E6-planer er naturvandalisme

Nye Veiers massive utfylling i utløpet av Stjørdalselva er naturvandalisme.

Ellen Andersson kommenterer Nye Veiers plan for E6 mellom Ranheim og Værnes i dette innlegget som bl.a. har vært trykt i Trønder-Avisa 13. mai og i Bladet 14. mai.

Planene om å bygge firefelts motorvei mellom Trondheim og Steinkjer med 110 km/t er akkurat det vi ikke trenger for å kutte klimautslipp og få mer av transporten over på jernbane. Nå ivrer Nye Veier etter å starte byggingen fra Ranheim til Værnes. De har søkt Fylkesmannen om tillatelse til utslipp og utfylling i sjø ved Hellstranda, i utløpet av det nasjonale laksevassdraget Stjørdalselva, og ny reguleringsplan er til behandling i Stjørdal, Malvik og Trondheim.  

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker mener at veiprosjektet medfører så store negative konsekvenser for natur og miljø at søknadene må avvises. I alle fall har søknadene så vesentlige mangler at Fylkesmannen som miljømyndighet ikke kan være bekjent av å godkjenne dem.

Veiprosjektet omfatter blant annet et nytt tunnelløp gjennom Gevingåsen, en svært stor utfylling for nye veibane i våtmarksområdet mellom Billedholmen og Hellstranda samt utfylling i Stjørdalselva ved Sandfærhus. Nye Veier ønsker en mye større utfylling og nedbygging av våtmarksområdet enn det Statens Vegvesen planla i 2016. Omfanget er 26,3 dekar i godkjent reguleringsplan, mens Nye Veier nå oppgir en fylling på 50 dekar – 50 000 kvadratmeter. Tapet av våtmarksareal vil altså bli omtrent fordoblet i forhold til 2016-planen.

Våtmarksområdene rundt Trondheimsfjorden er under voldsomt press, og så mye som en tredjedel av fjæreområdene er allerede ødelagt eller forringet av ulike inngrep. Utbyggingspresset har gjort seg ikke minst gjeldende i Stjørdal. Vi mener at grensen for inngrep for lengst er overskredet og at oppgaven nå må være å ivareta disse naturområdene på en god måte.

Områdene som vil bli berørt har stor naturverdi. Gruntvannsområdene i utløpet av Stjørdalselva er et brakkvannsdelta og er viktige oppvekstområder for sjøørret, som er en truet art. Vannføringen i Stjørdalselva kan få økt hastighet grunnet innsnevringen av elveløpet som utbyggingen medfører. Det er et betydelig problem med utvasking av stein og grus i elva. Inngrep som øker vannhastigheten og bunnsenkningen kan ikke aksepteres.

I områdene er det registrert flere rødlistede arter: oter, brisling og ål samt tindvedkjuke og vårmure. Det er opplagt at en nedbygging av 50 dekar våtmarksareal vil gi negative konsekvenser for fuglelivet. I området er det både hekkende, trekkende og overvintrende fugler. Utfyllingen vil gi redusert tilgang på næring, som igjen vil øke konkurransen om å finne mat i gjenværende områder. I tillegg til arealtapet vil også den økte støyen fra veien være klart negativ for fuglelivet.

Nye Veier har ikke konkret utredet konsekvenser for verken fugl eller fisk. Redegjørelsen for avbøtende tiltak er dessuten mangelfull uten en utredning av alternative veiløsninger til en så stor utfylling.

Naturvernforbundet forventer at Fylkesmannen ikke vil godkjenne søknader som på sentrale punkter er mangelfulle og der utbygger ber om få svært frie tøyler. Nye Veier har ikke engang lagt frem noen endelig utforming av den massive fyllingen, og ønsker å ha anledning til å drive anleggsarbeid gjennom hele året. Naturvernforbundet krever at det ikke gis unntak fra Miljødirektoratets anbefaling om at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september.

Det er grunn til å frykte nedslamming på grunn av finstoff fra massene som skal deponeres og oppvirvling av bunnsedimenter under anleggsarbeidene. Plastforurensning fra sprengsteinmassene er også sannsynlig. Dette utgjør økt fare for spredning av mikroplast over et stort område. Sum plastmengder er ikke gjort rede for.

Det skal slippes ut store volum renset tunnelvann direkte til Stjørdalsfjorden, men eksakte mengder er ikke oppgitt. Det kan dreie seg om flere hundre tusen liter per døgn. Nitrogenforbindelser skal slippes urenset ut i fjorden. Det er videre fare for utslipp av vann med både svært høy og lav PH-verdi. Er det en risiko vi ønsker å ta i utløpet av en viktig lakseelv og ved en mye brukt badeplass?

Ellen Andersson

Leder Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker