Trondheim Havn reduserer omfanget av planlagt utbygging på Grønøra Vest

På et info-møte ved Orkdal Kommune 24. august redegjorde ledelsen ved Trondheim Havn for nye og reduserte planer for en utbygging på vestsida av Grønøra. Ledelsen sier også at det enda gjenstår en god del arbeid før en har planene klar på vestsida, og at man ikke på det nåværende tidspunkt kan si når oppstart vil finne sted

Trondheim Havn reduserer omfanget av planlagt utbygging på Grønøra Vest.

På informasjonsmøte i Orkdal 24. august varslet nå ledelsen ved Trondheim Havn at en reduserer den planlagte utbygginga på Grønøra Vest, og firmaet kan heller ikke tidfeste oppstart av denne delen av den planlagte havneutbygginga. En endring i planene for Grønøra Øst går blant annet ut på å etablere en mindre conteinerhavn ved utløpet av Gammelosen på Østsida. Noe som kan ferdigstilles på 2 til 3 år.

For Grønøra Vest gjenstår fremdeles en god del utredninger både på utforming og omfang. Mens det tidligere har vert et must at en måtte ha 3 kaier for å dekke behove,t er dette nå redusert til 2. Kaiområdet har dessuten fått en langsgående kvadratisk utforming, noe som reduserer inngrepene mot blant annet bebyggelsen i Råbygda. Havnebassenget reduseres betydelig, noe som gjir mindre behov for masseforflytning.

Når det gjelder naturinngrep, konsekvens og avbøtende tiltak er dette under arbeid. Det er så langt klart at en utbygging vil medføre store utfordringer for sjøørreten, som ikke som laksen bruker kort tid på å passere innløpet til Orkla, men oppholder seg relativt lenge i området ved elveutløpet.

Ellers gjenstår en god del utredninger som har konsekvens for Vestsida. En del av havnetilbudet skal fremdeles forbli i Trondheim. Dette gjelder blant annet transport av bygningsmateriell, og hurtigruta skal fremdeles ta med gods. Dessuten blir ny havn på Frøya og også Fiborgtangen i Nord-Trøndelag en del av Trondheim Havns tilbud. En avventer også hva regjeringas melding om økonomisk støtte til transport på sjø innebærer.

Utbyggingen skaper problemer for Klima og miljødepartementet.

Norske Lakseelver ved Vegard Heggem sendte 10. mars i år et brev til Klima og miljødepartementet. Her ber man om en klargjøring rundt adgangen til anvendelse av unntaksbestemmelse i beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Brevet er enda ikke besvart, og Heggem etterlyser nå et slikt svar. Det skal nå etter det departementet sier foreligge om noen uker. Kort fortalt sier lovverket at tiltak kan vurderes i nasjonale laksevassdrag, men ikke i nasjonale laksefjorder. Der ligger et enstemmin stortingsvedtak til grunn. Vi venter i spenning på svaret fra departeentet. Aner vi at saken etter hvert kommer opp til retslig vurdering?