftlinjer) har vært på høring i regi av NVE. Fem organisasjoner (Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, BirdLife Norge og Norsk Friluftsliv), totalt med over en million medlemmer, stiller seg sterkt kritisk i et samlet høringssvar. De framhever verdien i de store inngrepsfrie naturområdene, og krever grundige konsekvensutredninger. Melkøya-saken berører en dyp verdikonflikt mellom det å leve i sameksistens med naturen versus det å forbruke og utbytte naturgitte verdier.

I Energi- og miljøkomiteen er det utbredt tvil om krafttilgangen kan sikres. Vindkraftutbyggingen er regjeringens forutsetning for at Melkøya skal elektrifiseres med strøm fra land. På grunn av motstanden i befolkningen kan en storstilt vindkraftutbygging la vente på seg.

Oljelobby i sjokk?

Energikomiteen mottok mange uttalelser fra oljelobbyens mektige organisasjon KonKraft, som i mai 2024 innledet partnerskap med regjeringen om sikring av forutsigbar kraft fra land. Andre hevdet at reversering av Melkøya-vedtaket vil sende sjokkbølger gjennom Hammerfest-samfunnet, og setter hele kysten i alarmberedskap. Språkbruken er egnet til å skremme og skape usikkerhet. Sjokket kan likevel ikke være så stort. Det er lenge krevd at Melkøya-vedtaket må oppheves. Kanskje det sjokkerende er at debatten slipper inn på Stortinget.

Det verserer mange anslag over nåværende og framtidige arbeidsplasser. Hjørnesteinsbedriften er likevel ikke Melkøya-anlegget, men Hammerfest sykehus med 1800 årsverk. Energiministeren oppgir at Melkøya sysselsetter nær 700 personer, inkludert lærlinger og leverandører. I 2023 var 58 prosent av petroleumsårsverkene i Finnmark pendlere. Det er som kjent stor mangel på arbeidskraft, særlig fagfolk, i landsdelen og til dels i Norge. I oljebransjen i Finnmark er det 41 prosent utenlandsk arbeidskraft. Utbygging av Melkøya vil øke presset på arbeidskraft og kompetanse i nord.

Kan vedtaket oppheves når kontraktene er tegnet og arbeidet satt i gang? Eller blir kontraktene tegnet og arbeidet satt i gang nettopp for å sikre at vedtak blir stående? I august 2023 ble det for andre gang gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for bygging av «Melkøya-linja», en 420 kVs kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest gjennom reindriftas sommerbeiter. Konsesjonsvedtaket er endelig, men de fire berørte reinbeitedistriktene klagde på ekspropriasjonstillatelsen. Klagen ble avvist av regjeringen i januar 2024. Samme uke delte Equinor ut den første milliardkontrakten for Snøhvit Future. Linja bygges av Dalekovod D.D, basert i Zagreb.

Equinor har inngått kontrakter med åpne øyne, vel vitende om motstanden og den kommende rettssaken. Statsselskapet er et av de rikeste i verden, og kan betjene erstatninger p.g.a. kontraktsbrudd uten å merke det en gang.

Er vi på vei mot et samfunn der bare de aller rikeste kan oppnå forutsigbarhet? Hva med framtiden til de unge?

Det er tid for å gjøre motstanden synlig! I dagene som kommer viser organisasjoner og personer sin mening om Melkøya-utbygginga. I Tromsø arrangeres partipolitisk uavhengig markering 3. mai kl. 13 ved Kulturhuset. Parolen er: «Stans elektrifiseringen av Melkøya!»

• Olje- og energidepartementet 08.08.2023: Godkjenning av endret utbyggingsplan for Snøhvitfeltet.
• KPB, Bodø 2024: Levert-rapporten. Petroleumsrelatert leverandørindustri og aktivitet i Nord-Norge.