Innlegg av Anne Marit Ligaard (leder Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker) og Per Inge Værnesbranden (leder BirdLife Stjørdal), bl.a. trykt i Bladet og på Bladets nettutgave.

I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel (KPA) er det foreslått at deler av Stormyra omdisponeres til både masseuttak og massedeponi. Kommunedirektøren påpeker selv at: «masseuttak (er) en type aktivitet som har store konsekvenser for nærområdet sitt… Slike masseuttak fører til store endringer i terrenget, og de vil være synlig i store områder. Med unntak av regulerte vegetasjonsskjermer vil all vegetasjon i området fjernes, hvilket er negativt for alle naturverdier i området. Avrenning fra masseuttak kan ha store konsekvenser for livet i nærliggende vassdrag». Merk at dette er kommunedirektørens egne ord. I forhold til massedeponi skriver direktøren dessuten at: «Det er alltid en viss risiko forbundet med å relokalisere masser. Selv masser som i utgangspunktet regnes som rene kan inneholde ting man ikke ønsker å spre til andre steder».

Det nye deponiet som tiltakshaver utrolig nok har kalt «Hell miljøpark» omfatter hele 750 dekar. Området er i dag skog og myr, og er et ganske så uberørt naturområde. Deponiene er nærliggende planområder, og ligger også ved siden av det foreslåtte området for «Smart Mobility Norway» (Hell Arena). I sum dekker disse nedbyggingsplanene ca. 2900 dekar. Dette utgjør inngrep som vil forandre Frigården fullstendig.

Kommunedirektøren innstiller på at forslaget om «Hell miljøpark» ikke tas inn i arbeidet med arealplanen, og vi oppfordrer politikerne til å gjøre samme vedtak. Det foreligger dessuten et forslag om utfylling av en ravinedal med en sidebekk til Leksa, som kommunedirektøren vil avvise og det er en vurdering også vi deler.

Alle deponiplanene på Frigården må skrinlegges av hensynet til naturverdiene og spesielt myra. Vi har flere ganger påpekt viktigheten av å bevare de myrområdene vi har, blant annet i ulike høringsuttalelser og innlegg i lokalavisene. Myra er viktig som levested for mange arter av dyr og planter. Et eksempel er at Frigården-området som er habitat for Stjørdals ansvarsart storsalamanderen, som ordfører gjennom mange år Johan Arnt Elverum, personlig signerte på at Stjørdal skal ta ekstra godt vare på. I Norge er myr det økosystemet som lagrer mest karbon per arealenhet. Myr er også viktig som flomdemper, og myr som blir ødelagt kan ikke restaureres tilbake. Kommunedirektøren skriver om Stormyra at: «Store deler av myrområdet ligger innenfor areal som allerede er omdisponert. Dersom disse områdene bygges ut i tråd med gjeldende reguleringsplan vil hele myra tørrlegges, også de delene som ligger utenfor planområdet». Det vil si at store deler av Frigårdens opprinnelige myrer allerede er ødelagte og vil bli det i framtida. Istedenfor å utvide området for deponi og fortsette ødeleggelsene, oppfordrer Naturvernforbundet og BirdLife til å bevare alt som er igjen av myrområder på Frigården.

Forslagene innebærer å sette av hundretusenvis av kvadratmeter til deponi i en av Stjørdals viktige naturperler, som har et svært rikt fugleliv. Flere rødlistearter er registrert på Stormyra og de tilgrensende områdene: vipe (kritisk truet), storspove (sterkt truet, registrert regelmessig i hekketida ved Stormyra og Frigården), hubro (sterkt truet, et offisielt funn foreligger, men det kan være funn som er skjult, området inngår trolig i hubroens jaktareal, da den hekker i nabokommunen), fiskemåke (sårbar, hekker bl.a. i Stammyrvatnet), hønsehauk (sårbar), granmeis (sårbar), grønnfink (sårbar), gulspurv (sårbar), horndykker (sårbar, hekker i Stammyrvatnet, men er også sett i Langtjønna), småspove (nær truet), gjøk (nær truet), tretåspett (nær truet) og konglebit (nær truet).

Andre interessante arter som er registrert i området er: enkeltbekkasin, skogsnipe, rugde, strandsnipe, orrfugl med orrfuglleik, storfugl, jerpe, trane, perleugle og perleuglehekking, spurveugle, kattugle og kattuglehekking, hornugle og svartspett.

Vi kan også minne om at Frigården er viktig for friluftslivet og at deponiplanene grådig forsyner seg av en ikke ubetydelig bit av området som mange kjenner som et rolig fristed for naturopplevelser.

Vi har allerede flere masseuttak og massedeponi på Stjørdal. Om det er tvingende nødvendig med mer kapasitet, mener Naturvernforbundet og BirdLife at områdene på Frigården ikke er et egnet sted. Verden står midt i en alvorlig klima- og naturmangfoldkrise. Daglig utryddes omtrent hundre arter, samtidig som antall individer innenfor de fleste ville arter er i sterk tilbakegang. Dette henger i stor grad sammen med endret arealbruk. Vi har ikke mer natur å miste. Stjørdal og Stjørdals politikere har i likhet med alle oss andre ansvar for å ta vare på den naturen vi har.