Kritikkverdig hogst i Trøndelag
Det hogges mye skog i Trøndelag og Naturvernforbundet er bekymret for hva disse hogstene gjør med naturmiljøet. Mange av hogstene fører til store endringer i skogens økosystem, tap av naturmangfold og redusert karbonlager som gjør det vanskeligere å nå klimamålene.
Norge har som nasjonalt mål at skogen skal ha god økologisk tilstand, og skogloven med forskrift om bærekraftig skogbruk skal sikre at vi oppnår dette. Bærekraftforskriften pålegger skogeieren å sørge for at viktige livsmiljøer og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Norsk PEFC Skogstandard. Dessverre ser vi mange klare brudd på forskriftene.
Svært mye av den produktive skogen er i dag et resultat av flatehogst og planting fra 1945 og fram til i deg, og det er begrenset med fleraldret og variert naturskog igjen. Av hensyn til klima og naturmangfold mener Naturvernforbundet at andelen hogst av utvalgte trær, plukkhogst, må økes. Det gjelder særlig i naturskog, som både har et stort naturmangfold og et stort karbonlager. Opptil 80 % av karbonlageret ligger faktisk under bakken. Den eldste naturskogen har et særlig stort biologisk mangfold med mange arter som er avhengige av stabile forhold og derfor tåler hogst svært dårlig. Vern av den eldste naturskogen og skånsom drift i skog som ikke er flatehogd før er viktige tiltak for å ta vare på både naturmangfoldet og karbonlageret.
I høst har vi sett flere eksempler på stygge hogster. Hogst i kartlagte områder med spesielt verdifull skognatur, såkalte nøkkelbiotoper, anses som et særlig alvorlig brudd på PEFC-standarden. Vi har observert hogst i flere slike biotoper i Trøndelag. Ellers har vi sett blant annet manglende kantsone langs bekker og elver, omfattende kjøreskader med dype kjørespor, myrer som er kjørt i stykker og endret til store gjørmedammer, store felt med alt for få trær og treklynger, manglende hensyn til tiurleik, hogst i hekkesesongen og hogst av rovfugllokalitet. På mange hogstflater har det før stått en variert naturskog. Vi har besøkt noen få lokaliteter, men er bekymret for at forholdene ligner disse også andre steder.
Hogst i nøkkelbiotoper
Nøkkelbiotoper er områder med spesielt verdifull skogsnatur, og hogsten skal ta spesielt hensyn til dem.
Skoglovens bærekraftforskrift sier:
«Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Norsk PEFC Skogstandard.»
PEFC standarden sier:
«Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som ikke forringer, eller som forbedrer, forholdene for det biologiske mangfoldet.»
Hogst i nøkkelbiotoper anses som et særlig alvorlig brudd på PEFC-standarden.
Manglende eller for smal kantsone langs elver og bekker
Skoglovens bærekraftforskrift sier:
«Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark skal kantsonen sin økologiske funksjon tas vare på.»
Vannressurslovens §11 sier:
«Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.»
PEFC standarden sier at:
«Det skal bevares eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring»
Hogstfelt uten eller med svært lite trær
Skoglovens bærekraftforskrift sier at:
«Ved hogst skal det settes igjen minst 5 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, helst i grupper. Livsløpstrærne skal primært velges blant de eldste trærne.»
«Hogster skal tilpasses landskapet. Der forholdene biologisk, økonomisk og teknisk ligger til rette for det skal det brukes lukkete hogster (=plukkhogst), dersom en kan oppnå god stabilitet for gjenstående trær og tilfredsstillende forynging på voksestedet.»
PEFC-standarden sier:
«Det skal settes igjen trær av ulike treslag, helst i grupper, og minst ti trær pr. hektar.»
«I grandominert skog skal lukket hogst brukes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det. Grandominert skog forynges imidlertid normalt med flatehogst og planting, da dette vanligvis vil gi best økonomi og høyest skogproduksjon.»
Kjørespor
Skoglovens bærekraftforskrift sier generelt at det skal tas nødvendig hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier. Videre sier den:
«Kjøreskader etter skogbrukstiltak må utbedres så snart som mulig etter avsluttet drift, slik at det ikke oppstår unødig hindring for ferdsel i vanlig brukte stier, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp.»
PEFC-standarden sier:
«Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende, som vanskeliggjør ferdsel og som kan forårsake vannavrenning og erosjon.»
«I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark»
«Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen.»
Kjøring i myr
Skoglovens bærekraftforskrift sier generelt at det skal tas nødvendig hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier.
PEFC-standarden sier:
«Det skal ved skogbehandling legges vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til alle myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjonen er særlig viktig. Det er ikke krav om tilpasninger av hogstform for myrer og sumpskoger mindre enn 2 dekar.»
«I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark»