Først vil vi si at vi er glade for å se at arbeidet med kommunedelplanen for klima, miljø, energi og klimatilpasning går framover, og at Tromsø kommune tar klima- og miljøutfordringene på alvor. Det er positivt å se ambisiøse mål og et ønske om å tenke langsiktig. Samtidig må vi erkjenne at tidligere målsettinger ikke har vært tilstrekkelige til å snu utviklingen. Når utslippene fortsatt ikke har gått ned i tråd med målene, viser det at utfordringen ikke først og fremst er mangel på ambisjoner, men mangel på tiltak som er sterke nok til å gi de nødvendige endringene. Derfor er det avgjørende at denne planen legger større vekt på konkrete virkemidler og på gjennomføring.

Klimagassutslipp

Vi mener at planen på flere områder bygger for mye på usikre framtidige løsninger, særlig når det gjelder karbonfangst. Mange forskere peker på at vi fortsatt er langt unna realistiske og storskala løsninger for karbonfangst i 2030-årene. Det samme kan vi si om el- eller hybridfly. Likevel virker det i denne planen som om slike teknologier blir tatt for gitt som en del av løsningen Tromsø kommune satser på.

Når planen samtidig mangler sterke og konkrete tiltak for å redusere utslipp her og nå, kan denne typen framtidsløfter fort framstå mer som grønnvasking enn som reell klimapolitikk. Vi savner en tydeligere satsing på tiltak som allerede er tilgjengelige og dokumentert effektive. Det er positivt at utslippene fra veitrafikken går ned, men i tillegg til elektrifisering av bilparken bør kommunen fortsette arbeidet med å redusere bilbruken gjennom bedre tilrettelegging for gange, sykling og kollektivtransport. Sjøfart er fortsatt den største utslippskilden i kommunen, og planen bør derfor inneholde sterkere tiltak for å støtte omstillingen til lav- og nullutslippsløsninger i denne sektoren, inkludert fiskeflåten. Det er slike konkrete utslippskutt som bør være hovedstrategien fram mot 2030-tallet.

Vi mener derfor at karbonfangst heller bør omtales som et mulig framtidig mål, ikke som noe vi kan basere dagens politikk på. I mellomtiden bør kommunen prioritere konkrete og sikre tiltak som faktisk reduserer utslipp, energibruk og avfall nå. Et viktig eksempel er turisme.

Dersom turismen fortsetter å vokse i samme tempo som i dag, vil det føre til store økninger i utslipp, energibruk og avfall. Siden kommunen selv legger opp til videre vekst i turismen, må også utslippene og belastningen denne næringen skaper tas med i kommunens klimaregnskap. Flere fossilavhengige fly, flere cruiseskip og nye hotellbygg vil føre til økte utslipp, større naturtap og et betydelig press på kommunens energi- og avfallssystemer. Når stadig flere boliger brukes til korttidsutleie, øker også presset for ny boligbygging og videre nedbygging av natur. Turismens samlede klima- og naturavtrykk bør derfor vurderes langt bredere enn bare de direkte utslippene fra transport. Vi mener derfor at Tromsø bør satse på turismeutvikling innenfor eksisterende infrastruktur, samt redusert fly- og cruisetrafikk til byen som en alternativ klima- og naturpolitikk.

Energi

Det er positivt at kommunen ønsker mer energieffektivisering og mer fornybar energi. Men den mest bærekraftige energien er den vi ikke bruker. Derfor må planen også inneholde tydelige tiltak for å redusere det totale energiforbruket, ikke bare gjøre dagens forbruk grønnere.

Klimatilpasning

Vi savner også en mye tydeligere kobling mellom denne planen og den nye kommunedelplanen for naturmangfold. I den løftes vern og restaurering av naturen fram som viktige mål for samfunnsutviklingen. Likevel er denne sammenhengen nesten fraværende her. Vi mener at vern av naturen må ses som en del av løsningen på klimakrisen. Å beskytte lokale naturområder mot nedbygging er viktig både for karbonlagring, klimatilpasning og livskvalitet. Tromsø bør også satse mer på naturbaserte løsninger, som restaurering av tareskog, både for klimatilasning og naturlig karbonlagring.

Miljø

Videre reagerer vi på hvordan naturen omtales i deler av planen, særlig i kapittel 4.1.1. Her framstår naturen først og fremst som en begrensning eller en konflikt i møte med utviklingen. Vi mener at dette perspektivet bør endres. Natur er ikke et hinder for livet i Tromsø. Naturen er selve grunnlaget for livskvaliteten, helsa, kulturen og næringene våre. Derfor må utviklingen tilpasses naturens rammer, ikke omvendt, og kommunen bør justere teksten deretter.

Organisering av klima- og miljøarbeidet i kommunen

Til slutt vil vi anbefale at den framtidige faggruppen som nevnes i kapittel 5 inkluderer flere av de internasjonalt ledende forskerne som vi faktisk har her i Tromsø. Byen sitter på unik kompetanse innen klima, Arktis, natur og havforskning, og denne kunnskapen må brukes aktivt i det videre planarbeidet.

Oppsummering

Naturvernforbundet i Tromsø og omegn støtter hovedretningen i kommunens strategi. Samtidig mener vi at strategien, selv om den bør være overordnet og gi rom for videre utvikling, må være realistisk og bygge på gjennomførbare alternativer og tiltak. Vi anbefaler at strategien knyttes tydeligere til kommunens vedtatte planer for naturmangfold og til den forventede veksten i reiselivet. Reiseliv er en areal- og ressurskrevende næring som vil ha stor betydning for om målene i strategien kan nås. Bedre samordning mellom disse planene vil styrke grunnlaget for en helhetlig og bærekraftig utvikling.