Manglende kunnskapsgrunnlag i forslag til ny kystsoneplan for Senja

I perioden 2024-25 har Naturvernforbundet hatt mye fokus på kystsoneplaner i Troms. Vi har vært med og gitt høringsinnspill gjennom FNF-nettverket. Dette gjelder i første rekke i Nord-Troms og i Senja.

Naturvernforbundet Midt-Troms bidro med innspill om kartlegging av marine naturtyper i forbindelse med forslag til endringer i kystsoneplanen til Senja kommune. Vi registrerte at det var stor mangel på bunnkartlegginger, som er helt avgjørende for å oppfylle kunnskapsgrunnlaget som forvalteren, i dette tilfellet Senja kommune, er pålagt å oppfylle i henhold til § 8 i naturmangfoldloven. Senja kommune er også pliktig til å ha miljøinformasjonen og tilgjengeliggjøre den for andre aktører, f. eks. lokalbefolkningen, bygdelag og oss i Naturvernforbundet. Dette følger av miljøinformasjonsloven som har som formål å sikre at allmennheten har tilgang til miljøinformasjon, for på den måten å bidra til å verne miljøet og verne den enkelte mot helse- og miljøskader, samt påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål.

Det undret oss veldig at Senja kommune ikke hadde tatt utgangspunkt i marine grunnkart og påfølgende modelleringen av marine naturtyper (biotoper) i Sør-Troms i mareano, og gjort ytterligere kartlegginger der det var et åpenbart behov, f. eks. sør for Lemmingvær med hensyn på ruglbunn og tareskog og sør for Lekangsund («Stongodden») med hensyn på tareskogforekomster og ruglbunn.

mareano.no

mareano.no

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vurderte også at det var et svakt kunnskapsgrunnlag om marint naturmangfold i forslaget til kystsoneplan i Senja kommune.

Dette gjelder også de fleste andre forslag til nye områder for akvakultur, f. eks. sør for Årnesgrunnen. Der foreligger det heller ikke modelleringer av marine naturtyper.

Naturtyper på grunt vann utenfor Lekangsund

Det er ikke registrert større forekomster av tareskog i fiskeridirektoratets kartdatabase, men det går frem av marine grunnkart i samme kartdatabase at det er sannsynlig med tareskog ved Bispeflua. I tillegg kan man som tidligere nevnt se at det er sannsynlig med sterkt strømpåvirket hardbunn der det kan være røde kalkalger.

Vi i Naturvernforbundet Midt-Troms bestemte oss for å ta noen stikkprøver fra området ved fridykking med et GoProkamera og ved å bruke båt og en enkel rigg for slepevideo bestående av en jarstein påmontert et GoProkamera med undervannshus. Her følger noen bilder som viser hva vi observerte.

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Vi observerte omfattende områder med den røde kalkalger og tareskog utenfor Lekangsund tett på området som var tiltenkt torskeoppdrett. Observasjonene er lagt inn i artsdatabanken. Av disse kan nevnes kalkalgen krasing på grunt vann ved Breivika og store områder (Anslag utstrekning horisontalt>40 m) med ruglbunn ved Breivikneset, Svartskjæret, Gårdskjærgrunnen, Hysegrunnen og et mindre område ved Bispeflua. Flere plasser observerte vi større konsentrasjoner av stortare. Noe av tareskogen bar preg av å være nedbeitet av kråkeboller. Det var spesielt mye stortare rundt skjæret Bispeflua, men vi fant også stortare på hardbunn mellom områdene med ruglbunn lengre inn mot Lekangsund.

Artsdatabanken

Naturtyper på grunt vann på Årnesgrunnen

Årnesgrunnen ligger tett ved den nasjonale laksefjorden Malangen. Området er merkelig nok intensivt brukt til oppdrett av laks med påfølgende potensiale for lakselus, rømming og fiskesykdommer, alle faktorer som påvirker bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i Målselva og de andre elvene i området negativt.

Kartet fra Fiskeridirektoratet viser at den foreslåtte plasseringen av et torskeoppdrettsanlegg utenfor Årnesgrunnen, mellom anleggene ved Skårliodden og Durmålsvika, vil øke den samla belastningen et område som allerede er hardt belastet. Det finnes også gyteområder for kysttorsk tett ved Årnesgrunnen som er rapportert inn til Senja kommune, men ikke registrert i Fiskeridirektoratets kartdatabase.

Fiskeridirektoratet

Vi i Naturvernforbundet Midt-Troms bestemte oss for å ta noen stikkprøver fra området ved å bruke båt og en enkel rigg for slepevideo bestående av en jarstein påmontert et GoProkamera med undervannshus. Ingar Bøyum stilte opp på frivillig basis med båt. Her følger noen bilder som viser hva vi observerte. På de ytre delene av Årnesgrunne, nært området som er foreslått omdisponert til torskeoppdrett, var det større områder med levende ruglbunn (Anslag utstrekning horisontalt>50 m) og sukkertare (Anslag utstrekning horisontalt>50 m). Det ble observert mange andre arter som levde i disse naturtypene, blant annet rødspette, neptunsnegl, sylinderanemoner, sjøpølser og svabergsjøpinnsvin. På de indre delene av Årnesgrunnen var det mye død rugl og mange uidentifiserte arter av brunalger.

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Roar Jørgensen

Konklusjon

Naturvernforbundet Midt-Troms registrerer at det er stor mangel på bunnkartlegginger rundt og på Årnesgrunnen og utenfor Lekangsund, noe som er helt avgjørende for å oppfylle kunnskapsgrunnlaget som forvalteren, i dette tilfellet Senja kommune, er pålagt å oppfylle i henhold til § 8 i naturmangfoldloven. Senja kommune er også pliktig til å ha miljøinformasjonen og tilgjengeliggjøre den for andre aktører, f. eks. lokalbefolkningen, bygdelag og oss i Naturvernforbundet. Dette følger av miljøinformasjonsloven som har som formål å sikre at allmennheten har tilgang til miljøinformasjon, for på den måten å bidra til å verne miljøet og verne den enkelte mot helse- og miljøskader, samt påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål.

Oppdrettsnæringens sine metoder for kartlegging av miljøtilstand med grabb (mom b og mom c) fungerer dårlig i områder med hard bunn, og vi finner store områder med ruglbunn og tareskog som ikke er kartlagt. Dette er et kjent problem, og derfor har Havforskningsinstituttet kommet med anbefalinger til nye metoder for å kartlegge naturtyper på grunt vann ( Huse og Kutti , 2022). Vi mener det bør utføres ytterligere artskartlegginger med undervannskamera (UV-kamera) i henhold til Huse og Kutti (2022) rundt de fleste lokaliteter på grunt vann før arealene kan avsettes til akvakultur.

Huse og Kutti (2022) er forskere ved Havforskningsinstituttet, og skriver at: Ruglbunn står på Norsk rødliste for naturtyper 2018 med datamangel, da forekomsten av denne naturtypen ikke er kartlagt i Norge. Sediment som inneholder hydrogensulfid, som gjerne dannes ved oppdrettsanlegg, har vist seg å være fatalt for kalkalger, og 14 dagers dekke av slikt sediment førte til 100 % dødelighet. Utslipp av organisk materiale påvirker også dyresamfunnene i naturtypen ved at de fleste krepsdyr forsvinner og blir erstattet med opportunistiske børstemark.

Vi mener derfor at det allerede foreligger nok informasjon til å konkludere med at området utenfor Årnesgrunnen og Stongodden, som er foreslått omdisponert til akvakultur, ikke er egnet til dette formålet på grunn av omfattende områder med ruglbunn.

Huse og Kutti (2022) skriver for grunt vann (< 50 m):
For matfiskanlegg anbefaler vi derfor at området under merdene og 250 meter ut fra merdkantundersøkes i de områdene som er grunnere enn 50 meters dyp. I tillegg bør området innenfor 500 m radius til akvakulturanleggets ytterpunkt undersøkes i den retningen/retningene man forventer størst påvirkning. Ved lokaliteter med en hovedstrømretning undersøkes i området inntil 500 meters avstand i hovedstrømretningen. Ved lokaliteter med to hovedstrømretninger
undersøkes i tillegg området i 500 meters avstand fra akvakulturanlegget i begge retninger. I områder med diffust strømmønster bør området fra anleggets ytterpunkter og 500 m ut i alle retninger inngå i undersøkelsen. Kartleggingen begrenses inn mot land så grunt som det er praktisk mulig å kartlegge med båt og i dybden ved 50 meters koten.

Kutti og Huse (2021) skriver for dypt vann (>50m):
Vi anbefaler at man kartlegger bunnen under det planlagte anlegget, og minst 1 km ut fra anleggets ytterpunkt i de to dominerende strømretningene, dersom det finnes to dominerende strømretningen. I de to andre retningene bør man kartlegge 250 m ut fra anleggets ytterpunkt. Er strømmen mer variabel kan man kartlegge 500 m ut fra anleggets ytterpunkter i fire retninger.

Litteratur

Husa, V. 2020. Andfjorden: Unike naturtyper dekker havbunnen. Andfjorden: Unike naturtyper dekker havbunnen. Andfjorden: Unike naturtyper dekker havbunnen | Havforskningsinstituttet

Husa, V. og Kutti, T. 2022. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på grunt vann (0-50 meters dyp) til søknader om akvakultur i sjø. Rapport fra havforskningen 2022-9. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på grunt vann (0-50 meters dyp) til søknader om akvakultur i sjø | Havforskningsinstituttet

Kutti, T. og Husa, V. 2021. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø. Rapportserie: Rapport fra havforskningen 2021-39. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø | Havforskningsinstituttet

Omsted, G. 2023. Den viktigste naturtypen du aldri har hørt om. Den viktigste naturtypen du aldri har hørt om