Strukturkvoter i kystflåten – En trussel mot kystsamfunnene
Norges Naturvernforbund reagerer sterkt på regjeringens forslag om å innføre strukturkvoter for fiskeflåten under 15 meter. En slik ordning vil føre til konsentrasjon av kvoterettigheter og store problemer for mange fiskerisamfunn som er basert på denne flåtegruppen. – Med dette bryter regjeringen med sentrale mål i Soria Moria-erklæringen. Og det gjør den uten noen som…
– Formålet med strukturkvotene er å redusere fangstkapasiteten og å bedre lønnsomheten. Det er ironisk at den flåten som til nå har sluppet slike ordninger, er den mest lønnsomme og at det ikke er overkapasitet, fortsetter Gunnar Album. – Strukturordningene har ført til stor gjeldsøkning og økonomiske problemer i de flåtegruppene innen torskefiskeriene den er blitt innført, og det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor den skal innføres i den minste kystflåten.
– De to siste årene har det stått igjen kvote i denne flåtegruppen. I 2007 er det fritt fiske på sei og hyse, og det vil være rom for romslige kvoter også på torsk. Strukturkvotene vil føre til at de som har kapital, vil samle kvoterettigheter for å sikre seg framtidige rettigheter, mens nye fiskere må betale en høy pris for å komme inn i fisket, påpeker Album.
– Kystflåtens konkurransefortrinn har vært lave driftsutgifter, lite energiforbruk og lokal kunnskap og tradisjon. Når det nå innføres omsettelige kvoter også i denne flåtegruppa, kommer kapitaltilgang inn som en avgjørende faktor her også. Med dette bryter regjeringen med målene i Soria Moria-erklæringen om at fiskeressursene skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Det er også en stor fare for at dette over tid vil bety overføring av kvoterettigheter fra denne flåtegruppa til de større, avslutter Naturvernforbundets fiskerirådgiver.