Tirsdag 16. juni arrangerte Naturvernforbundet i Troms et kræsjkurs i høringsuttalelser i samarbeid med Christine Myrseth, koordinator i Forum for Natur og Friluftsliv Troms. Kurset samlet 13 deltagere, hvorav noen «tok turen» helt fra Naturvernforbundet i Setesdal i Agder.

Med følgende punkter på programmet inviterte vi til et lærerikt kurs:

• Hva er en høringsuttalelse og hvordan kan den påvirke beslutninger
• Plansystemet
• Tips og nettressurser
• Bruk av maler og KI-verktøy

Hva er en høringsuttalelse, og hvordan kan den påvirke beslutninger?

Christine innledet presentasjonen med å forklare hva en høringsuttalelse er, og hvorfor det er viktig at ulike perspektiver og interesser fremmes i samfunnsdebatten. Å kunne bidra med innspill i inn mot høringer har en verdi i seg selv, da det nettopp sikrer at flere stemmer blir hørt!

Vi fikk også høre om betydningen av å skape et såkalt «papertrail» (dokumentasjonsspor) i arbeidet med høringer. Dette er spesielt viktig i saker som strekker seg over mange år. Dokumentasjon både synliggjøre og underbygge engasjementet i den aktuelle saken, noe som kan bidra til å styrke argumentasjonen.

Høring er en type ordning for innhenting av synspunkter og opplysninger i forbindelse med behandling av saker i offentlig forvaltning og i politiske organer som Stortinget eller kommunestyrer. Høringer gir ofte adgang for berørte parter som for eksempel interesseorganisasjoner til å uttale seg før vedtak fattes. De som uttaler seg kan også være personer eller organisasjoner med spesiell kunnskap om saken. (Store norske leksikon)

Å bli hørt gjennom å:

1. Dokumentere interesser, innspill og synspunkter
2. Belyse en sak fra flere sider og kjempe for deres interesser
3. Være en borger, engasjere seg, meningsfull deltakelse i samfunnet
4. Demokratidugnad dette begrepet falt i smak hos deltagerne!)

Dessverre er det ikke uvanlig at kommuneadministrasjonene kan finne på å legge høringsfrister til sommerferien. Dette legger mildt sagt dårlig til rette for både ansatte og tillitsvalgte i organisasjoner som må sette seg inn i saksarbeidet og utarbeide høringsuttalelser innen fristen. Dette er noe vi nå har erfart mange ganger.

Plansystemet

Christine tok oss så gjennom plansystemet og forklarte på en utmerket måte forskjellene mellom de ulike plantypene og fasene i prosessen.

Et planprogram beskriver hvordan hele prosessen skal være, og inneholder informasjon om framdrift, frister, mål for planen, informasjon om folkemøter og etc.

Organisasjoner bør koble seg på så tidlig som mulig i prosessen. Samtidig kan det være en utfordring å holde oversikt over de mange fristene som må følges opp. Fra å først engasjere seg når arealdelen er ute på høring, risikerer man ofte å få avslag. Hvis man først engasjerer seg i «planprogram-tema»  når forslag til arealdel kommer på høring (som et eksempel) vil det som regel være vanskeligere å få gjennomslag for utredningsbehov, ønsker for involvering, f.eks. konkrete folkemøter med mer. Det oppfordres til å spille inn det man har uansett fase, men man må være forberedt på at sjansene for gjennomslag er størst om man følger planprosessen og spiller inn på de tema som er på høring i de ulike fasene. 

Kommunal arealstrategi: Langsiktig arealstrategi er kommunens overordnede prinsipper for framtidig arealutvikling. 

Kommuneplan: samfunnsdel og arealdel

• Samfunnsdelen:  «Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.»
• Arealdelen: «det overordnede juridiske kartet som bestemmer hvordan arealer i kommunen kan brukes» Inneholder juridisk bindende føringer og kan følges opp av den kommunedelplan (for eksempel for sentrum). For kun sjøområdene omtales ofte KPA som «Kystsoneplan».

Reguleringsplan: Områderegulering og detaljeregulering –> Mer detaljert plan for et mindre, avgrenset område. Den må lages innenfor rammene som er satt i kommuneplanen, men gir bindende og konkrete bestemmelser for hva du kan bygge og hvordan området skal brukes (Riksantikvaren).

Tematisk kommunedelplan: En overordnet plan etter plan- og bygningsloven som gir mål, strategier og prioriteringer for et avgrenset tema eller sektor i kommunen. Den gir ikke juridisk bindende arealformål slik kommuneplanens arealdel gjør, men anses som førende og gir sterke antydninger om hva som bør gjennomføres.

Når samfunnsdelen legges ut på høring, er målene i stor grad avklart, og mange av føringene kan allerede være fastsatt av statlige planer.

Hvis det eksisterer en kommunedelplan for naturmangfold representerer det føringer som også blir relevant for arealdelen. Det er også et kunnskapsgrunnlag som oppgis i planprogrammet. Hvor bindene kommunedelplanens innhold er må man se i planen selv men ofte er den ikke bindende men anses mer som en retningslinje. Hvis en slik plan for naturmangfold ikke eksisterer bør man be om det i et innspill til planstrategi når den er på høring.

Christine anbefaler derfor at organisasjoner tar kontakt med kommunene og ber om å få gi innspill til førsteutkastet til planen . Videre oppfordrer hun også til å forsøke å bli med i en referansegruppe. Dette er ikke et krav kommunene må etterkomme men man kan alltids prøve!

Høringssvar 1-2-3

FNF Vestfold og FNF Oslo & Akershus har utviklet maler for høringsuttalelser, pluss en illustrasjon som viser hvordan de ulike planprosessene henger sammen. Christine har selv lagt til tekstboksene og pilene for å utype sammenhengen ytterligere.

Hun ba deltagerene se for seg flere tog som forlater samme planperrong. Togene kjører samtidig og påvirker hverandre underveis. Illustrasjonens poeng er at man kan ikke følge én «toglinje», men istedenfor forstå hvordan ulike planer og prosesser kan utvikle seg parallelt. Å skaffe seg en god oversikt kan være krevende.

I arbeidet med en arealplan kan det f.eks. dukke opp en kystsoneplan som påvirker hvilken type næringsutvikling eller industri som ønskes bygget på land. Samtidig har vi både regionale og nasjonale mål og planprosesser som legger føringer for det som skjer på kommunalt nivå.

Interessant illustrasjon som vi håper kan gjøre det lettere å forstå dette nokså komplekse plansystemet!

Bli en naturlobbyist!

• Bli med fra start
• Skriftlige innspill
• Delta på folkemøter
• Skriv leserinnlegg
• Aksjoner på SoMe + underskriftskampanjer
• Protestaksjoner og demonstrasjoner
• Arranger webinar, seminar og kartleggingsturer
• Be om møte med politikere
• Bygg nettverk
• Følg med på forskning og ta i bruk eller kommenter funn

Tips og nettressurser

Når man som frivillig organisasjon oppdager en plan på høring som berører egne interesser – hvordan kan man bruke nettressursene på en effektiv måte og i riktig rekkefølge? Hvordan bør man sette i gang med arbeidet uten å bli overveldet i både nettressurser og saksomfang?

Det første varselet om oppstart av planprogram er viktig å få med seg. Her bør man ta en titt på planens mål og vurdere hvordan det påvirker egne interesser, enten man er privatperson, tillitsvalgt i en organisasjon eller reindriftsutøver. Deretter bør man undersøke hva som skal utredes.

Dersom det ikke fremgår av planen at det skal gjennomføres fysiske kartlegginger av naturverdier eller andre relevante forhold, vil kommunene i stor grad forholde seg til Naturbase og annen eksisterende kunnskap. Hvis man derfor mener at kartlegging er nødvendig bør dette begrunnes tydelig. Dette gjelder særlig områder med lav kartleggingsgrad, slik som mange steder her i nord. Dersom vurderingene kun bygger på eksisterende kunnskap, kan viktig naturmangfold ende opp med å ikke bli belyst og vurdert i en konsekvensutredning, fordi forekomstene kke er registrert.

Christine anbefalte derfor å melde interesse for et eget møte eller en befaring med kommunen. Her kan man tydeliggjøre synspunkter rundt planes mål og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn.

Christine trekker frem følgende nettressurser:

Høringsradaren (FNF Troms)

Lær mer (FNF Troms)

Grafisk framstilling av plansystemet (Regjeringen)

Eksempler på høringsuttalelser fra FNF Troms og Naturvernforbundet i Troms

Naturmangfoldloven veileder (Miljødirektoratet)

Kunnskapsgrunnlag (Regjeringen) Hvem definerer kunnskapsgrunnlaget og hva som er godt nok?

Still spørsmål!

Mot slutten av presentasjonen understreket Christine viktigheten av å være kritisk og stille spørsmål til innholdet i planer og utredninger. Hvilke temaer er utredet? Hvilke perspektiver mangler? Hvilke verdier er med?

Arealregnskap?
Et arealregnskap kan gi oversikt over planlagte endringer i arealbruken, og det kan vise hvilket utbyggingspotensial som ligger inne i eksisterende planer.(Regjeringen).

Arealnøytralitet?
Hva innebærer egentlig arealnøytralitet? Er artsfattige områder også verdifulle? Hvem definerer hva som er verdifull natur? På nasjonalt nivå er skog blant natyrtypene som er mest truet i Norge, men i nord er det fjellområdene, etterfulgt av skog, berg og ur samt våtmark. I Troms har vi også en større andel rødlistede arter (33%) sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis.(21%).

Hvilke verdier blir med?
FNF Troms deltar i forskningsprosjektet Pathways, som utforsker lokale retninger for bærekraft og forhold til natur. Prosjektet undersøker hva bærekraftig samfunnsutvikling betyr for folk i distriktskommuner – langs ulike bærekraftsretninger. Prosjektet skal blant annet teste medvirkningsprosesser som verktøy for å samskape bærekraft lokalt.

De ulike bærekraftsbanene er utviklet i utgangspunkt i Naturpanelets rapport om naturverdier og verdsetting av natur fra 2022. Hovedbudskapene fra rapporten kan dere lese her.

Bruk av KI og maler

Som allmenn kjent kan man ikke stole blindt på KI, og man må alltid dobbeltsjekke både juridiske og faglige konklusjoner. Samtidig kan det absolutt være et nyttig verktøy i arbeidet med høringsuttalelser.

Som nevnt tidligere i denne oppsummeringen har FNF Vestfold og FNF Oslo & Akershus utviklet maler for høringsuttalelser. Disse er derimot ikke tilpasset nordnorske forhold, og inkluderer bl.a. ikke samiske interesser.

Christine poengterte at selv om man tar i bruk maler i arbeidet med høringsuttalelser, må man vurdere om ens egen stemme kommer tydelig fram og hvordan høringssvaret vil oppfattes av mottaker (kommuneadministrasjon, politikere).

Bevar deres stemme!

FNF Troms er også bevisst på viktigheten av å ikke overprofesjonalisere høringssvarene – En god høringsuttalelse handler først og fremst om å løfte frem engasjement, erfaringene og kunnskapen som finnes lokalt.

Sjekkliste

Helt avslutningsvis får vi presentert en nyttig sjekkliste:

• Har dere noen prioriteringer? Hva er målet med uttalelsen?
• Sjekkpunkter:
• Hvordan ser kunnskapsgrunnlaget ut? Er dere enige i merknadsbehandlingen?
• Er det noen verdier som er særlig viktig som ikke ser ut til å være omtalt?
• Ønsker dere møter eller mer informasjon?
• Konsekvensutredninger, planbestemmelser, innsigelser … spør en venn (F.eks. FNF-koordinator Christine)
• Kompetanse bygges over tid- i første omgang er det mer enn tilstrekkelig å si hva man mener om planen og dens innhold (du trenger ikke være jurist, biolog, kartekspert…)
• Man kan vise til at man forventer at statsforvalter påpeker formelle feil og mangler (da indikerer man at man forventer en planprosess i tråd med rettslige krav og forvaltningspraksis).
• Ikke vær redd for å løfte nye problemstillinger eller regionalt/lokalt viktige perspektiver 

---

En stor takk til Christine som holdt dette kurset for oss! Vi håper og tror at kurset var både nyttig og inspirerende for alle som deltok.

Andre relevante lenker

Bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser (Regjeringen)

Webinar – Miljøverdier i skogforvaltningen (FNF Troms)

Oppsummering fra seminarrekka i Nord-Troms: «Vindkraft, natur og friluftsliv på agendaen» (FNF Troms)

Opptak: Konferanse: Natur i nord- Septentrionis natura 16 oktober i Tromsø! (FNF Troms)

Kart over artsmangfold (hotspot-kart) (Miljødirektoratet)

Kontaktinfo

Christine Myrseth (koordinator i Forum for natur og friluftsliv Troms)
troms@FNF-nett.no

Kristin Dahl (fylkessekretær i Naturvernforbundet i Troms) kd@naturvernforbundet.no