Nidelvstien – en dårlig idé.
En sammenhengende sti fra Hyttfossen i Klæbu til Nedre Leirfoss kan høres ut som en god idé – inntil de store negative naturkonsekvensene åpenbarer seg. Slike landskap må bevares, ikke bygges ut
Nidelv-korridoren er en svært viktig økologisk korridor med variert landskap, med store innslag av uberørte ravinedaler med ekstra sårbare biotoper. Slike landskap må bevares, ikke bygges ut.
Naturvernforbundet har levert en høringsuttalelse om en foreslått sammenhengende Nidelvsti med universell utforming, som var tenkt utbygd helt fra Hyttfossen, nær Selbusjøen, til Nedre Leirfoss. Oppsummert trekker vi fram disse innvendingene mot forslaget:
1. Stor negativ effekt på områder med spesielt rik natur
Det er flere stier langs elva, men det er gode grunner til at de ikke er sammenhengende. Disse områdene er svært lite tilgjengelige og det vil krever store inngrep for å etablere stier der. Ikke overraskende er det i disse områdene vi finner spesielt rikt dyre-, fugle- og planteliv.
Det er ikke bare arealtapet i seg selv som er alvorlig, men oppstykking av det som i dag er sammenhengende områder med svært lite menneskelig aktivitet. Tap av areal og oppstykking av habitater er den viktigste årsaken til at arter forsvinner. Flere av ravinedalene langs Nidelva er eneste, eller en av ytterst få habitat i vår region for en rekke arter. Det er ingen reelle kompenserende tiltak som kan erstatte den tapte naturen.
2. I strid med overordnede mål og prinsipper
Vi har lært mye om naturtap-krisen siden idéen om denne stien ble lansert. En «morgengave» i forbindelse med kommunesammenslåing, kan ikke prioriteres høyere enn globale, nasjonal og lokale mål om å bevare viktig natur.
Trondheim kommune har vedtatt mål om å bevare natur og restaurere natur, som i kommuneplanens samfunnsdel: «Legge større vekt på å stanse tap av naturen i alle kommunens beslutninger», «Verne og styrke naturmangfold og økosystemer, gjennom tilbakeføring, skjøtsel og restaurering» og Bevare og sikre landbruks- og naturområder gjennom en arealnøytral byutvikling der vi fortetter eksisterende byggeområder».
Der er lagt fram vurdering av virkninger på naturmangfold, er denne mangelfull og gir ikke det fullstendige bildet av konsekvensene. Kartlegginga ble gjort i en kort periode i mai, og gir bare et øyeblikksbilde. En seriøs kartlegging hadde dekket alle sesonger og alle typer natur og arter. Kunnskapsgrunnlaget er ikke godt nok.
3. Store uavklarte målkonflikter
Det er satt opp tre mål som er i strid med hverandre; ta mest mulig vare på naturen, gjøre stien mest mulig universell utformet og å bedre folkehelsa. Hvordan disse hensynene skal avveies mot hverandre, framgår ikke. I tillegg kommer et økonomiske aspekt. Det foreslås regulert en bredere trasé enn det som skal bygges, for at traséen skal «optimaliseres» underveis. Hva som skal optimaliseres; beholde natur, universell utforming, folkehelse eller økonomi/effektiv utbygging, er ikke klart. Erfaring tilsier at hensynet til naturen ikke vil bli førende. At forslaget i det hele tatt legges frem, viser at hensynet til natur ikke er gitt tilstrekkelig verdi. Vi tviler dessuten på at utførende ledd har kompetanse til å vurdere hva som er beste økologiske løsning.
En gjennomgående sti som er universelt utformet i den foreslåtte traséen vil tiltrekke seg (minst) to målgrupper, med ulike ønsker og behov. Saken legges fra som forslag til en tursti, underforstått – for gående. Utformingen vil gjøre stien meget attraktiv for syklende. Naturvernforbundet er redd for at vi flytter konflikten mellom fotgjengere og syklister fra byen og ut i marka. Resultatet vil være krav om ytterligere utvidelser og tilrettelegging for hver av målgruppene, med ytterligere naturinngrep som resultat.
Før målprioriteringen er avklart, kan ikke dette kalles en detaljregulering. Hvem som skal gjøre disse avveiingene og på hvilke grunnlag, er høyst uklart.
Dagens plan vil ikke være et reelt grunnlag for å innhente pris på arbeidet, fordi det ikke foreligger en tydelig beskrivelse.
Naturvernforbundet er ikke imot at det anlegges en sykkelsti fra Klæbu til sentrum, men ser ingen grunn til at den skal anlegges langs Nidelva.
4. Folkehelsen kan ivaretas uten å ødelegge viktig natur
Hovedbegrunnelsen for å anlegge en sammenhengende sti, synes å være hensynet til folkehelsa ved at stien potensielt kan få flere til å gå tur. Vi kan ikke se at den valgte traséen, standard eller at den skal være sammenhengende, er avgjørende for folkehelse-effekten. En sammenhengende sti kan anlegges i andre traséer. Det er heller ingen dokumentasjon på at stien må være to mil lang for å oppnå effekt.
Gjennom pilegrimsledene er det allerede etablert lange turdrag.
Vi minner om folkehelseverdien av å oppleve naturen slik den er, og at jo mer en sti «tilrettelegges», jo mindre blir naturopplevelsen og helseeffektene, spesielt for den psykiske helsen.
Naturvernforbundet mener forslaget om en sammenhengende sti må trekkes. Nytten for folkehelse er ikke dokumentert å overgå det varige naturtapet inngrepet forårsaker.
Her kan du lese hele høringsuttalelsen
Trondheim kommunes informasjon: «Nidelvkorridoren er et svært viktig naturområde med stor variasjon i plante- og dyreliv, et kjerneområde for biologisk mangfold som bør bevares.»