Publisert i Sagat 29.04.26

Dette er en uttalelse fra Naturvernforbundet i Troms sitt årsmøte 25. april 2026.

Naturvernforbundet i Troms anmoder Stortinget om å endre oreigningslova § 25 slik at det ikke kan gis samtykke til forhåndstiltredelse i saker der det er reell risiko for krenkelse av menneskerettigheter eller grunnlovsvernede miljørettigheter før det foreligger en rettskraftig avgjørelse om lovligheten.

Begrunnelse:

Gjeldende regelverk åpner for at store fysiske inngrep i natur- og kulturområder kan iverksettes før det er avklart om inngrepet er lovlig. Som fremhevet i Ravna og Holms artikkel i Lov og Rett, innebærer dette en betydelig risiko for at irreversible inngrep gjennomføres i strid med rettigheter vernet av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, Grunnloven § 112 og relevante internasjonale miljøforpliktelser. Fosen-saken illustrerer med tydelighet hvordan samtykke til forhåndstiltredelse kan medføre menneskerettskrenkelser, med vesentlige skadevirkninger som i praksis ikke lar seg reparere.

De prosessuelle rettsmidlene som er ment å ivareta rettssikkerheten, fremstår ikke som tilstrekkelige. Klage- og søksmålsadgangen er komplisert og forbundet med betydelig kostnadsrisiko, samtidig som den ikke nødvendigvis gir oppsettende virkning. Dette innebærer at inngrep kan gjennomføres før domstolene har fått prøvd lovligheten, samtidig som terskelen for å utfordre forvaltningens vedtak er høy. Resultatet er at ansvaret for å forhindre menneskerettsbrudd i praksis forskyves fra staten til reindriftsutøvere, naturvernere og miljøorganisasjoner.

Dette er vanskelig å forene med statens plikt til å sikre effektiv etterlevelse av menneskerettighetene. Når det foreligger reell risiko for krenkelse av urfolks rett til kulturutøvelse eller retten til et sunt naturmiljø, tilsier både SP artikkel 27 og utviklingen i internasjonal miljørett at inngrep ikke bør tillates før lovligheten er rettskraftig avgjort. Et regelverk som åpner for det motsatte, svekker tilliten til rettssystemet og undergraver grunnleggende rettsstatlige prinsipper.

Det er derfor behov for materielle endringer i ekspropriasjonslovgivningen som avskjærer forhåndstiltredelse i saker der naturmangfold, retten til et sunt naturmiljø og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse reelt sett kan bli krenket. En slik endring vil bidra til å bringe norsk rett i samsvar med folkerettslige forpliktelser og sikre at irreversible inngrep ikke gjennomføres i rettslig uavklarte situasjoner.

---

To av våre styremedlemmer i Naturvernforbundet i Troms, Øyvind Ravna og Inger Marie Holm publiserte en artikkel i tidsskriftet Lov og Rett tidligere i år med tittelen Forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon i lys av urfolks rett til kulturutøvelse og retten til frisk natur.

Sammendrag:

Regelen om forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon innebærer at tiltakshaver kan tiltre en eiendom eller overta en bruksrett før det er tatt stilling til lovligheten av tiltaket. Hjemmelen, som er gitt i oreigningslova § 25, har vært uendret siden 1973, da adgangen for å gi slikt samtykke ble utvidet. Spørsmålet om vilkårene for å samtykke til forhåndstiltredelse er aktualisert gjennom HR-2021-1975-S (Fosen), hvor irreversible inngrep i samiske reinbeiter, med grunnlag i forhåndstiltredelse, ble funnet å være rettsstridige. I denne artikkelen drøftes adgangen til forhåndstiltredelse i lys av de begrensninger som følger av internasjonale menneskerettsstandarder og grunnlovsbestemmelser; særlig urfolks rett til kulturutøvelse og rett til frisk natur og naturmangfold for innbyggerne i Norge. Artikkelen viser at det foreligger en betydelig risiko for at forhåndstiltredelse kan føre til menneskerettsbrudd som de prosessuelle rettsmidlene ikke på en hensiktsmessig måte kan forhindre. Det konkluderes med at oreigningslova på dette området ikke er i samsvar med de nevnte menneskerettsstandardene. Avslutningsvis fremmes det forslag de lege ferenda for å harmonisere nasjonal rett med de internasjonale standardene.