Grytdalen og Songlieiendommen, Miljøverndepartementet avviser faglig vurdering fra Direktoratet for Naturforvaltning
Representanter fre Orkdal og Snillfjord Kommuner samt Sør Trøndelag Fylkeskommune, var i november i møte med MD og FAD om framtida til Songlia og Grytdalseiendeommen. Miljøvernminister Solhjell var i utgangspunktet negativ til utvidet vern, men lovde å sende saken over til Direktoratet for Naturforvaltning for en faglig vurdering før endeli vedtak. Dokumenter Naturvernforbundet har fått tilgang til viser at Solhjell utrolig nok har gjort et vedtak stikk i strid med Direktoratets anbefalinger.
Vedlagt følger en oppsumering av brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Miljøverndepartementet datert 10.desenber vedrørende Grytdalen og Songlia. Som det vil fremgå i annen omtale vedrørende saken , er Solhjells svar til blat annet Orkdal og Snillfjord kommuner stikk i strid med de faglige anbefalinger han har fått.
Svaret fra Direktoratet for Naturforvaltning inneholder følgende hovedpunkter:
1. 1. DN ser det som interessant å etablere eit referanseområde som ei prøveordning, i samråd med forskingsmiljø, og peiker på at ein for Grytdalen vil få mindre konfliktnivå enn mange andre stader.
2. 2. Når det gjeld spørsmålet om dimensjon på Grytdalen som referanseområde, så peiker dei på at Songlieigedomen er ein del større enn verneområdet.
3. 3. Grytdalen kan tene som referanseområde for overvaking av vatn, TOV etc. Sjølv om det er for lite til å fungere som referanseområde for storvilt, så vil det kunne fungere for mindre dyr, og då er det viktig også at andre arter, som fungerer saman med dei mindre dyra, i mattilgang, i konkurranse, predasjon m.m. med mindre dyr, heller ikkje blir påverka av menneske.
4. 4. DNi avviser at Songli/ Grytdalen er nødvendig for å kunne oppretthalda jaktkurs, og peiker på at det er slike kursområde i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og at lokal JFF kan leige jaktvald på normalt vis for å køyre slike kurs.
5. 5. Det er nødvendig at statens stiller med forskingsmiddel for å kunne utnytte eit referanseområde. (Det er vel her delar av hunden er begravet – å opprette referanseområde vil føre til behov for meir pengar i biologisk forsking.)