Krykkjene i Rørvik

Når fuglene flytter til byen oppstår konflikter som er vanskelige å løse

krykkjer hekker på sjøboder i RørvikAG Solem

Styret i Naturvernforbundet i Trøndelag besøkte i sommer Rørvik. Som på flere andre steder langs kysten, har krykkjekolonier slått seg ned i tettbygde strøk. Krykkjebestanden har gått kraftig ned siden 1980-tallet og står på «rødlista» over sterk truede arter. I bymiljøet skaper fuglene problemer fordi de bråker og skiter ned bygninger og kaier. Dette påvirker både trivsel, hygienen og helsen hos folk, mener mange. Men, forsøk på å flytte krykkjene gjorde vondt til verre i Rørvik.

Nærøysundet er næringsrikt og dermed et attraktivt sted for både fisk og fugl. Rådgiver Dag Roar Opdal fra Nærøysund kommune, forklarte at det er færre predatorer i byen enn ute på øyene. Det kan være én årsak til at krykkjene flytter til byen. Opdal har vært interessert i fugler lenge og har jobbet med å finne løsninger for både byen og krykkjene i en årrekke.

Nett over fuglefjellet

Den første konflikten mellom fugl og folk oppstod da innbyggere og båtfolk ble lei av bråk og skit fra et fugleberg ved havna. På den tiden var krykkjene jaktbare og 80 krykkjer ble skutt. Et nett over berget hinder krykkjene i å hekke. Fuglekyndige folk advarte og mente krykkjene da bare ville flytte lengre inn i byen. Og det viste seg at de fikk rett.

Representanter fra naturvernforbundet til venstre, lytter til Dag Roar Opdals beskrivelse av utviklingen og tiltakene som er gjort.

-Det ser ut til at krykkjene har en forkjærlighet for bevaringsverdige, offentlige bygg, sier Opdal.

Han viser oss den ærverdige Berggården i sentrum, som er blitt hjem for en økende koloni krykkjer. Denne verneverdige bygningen fikk skader da de fleste vinduskarmer og taket ble brukt som hekkeplass. Kommunene har i samarbeid med NINA prøvd flere alternativer for å hindre ødeleggelse av bygg. Det er blant annet satt opp «krykkjehotell» – konstruksjoner som er egnet som hekkeplass. Disse blir til en viss grad benyttet, men også gamle brygger og sjøboder ser ut til å være populære.

I motsetning til andre måker, er ikke krykkjene aggressive mot mennesker og gjør ikke direkte angrep.

Taket på Berggården i Rørvik er en populær hekkeplass. Vi ser tydelig flere som hekker der det ikke er lagt ut nett. Over vinduene er det satt opp skråbrett for å forhindre at det bygges reir der.

Ulike lover står mot hverandre

Utfordringen for kommunen kommer av at to lovverk står mot hverandre. Viltlovens §3 (om fredning) gjør at kommunen blir bøtelagt om fuglene dør eller skades av tiltak. På den andre siden mener kommunelegen at folks helse kan stå på spill om støy på over 90 desibel og døgngjennomsnitt på 55 desibel fortsetter.

Når det er konflikter mellom mennesker og natur, vinner som oftest menneskene. Krykkjene har heldigvis et rettsvern som fungerer, men det løser ikke problemene. Å finne løsningen krever samarbeid og kunnskap.

På 1980-tallet var det hindretusener av krykkjer, med store kolonier på Runde og Sør-Gjæslingan. Hvorfor krykkjene flytter til tettbygde strøk er ikke fullt ut beskrevet eller forklart. NINA er i ferd med å skaffe seg mer informasjon for å kunne forvalte bestanden bedre.

Les mer i disse to eksterne artikler om krykkjene i Rørvik

https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=319

https://www.nrk.no/trondelag/krykkja-sterkt-truet-_-biologer-er-bekymret-1.13578720